«Ribba brenner!» En ærlig guide til julen

Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger.

Å nei – nå igjen! Julen er her, med alt den bringer av forventninger, stress og små katastrofer. 

Juletrebelysningen ligger i en eneste gigantisk floke som tar timer å få opp, diskusjonene om hvor man skal feire juleaften, hvem man skal være sammen med og hvem som skal «styre» bordplasseringen starter umiddelbart. 

Svoren nekter å bli sprø, mandelpotetene koker ihjel, og rosenkålen forblir hard. For mange blir desember en blanding av latter, tårer og total kaos. 

Her får du historiene, kaoset og rådene som kan hjelpe deg å overleve høytiden – med både hjertet og humoren i behold.

Når julekaoset inntar huset

Desember skal være måneden med lyslenker, julemusikk og forventning om varme og fellesskap. Overalt bombarderes vi med glansbilder av den perfekte julen: smilende familier, nystekte pepperkaker, gløgg som bobler i kopper, og barn som åpner gaver med store øyne fulle av begeistring. 

Virkeligheten? Den er ofte langt mer kaotisk, hysterisk og uforutsigbar enn idyllen på TV og sosiale medier gir inntrykk av.

Og så står du der, midt i det hele. Juletrebelysningen i en eneste stor floke som kunne fått selv de mest tålmodige til å rive seg i håret, og diskusjonene starter før du rekker å si «gløgg»: Hvor skal vi feire juleaften? Hvem skal vi være sammen med? Og hvem i alle dager skal få bestemme bordplasseringen? 

Deretter kommer den klassiske evige kampen: Ribbe eller pinnekjøtt? Saftig eller sprø svor? Barn og ungdom stirrer på gavene sine med misfornøyde blikk, mumler «Er dette alt?» eller «Jeg fikk ikke akkurat det jeg ønsket meg!», og du kjenner hvordan tålmodigheten begynner å riste i takt med lyslenkene som henger skrått fra taket.

Når alt endelig er på plass, nekter svoren å bli sprø, mandelpotetene koker seg til uigenkjennelig grøt, og rosenkålen smaker som små grønne steiner som nekter å gi etter. 

Bonusfamilier prøver febrilsk å koordinere hvem som skal være hvor, svigerforeldre dukker opp med velmente – men likevel katastrofalt uventede – råd, og kjøkkenet ser ut som en slagmark etter pepperkakebaking på speed. 

Alt mens du forsøker å holde smilet oppe, mens du tenker at nissen må ha gått seg vill et sted i gangen – kanskje sammen med et par bortkomne julekuler og et batteri lys som nekter å virke.

Les også: Gravid kvinne gråt av skam. Fødselslegen har klar beskjed

Når forventningene blir for store 

For noen blir julen ekstra tung. Forventningen om at alt skal være kos og magi kan føles som en uoppnåelig standard. Noen forsøker å lage den perfekte adventskalenderen, pynte huset til det skinner som et kjøpesenter, eller bake sju slag – og når alt er ferdig, sitter man tilbake med følelsen av å ha løpt et maraton i høye hæler uten pauser. 

Andre gruer seg til å tilbringe høytiden med familie de egentlig har lite kontakt med resten av året, eller med folk som alltid tar kontroll over bordplasseringen, hvilke julesanger som spilles og hvem som får den største porsjonen med dessert.

Og så har vi barna og ungdommene som ser på gavene med et kritisk blikk, og gavene som er feil blir en liten krise i deres verden. 

Den nye genseren er stygg eller såååå 2022, boka for kjedelig, og spillet helt ubrukelig. Du prøver å smile mens du innerst inne lurer på om dette er takken for alt du har gjort hele året. Julen er med ett ikke bare kaos for de voksne – men et strategisk slagfelt hvor hver gave, hver tallerken og hver lyslenke har sin egen dramaturgi.

Les også: Tegnene på at dere er «curlingforeldre»

Når savn møter kaos

 Julen kan også bli et speil for savn og ensomhet. Den første jula uten noen man elsker kan gjøre selv de mest dekorative lysene til en påminnelse om alt som mangler. 

Lukten av pepperkaker, gløgg og røkelse kan gjøre ekstra vondt når stemmen man savner ikke er der til å synge med, eller når en hånd som pleide å klemmes nå ikke finnes. Stolene rundt bordet er færre, latteren litt tynnere, og minnene om tidligere juler kommer med både varme og smerte. Det kan være tårer og latter i samme øyeblikk, og det er helt normalt.

Samtidig finnes det rom for humor. For de som elsker julen, kan alt bli litt for mye. Julemusikk som starter i november, lyslenker som får huset til å se ut som et senter på speed, og pepperkakebaking som ender i melkrig og kakedeig i sofaen – vi kjenner kaoset. 

Clark Griswold i «Hjelp, det er juleferie» ville stått målløs, men vi kan trekke på smilebåndet og nikke: ja, dette er julen. Den er aldri perfekt, og det er en del av moroa.

Sosiale medier og «perfekte» familier Instagram og Facebook gjør ikke saken bedre. Smilende familier, nydekte bord og perfekt pynt kan treffe som en vegg og få egen dag til å føles enda mer kaotisk og utilstrekkelig. 

Ensomhet handler ikke bare om å være alene – det handler om ikke å bli sett, inkludert eller forstått. Du kan føle deg ensom selv blant folk du elsker, og julen kan forsterke denne følelsen. 

Les også (+): Min datter hilser ikke på meg mer når vi møtes. Bør jeg gjenoppta kontakten med henne?

Når alt man ser er glansbilder av vellykkede familier, kan det føles som om livet mangler noe man ikke får tilbake – et savn, et nærvær, et familiemedlem som ikke lenger er der.

Dette er mine råd til hvordan man skal «overleve» julen – på ordentlig

• Senk forventningene: Ikke alt trenger å være perfekt. Kvalitetstid med dem du elsker trumfer pynt og orden.
• Tillat følelsene: Savn, tårer, latter, irritasjon og glede kan eksistere samtidig. Det er helt normalt.
• Snakk med noen: Del følelsene dine med venner eller familie som lytter uten å dømme.
• Gi deg selv små gleder: Kakao, julefilm-maraton, en ekstra lang dusj eller en rolig tur ut.
• Hjelp andre: Et besøk eller en telefon til noen som er alene kan gjøre underverker.
• Ta pauser: Stress og forventninger kan vente – pust med magen, sett deg ned, og gi deg selv et øyeblikk.

Julen kommer uansett. Tak og vegger kan forbli uvasket, treet kan være ujevnt og stå skjevere enn tårnet i Pisa. Julekakene kan være tre eller syv sorter og attpåtil dønn ultraprossererte og kjøpt på Coop – og det går helt fint. 

La kaoset være, la følelsene være, og husk at julen også kan romme minner og nærvær for dem som ikke lenger er her. Det kan være tårer, latter og alt i mellom – og det er helt naturlig.

Kjære deg: pust med magen, la lysene blinke tilfeldig, og husk at en jul som er litt annerledes også kan bli magisk på sin egen måte.