Raphael Poirée: - Jeg var ingen god far
Åpenhjertig Raphael Poirée (41) forteller om oppveksten uten en farsfigur og hvordan han selv var en egoistisk far.
(SIDE2): - Faren min forlot oss da jeg var fem år og gjennom hele barndommen var jeg mye sint, sier tidligere skiskytter, Raphael Poirée til Side2.
Har tatt tid å forsone seg
Han har åtte VM-gull bak seg og allerede som 19-åring vant han sin første gullmedalje.
Nå har han ingen problemer med å snakke om den brokete oppveksten og sviket han følte da faren dro, men det har tatt tid.
På seminaret arrangert av Mediamenn og ComeOn! snakker han ivrig om både oppturer og nedturer i livet, og hvordan han endelig føler at han har funnet seg selv.
- Endelig har jeg funnet meg selv, men det har tatt tid å skjønne meg selv og hvorfor jeg har vært så sint. Jeg visste rett og slett ikke hvorfor eller hvordan jeg skulle få det ut, forteller han til Side2.
Bodde fire år hos mormor
Da Raphael var fem år forsvant faren ut av hans liv. Han hadde to søstre, en bror, og en mor som jobbet mye.
- Jeg var for det meste hos mormor og i fire år bodde jeg også hos henne. Vi flyttet også mye rundt for vi hadde dårlig økonomi og måtte flytte dit det var jobb å få. Jeg følte meg sveket av både mamma og pappa og var en stille og sjenert gutt. Jeg var liksom ikke frempå som andre gutter.
Da familien flyttet til La Chapelle en Vercors var Raphael 11 år, og han ble med i et idrettslag som drev med skiskyting. Det var første gang han virkelig fikk tro på seg selv.
- Idretten var en måte for meg å kunne være frempå. Jeg husker treneren sa høyt til meg «Han der vil bli verdensmester» og for første gang fikk jeg også troen på meg selv. Jeg fikk en kampvilje og trente hardt og målrettet. For første gang følte jeg at jeg var noen.
Allerede da han var 19 år vant han sin første VM-medalje og resten av historien kjenner de fleste til.
- Ofte sliten når hjemme med barna
Men på tross av stor suksess som skiskytter hadde Raphael fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Han var fortsatt sint, han lurte på om det var hans skyld at faren forsvant, han var sur på sin mor som hadde satt ham bort i barndommen.
- Jeg hadde så mange spørsmål og så mye sinne i meg, men jeg klarte bare ikke å gjøre noe med det. Jeg visste ikke hvordan.
I 2000 giftet han seg med skiskytter Liv Grete Skjelbreid i Hålandsdal Kyrkje i Fusa utenfor Bergen.
De fikk tre døtre sammen, som nå er 13, 9 og 8 år.
- Å bli far var stort, men jeg var ofte sliten når jeg var hjemme med barna, jeg var også mye borte og var egoistisk som far.
Side2 har tidligere skrevet om hvordan man skal få forholdet til å fungere når man er sliten småbarnsforelder.
Raphael Poirée avsluttet karrieren i Holmenkollen i 2007 og totalt har han 44 enkeltseire i verdenscupen.
- Det var viktig for meg å gi meg på topp og den avgjørelsen har alltid føltes helt riktig.
- Hva om hun hadde fått 200 kilo i nakken?
I 2013 gikk de to skiskytterne fra hverandre.
- Forholdet vårt hadde gått dårlig en stund, og vi var i lange perioder fra hverandre for så å være mye sammen, nærmest gå oppå hverandre. Det tæret på, men slik er livet. Nå bor vi ikke så langt fra hverandre og har fin kontakt. Barna har det fint og nå føler jeg at jeg er en mye bedre far enn jeg var tidligere.
I 2009, to år etter at han ga seg som skiskytter, ble det kjent at Poiree var alvorlig skadet i en ATV-ulykke. (All terrain vehicle. journ.anm).
Legene har kalt ham et fysiologisk mirakel.
- Jeg var en halv millimeter fra å bli lam fra halsen og ned. Livet sparket så hardt og jeg husker jeg tenkte, da jeg lå der på sykehuset; «Du har tre barn hjemme, nå er det på tide å omprioritere».
Raphael fikk terrengkjøretøyet veltet over seg og ble alvorlig skadet i både rygg og nakke.
- Opptreningen var hard, jeg satte meg delmål, som å puste selv, støtte min egen kropp. Og jeg tenkte mye. Jeg tenkte på hva som kunne ha skjedd dersom datteren min hadde sittet på for eksempel. Ofte satt hun bakpå når jeg kjørte og hva om hun hadde fått 200 kilo rett i nakken?
- Jeg var veldig egoistisk
- Hvordan vil du beskrive deg selv som far?
- Jeg var ikke en god far. Jeg reiste mye, trente mye og var veldig egoistisk. En av grunnene til at jeg ga meg var at jeg ville bruke mer tid hjemme med barna og familien. Når man får barn, så er det de som bestemmer, ikke du. Heldigvis innså jeg det og nå føler jeg at jeg er en mye bedre far enn før. Jeg fikk også hjelp til å nøste opp i min egen brokete barndom, jeg fant min egen far, som dessverre var død, men jeg fikk kontakt med hans familie og mine halvsøsken og det hjalp meg også mye med å bearbeide det jeg har båret på.
Raphael Poirée har nå god kontakt med sin stemor, enken etter hans far, og sin halvsøster og tre halvbrødre.
- Det var godt å få snakke med dem om ham. Han hadde vært en god ektemann og far for sine barn og det lettet mye å høre at han hadde vært en fin mann for dem i hvert fall, sier han.
- Hva slags far er du nå?
- Jeg prøver å være en åpen og forståelsesfull far. Vi gjør mye sammen og barna forteller meg om livene sine, vi har ingen hemmeligheter. Jeg er jo fransk og liker litt struktur, men jeg er ikke streng. Bare på at det ikke er lov med mobiltelefon ved middagsbordet, smiler han.
Det kan han ha rett i. Mobilen har i mange forhold blitt en trussel for både barn og kjæreste.
- Hvordan tror du barna dine vil beskrive deg?
- Jeg tror de vil si at jeg er gal. «Han er gal, men morsom» tror jeg de vil si.
- Hva er det beste ved å være far?
- Det er kjærligheten man føler og får fra sine barn. Det er helt unikt.