– Barn blir utsatt for overgrep mens foreldrene sitter rett ved siden av

Du tror dere har en trygg stund hjemme, men det du ikke vet er at en ubuden gjest allerede sitter sammen med dere – skjult, men til stede. 

En ubehagelig oppvåkning 

De siste tolv årene har psykolog Lina Josefsson på Stokmarknes jobbet tett med barn og voksne som har vært berørt av overgrep. I 2025 satt hun som meddommer i en av Norges største overgrepssaker – den såkalte Omegle-saken.

 – Det var krevende å sitte der. Bildene og videoene var vanskelige å se, både som fagperson og som mamma, sier Josefsson.

 En mann fra Nordland ble dømt til 20 års fengsel for overgrep mot 251 barn.

 – Det skremmende å se hvor lett det var for overgriper å komme i kontakt med barna. Det startet ofte uskyldig, med vanlig chatting – og kunne ende med grove overgrep.

Informasjonen fra rettssaker gir et viktig innblikk i hvordan overgriperen går frem, og hvordan barn svarer. Informasjonen kan deretter brukes til å forebygge andre overgrep, i tillegg til at det gir psykologene viktige redskaper for å forstå barn som står i lignende situasjoner.

De utsatte barna

Det er lett å tenke «det skjer ikke meg», men sannheten er at det like gjerne kan skje deg, naboen eller hvem som helst.

Josefsson sier at barna ikke nødvendigvis kom fra vanskelige hold, men at de som har økt risiko for å bli utsatt er dem som har mangel på voksen kontakt i utgangspunktet. 

Hun forklarer videre at de som har flere negative erfaringer fra før, slik som utenforskap og opplevelse av tidligere fysiske- og psykiske overgrep vil ha høyere risiko.

 – De fleste barna var som barn flest - tillitsfulle, nysgjerrige og ivrige etter å bli likt, noe som overgriper utnytter.

Les også: Barnehagepedagog åpner opp: «Jeg burde ha sett»

Skam holder barna tause 

Av de 251 barna fra «Omegle-saken» var det ingen som sa fra til foreldre eller andre voksne.

 – Grunnen til at barn ikke forteller er at de fleste vet at de egentlig har gjort noe de ikke burde, og for mange oppleves det som flaut. Mange av barna føler at de har bidratt til at overgrepene skjer. Så tar skammen over og barna tenker «det er min skyld» og dermed sier de ingenting.

 Skammen kan bli så sterk at noen barn later som ingenting, selv om det er funnet bevis.

 – Det var noe politiet erfarte i forundersøkelsen innfor rettssaken, at barn også etter at de ble identifisert via bilder og video, nektet for at det var dem.

En annen viktig faktor å tenke på som Josefsson opplyser om, er tiden barna bruker på internett og sosiale medier

Foreldre må følge med Foreldre kan ikke beskytte barna sine mot alt, men de kan være nysgjerrige på hva barnet gjør på skjerm, og fange opp signaler som viser at barnet har opplevd noe negativt.

 – Hvis barnet ditt endrer atferd, trekker seg unna eller virker nedstemt kan du ta det som tegn på å undersøke litt mer.

 Hun understreker at det ikke nødvendigvis trenger å handle om overgrep.

– Still åpne spørsmål. Du kan si ting som «Jeg synes du virker litt lei deg, vil du fortelle meg hva som har skjedd?”

 – Hvor tidlig kan «grooming» og seksuell trakkasering starte? 

– Så fort barnet har en telefon og kan logge inn i ulike apper og gå inn på internett. Det eksisterer flere nettsider med videochatfunksjoner som ikke krever identifikasjon. Vi vet at mange voksne med seksuelt interesse for barn bruker disse sidene. De fleste barn helt ned i seksårsalderen ville klare å logge inn på disse nettsidene. Overgripere oppgir seg ofte for å være et barn, og bruker bilder og stemmer av barn. Overgripere kan også ta i bruk teknologi som forvrenger stemmen. Dette er noe vi må bli mer obs på med AI-teknologien.

Les også: – Vi må slutte å snakke om skjerm

Når ditt trygge hjem blir utrygt 

Josefsson er tydelig på at mange barn får telefon før de er klar for å håndtere denne..

– Hvis vi sammenligner den digitale verden med den fysiske: Du ville ikke latt barnet ditt oppholde seg i et ukjent hus med ukjente voksne flere timer hver dag, spesielt når du ikke har oversikt på hva som foregår der.

 Hun råder foreldre å vente så lenge som mulig med å gi barna smarttelefon, bruke foreldrekontroll, ha oversikt på hva barnet gjør på skjermen, og avtale skjermtid.

 – Barn trenger at vi setter grenser for deres skjermbruk, da hjelper vi dem også å få inn andre aktiviteter og erfaringer som de har behov for i livet sitt.

Et annet klart råd, er å snakke med barna. 

– Det er også viktig å snakke med barnet om risikoen for å bli utsatt for overgrep, at man ikke kan stole på at den man ser på skjermen er den samme som er bak skjermen, og snakke om hva som er lov og ikke lov. Vi kan også forsikre dem om at det aldri er deres skyld hvis de blir utsatt for overgrep, legger hun til.

Ofte starter overgrepene uskyldig der overgriper er god på å bekrefte og gi barnet ros. Det kan i tillegg brukes flere former for kontakt, både chat, bilder, video, memes og spill er vanlige.

 – Disse kontaktformene brukes for å bygge en relasjon til barnet. Deretter kan det eskalere fort hvor barnet tvinges til å gjøre noe de ikke ønsker.

 – Flere av overgrepene skjedde i hjemmet til barna. I bakgrunnen kunne man høre foreldrene rope at middagen var klar og søsken som lekte utenfor rommet. Samtidig ble barnet utsatt for overgrep.

Mulig å reparere

 Selv om konsekvenser etter overgrep kan føre til alvorlige fysiske og psykiske konsekvenser, finnes det håp.

– Barn som får hjelp og møter voksne som lytter og støtter, kan få det bra igjen. Det er aldri for sent å søke hjelp, sier psykologen.

Hun mener samfunnet må snakke mer om digitaliseringen av samfunnet og risikoen det medfører.

– Vi må forholde oss til at overgrep skjer, og at risikoen for dette ser annerledes ut i dag enn for noen år siden. Er man usikker på hvordan man kan ta opp tema kan man se på informasjonsfilmer på NRK Super eller Redd Barna sammen med barna. Det kan være med på å gi dem en stemme til å selv si ifra.