Skal du si det hvis du har vært utro? Eksperten er ikke i tvil

Utroskap i et parforhold er et stort tillitsbrudd, som kan ha store konsekvenser. Likevel har knapt hver fjerde danske mann og knapt hver åttende kvinne vært utro mot sin partner. Det viste en av verdens største undersøkelser av seksualitet og helse, Sexus.

Men skal man si det til sin partner, hvis man har kysset med en annen i et øyeblikks beruselse - og i så fall hvorfor?

De spørsmålene har forvandlet redaksjonen til en mindre utgave av 'Sara og monopolet', hvor noen mener at de absolutt ikke vil vite det, hvis det er en engangsforeteelse, og andre vil ikke kunne leve med å ikke fortelle det. Vi har derfor kontaktet parterapeut og sexolog Ditte Winkel for å få hennes svar på når man skal si det - eller om man skal la være.

Ifølge henne er det ikke en hel kampklar tre-trinns-rakett som man kan følge hvis man har vært utro eller har vært utsatt for utroskap. Det er veldig individuelt hvordan vi reagerer.

Enten det er et kyss på et julebord eller en lengre affære, så sier Ditte Winkels erfaring henne at hun aldri kan forutsi hva som er utilgivelig for den enkelte.

– Jeg kan ha par hvor den ene forteller at vedkommende har vært utro hver eneste torsdag med en ny mann de siste åtte årene, hvor partneren ender opp med å tilgi kvinnen. Andre ganger kan det komme et par, hvor vedkommende var utro en enkelt gang på et julebord for fem år siden, og de ender med å bli skilt fordi de ikke kan reparere det tillitsbruddet. Det er jo interessant hvordan noen som umiddelbart ser langt mer fornærmet ut, kan ende med å tilgi, og noe som virker som småting, kan bli så avgjørende at de må gå fra hverandre, men det er så individuelt fra person til person hva man er i stand til å tilgi, sier Ditte Winkel.

Naiv holdning til parforholdet

Hun anbefaler at vi i våre forhold skal ha en helt spesiell samtale - lenge før et sidesprang potensielt kan finne sted.

– Det er superinteressant hvordan vi konsekvent har en forutinntatt holdning til at når vi går inn i et parforhold, er vi selvfølgelig monogame. De fleste par snakker ikke engang om det, fordi det bare er en selvfølge. Vi antar at når du og jeg offentliggjør at vi er par, så er alle andre per default sortert bort, sier Ditte Winkel, og fortsetter:

– Vi kan derfor akseptere premisset om at vi ikke kommer til å gå gjennom et helt liv uten også å bli tiltrukket av andre mennesker. Omvendt har vi skylapper på, som betyr at det selvfølgelig ikke kommer til å skje for oss.

Men det er en naiv, irrasjonell holdning å ha til parforholdet, understreker Ditte Winkel.

– Vi lever i en dynamisk verden, hvor vi selvfølgelig kommer til å møte andre mennesker som vi vil synes er spennende. Og er det greit at man forteller det til partneren sin? Er det greit at man kommer hjem fra en lang arbeidsdag eller et spennende forretningsmøte og sier, «wow, så intenst vedkommendes blikk var da vi så på hverandre over møtebordet», eller «du skulle sett hvor god kjemi vi hadde da vi satt nede i kantinen etterpå»?

Hvis det var opp til Ditte Winkel, skal vi sette ord på det overfor hverandre om vi er et par som kan snakke høyt om slike ting med hverandre. At vår relasjon er trygg nok til at vi kan erkjenne at det kommer til å være en forutsetning i livet at vi tiltrekkes av andre, og det har vi en toleranse for.

– Det er en trygghet som skal springe ut fra at hvis man på julebordet har kommet til å kysse en kollega, eller at man i sin rus har kommet til å bli med en fremmed hjem, så har vi allerede noen kommunikative evner for hva vår relasjon vil kunne bære. Det vil selvfølgelig bety frustrasjon og skuffelse, men det kan bygges bro sånn at det kan oppstå en forståelse for hvorfor kysset har oppstått. En slik diskusjon er et spennende sted å starte som par, sier Ditte Winkel.

Den samtalen kunne for eksempel starte over et glass rødvin en kveld, hvor du spør partneren din om han vil vite det, hvis det skulle skje? En slik samtale er heller ikke så farlig, fordi det ikke er noe å tilstå. Dere er bare nysgjerrige på hvor dere faktisk står i dette.

