12 tips til den gode stemor

- Mange har i utgangspunktet et sterkt ønske om å være den perfekte bonusmamma, forteller Bente Ramholt, psykolog med familieterapi som spesialfelt, til Kamille Kids.

De går gjerne ut med 100 prosent engasjement, men tar ikke alltid høyde for utfordringene som dukker opp underveis.

Når hverdagen setter inn, og man stadig vekk må tåle å høre at «du er ikke mamma'n min» og «jeg skulle ønske pappa ikke var glad i deg», er det mange som mister motet etter hvert.

Usikre, sinte barn kan by på mye gift formidlet med et karakteristisk, direkte språk.

Gjennom jobben har Ramholt møtt mange bonusmødre som føler at rollen har vokst dem over hodet.

Det finnes dessverre ikke noen fasit på hvordan man best fyller bonusmammarollen,

Alliert eller trussel?

En av de vanligste fallgruvene for bonusmødre er biologiske mødre på krigsstien.

Hun kan føle sjalusi, misunnelse og uvilje. Kanskje har hun et markeringsbehov i forhold til den nye kvinnen i eksens liv, for naturlig nok er hun redd for å miste plassen i barnets hjerte.

I sin desperasjon etter å klamre seg fast til mammatronen, kan hun faktisk både si og gjøre ting som ikke nødvendigvis er til barnets beste.

Som bonusmamma gjelder det å reagere voksent.

Arvet venninnens barn

- Èn av dem har jeg født, og èn av dem har jeg fått.

Forsøk å sette deg inn i hennes situasjon, se saken fra hennes ståsted før du spontanreagerer.

Klarer du å møte den biologiske mammaen med raushet og en klar beskjed om at du ikke er ute etter å fryse henne ut, så har du uendelig mye å vinne med tanke på barnets trygghet og tilpasningsevne.

Dumsnill pappa

En annen vanlig utfordring for bonusmødre er når barnets far føler dårlig samvittighet overfor barnet fordi han og barnets mor ikke klarte å holde sammen.

Han synes synd på barnet og kan ha en tendens til overkompensering; det vil si at han bøyer seg for langt for å komme barnet i møte på alle plan, slik at barnet blir den som setter premissene.

Dette skaper ubalanse også i forholdet til bonusmoren, som må se på at det ikke er de voksne som er de trygge autoritetene, men at tilværelsen styres av et barn.

Da krever det nesten et overmenneske for å kunne kommunisere konstruktivt og unngå konflikter. Og dette overmennesket, ja, det er bonusmammaen!

Finslipt rettferdighetssans

Sist, men ikke minst, er det et potensielt minefeltet hvis man som bonusforelder har egne barn fra et tidligere forhold.

Da gjelder det å være rustet med en finslipt rettferdighetssans, slik at barna ikke føler seg forskjellsbehandlet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Barn kan være raskt ute med å skape konfrontasjoner dersom de føler at de får færre godord, smil eller ros enn bonusmammaens biologiske barn.

Rollen som bonusmamma er altså sammensatt, aldri forutsigbar, og det er vanlig å bruke litt tid på å finne sin egen tilnærming. Underveis kan det være nyttig å ha noen å snakke med som ikke er direkte involvert i familien.

Noen å lufte frustrasjonene for. For det er ikke så enkelt: Ikke skal man være forelder, man skal ikke være for snill og i hvert fall ikke for streng.

Hvordan går man så fram?

Gudskjelov finnes det noen tips å ta med seg på veien (se nedenfor), som for øvrig blir til mens man går.

Det viktigste er nok likevel å gi seg selv tid til å bli ordentlig kjent.

Ikke nødvendigvis i rollene som bonusmor og bonusbarn, men som ekte, nyanserte personer.

12 kjøreregler fra psykologen

1. Bonusmor og far bør være et team som er enige om grensesetting i deres felles hjem.

2. Bruk tid på å klargjøre forventninger til barneoppdragelse, samt rolleavklaring før situasjonen er der.

3. Bruk mye tid på bli kjent-fasen for bonusmor og barn.