Foreldrekurs i Bergen

Bydelen Laksevåg i Bergen innfører dette skoleåret et nytt foreldreveiledningsprogram for førsteklasseforeldre - nettopp for å forebygge langvarige og kostbare «problembarn».

Konseptet kalles «The Community Parent Education Program» (COPE).

COPE-programmet ble utarbeidet av en kanadisk professor, og har blitt brukt med gode, dokumenterte resultater i Sverige siden 1997. Opprinnelig ble kurset tilbudt familier med barn med atferdsvansker.

- Dette er tenkt som et forebyggende tiltak, men gir også mulighet til å fange opp familier som sliter med store utfordringer, sier Kari Nordeide, leder for prosjektet.

- Vi vil hjelpe foreldre til å takle hverdagsproblemer. De skal få verktøy og teknikker som vil hjelpe dem i samspill med barna, og ikke minst mulighet til å lære av hverandre.

Negativ spiral

Problemstillinger som hvordan takle barn som nekter å legge seg, som ikke vil gå på skolen om ikke de får lov å se fjernsyn først, er typiske hverdagsutfordringer de skal diskutere på kurset.

Nordeide har stor tro på at dette vil virke forebyggende.

- Vi vil jobbe med samspillet mellom barn og foreldre. Et barn med et vanskelig atferdsmønster får negative tilbakemeldinger fra foreldre, lærere og jevnaldrende. Det blir en negativ spiral som forsterker den problematiske atferden, utdyper Nordeide.

COPE fokuserer på positiv oppmerksomhet, som skal gi et bedre samspill.

MOLA-stiftelsen (Meningsfull Oppvekst i Laksevåg bydel) står bak innføringen av COPE-kursene. Bergen kommune støtter det såkalte COPE-prosjektet med 900.000 kroner. Håpet er at man med dette vil spare dyre utgifter på å behandle atferdsvansker i fremtiden.

- Foreldre er ikke objektive

Hvorfor spriket er så stort mellom foreldre og læreres oppfatning av hvilke barn som har atferdsvansker, tror Nordeide kan ha sammenheng med at barn møter ulike krav i ulike situasjoner.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

- Vi foreldre er ikke alltid så objektive når det gjelder våre egne barn og hvordan de oppfører seg. For noen barn er det enklere å forholde seg til en voksen i en-til-en-situasjoner, enn i en klasseromssituasjon, sier Nordeide.

Det er barnepsykolog Linda Munkvold enig i.

- Foreldre kan oppleve at «Lise» krangler mye og har atferdsvansker hjemme, mens læreren ser at hun sliter med å få venner, er hyperaktiv og har dårlig konsentrasjon . Læreren vil da oppfatte Lises vansker annerledes enn foreldrene, forklarer hun.

Det kan være vanskelig å vurdere om såkalt problematferd hos barn skyldes en dysfunksjon i barnet, eller at barnet har kommet inn i et negativt samspill med foreldre eller en lærer, eller jevnaldrende i klassen.

Et gutteproblem

Atferdsvansker er en typisk guttediagnose, og de har ofte en ADHD-diagnose i tillegg.

Årsaken kan være at gutter har dårligere utviklet impulskontroll og verbale og sosiale ferdigheter, og et vanskeligere temperament enn jenter. Det gjør at risikoen for å utvikle atferdsvansker er større, forklarer psykologen.

- I tillegg er gutter eksponert for en rekke andre risikofaktorer, som overdreven streng disiplin. Foreldre tyr oftere til vold mot gutter, og mens jenter raskt blir korrigert for utagerende oppførsel, godtar vi mer av dette hos gutter - noe som kan være starten på å utvikle atferdsvansker.