– Det vil være bra hvis dere, før noe skjer, har tatt en prat om hva dere kan være åpne om i forholdet deres. Hvis du så opplever noe - det kan være en flørt eller å føle seg sett av en annen, kan du bruke det aktivt i din relasjon til å si at du savner at partneren din er mer interessert i hva du gjør i hverdagen din. På den måten kan dere forbedre forholdet deres, så du ikke trenger å finne den bekreftelsen eller interessen et annet sted.

Lykkelige par er også utro

Diskusjonen her på kontoret i forhold til utroskap handler også om man vil vite det hvis partneren 'bare' har kommet til å kysse litt en enkelt gang, for skaper det ikke mer oppstyr og sårbarhet enn å leve i 'lykkelig' uvitenhet?

– Det kan selvfølgelig være en bagatellgrense for hvor mye vi skal si til hverandre. Men jeg synes at det er et større spørsmål her, for hvorfor vil du ikke si noe? Hvorfor tør du ikke fortelle det til partneren din? Det skal du spørre deg selv om. Og det vil selvfølgelig være fordi det vil gjøre den andre lei seg. Det vil jo være en umiddelbar respons. Men hvis vi ikke har den tryggheten mellom oss, er det da kanskje noe vi vil kunne finne? Er det noe som må repareres, eller noe i vår relasjon som vi har en blind vinkel på, siden sidespranget kunne oppstå? spør Ditte Winkel og understreker at det er en myte at det kun er ulykkelige mennesker som er utro. 

Du kan ikke skalere lykke, og du kan godt ha en partner som du elsker over alt på jorden, og som du aldri vil ønske å bli skilt fra og fortsatt være utro.

– Grunnen til at du ikke har lyst til å fortelle det, uansett om det er kyss eller fullbyrdet samleie, er angsten for å miste. Du er jo dritredd for at den andre rett og slett trekker ut pluggen på ekteskapet eller forholdet deres.

Men vil du ikke gjerne at partneren din reflekterer over hvorfor han har kysset en annen? spør Ditte Winkel. Det skulle jo helst ikke bli en vane at hver gang partneren din er full, kysser han med en annen.

– Alle vil gjerne at partneren gjør selvransakelsesarbeidet om hva utroskapen kan være et symptom på. Hvorfor ble det så fristende at han eller hun rett og slett ikke kunne si nei? Det er bedre at vi sammen snakker om det er noe i forholdet vårt som må rettes opp, eller som vi mangler, siden det kan ende i den situasjonen, sier Ditte Winkel.

Hemmeligheten sårer mest

Ditte Winkel erfarer gjennom sitt arbeid som parterapeut at det sjelden er selve handlingen som sårer den andre mest, derimot er det oftest hemmeligheten. At de har levd et hemmelig liv, eller at det er en historie som den andre ikke har blitt invitert inn i.

– Hvis du selv finner ut av utroskapen i etterkant, er det ofte mer sårende enn selve handlingen som er blitt begått. De fleste kan godt tilgi et kyss, eller tilgi en kopp kaffe som plutselig ble til et glass vin, som så plutselig ble til ... Det gjør veldig vondt, men det gjør mer vondt at det er blitt holdt hemmelig, sier Ditte Winkel, og fortsetter:

– Jeg kan rett og slett ikke understreke det nok; det er så ødeleggende for et parforhold eller et ekteskap hvis vedkommende selv må finne ut av det. For hva har du ellers fortiet for meg? Hva har du ellers løyet om? Hvordan har du ellers bedratt meg? Og å skulle reparere det tillitsbruddet i etterkant er vesentlig vanskeligere enn hvis du selv har sagt det, fordi da kan din partner i det minste ha en smule tillit til at du er et sannferdig menneske.

Og så har Ditte Winkel et siste tankevekkende råd.

– Hvis dere har samtalen, og du sier til din partner at hvis vedkommende er utro, vil det aldri kunne tilgis, og du vil forlate ham eller henne med det samme. Da skal du bare vite at hvis din partner er utro, kommer han sannsynligvis aldri til å fortelle deg det. Du har der sabotert muligheten for å få vite sannheten, for da tør de aldri krype til korset hvis det skjedde. Og da er det helt sikkert at du kan komme til å leve noen år eller potensielt hele livet med en hemmelighet mellom dere. Og det kommer helt sikkert til å gjøre vondt hvis du selv finner ut av det senere.