Psykiater:  - Dette bør du si til barna før skolestart

Hva du som voksen signaliserer rundt skolestart er viktig for barnet ditt.

Alle barn er forskjellige. Noen er klare for skole og mer ansvar, mens andre trenger tid og er vare for forandringer, mener psykiater Anne Kristine Bergem.
Publisert

(SIDE2):  - Det å begynne på skolen er en stor hendelse i livet, både for barnet som skal begynne, og for foreldrene, sier psykiater Anne Kristine Bergem til Side2.

Mandag 22.august er det skolestart for tusenvis av spente 1.klassinger i mange av landets fylker og en ny epoke i livet begynner.

 - Framsnakk skolen

Kanskje har foreldre sine egne minner om skolestart, og helt ubevisst har vi lett for å overføre dette på våre barn.

  - Foreldrenes egne minner og opplevelser kan påvirke hva de signaliserer til barna sine ved skolestart, uten at de nødvendigvis er klar over det. Det er viktig at foreldrene er positive til skolen og framsnakker den, sier Bergem.

Anne Kristine Bergem er er leder av Norsk psykiatrisk forening og fagrådgiver i Rådet for psykisk helse og BarnsBeste.

  - Foreldre som selv har vonde opplevelser fra skoletiden, kan fort vise bekymring ved avlevering og ha vanskeligheter med å gå fra barnet sitt utenfor skolen eller i garderoben. Foreldre må jobbe med seg selv når det gjelder slike ting, for det er viktig for barnet at den voksne signaliserer: «Det er fint å være på skolen. Jeg tror du kommer til å få det gøy her! Så sees vi etterpå»  og ikke «Uff, stakkars deg som må være her en lang dag. Her er det skummelt. Jeg skal skynde meg og hente deg så fort jeg kan».

SPENTE FØRSTEKLASSINGER:  - Noen barn føler stor glede over å ha blitt «stor» og gleder seg kanskje til å fortsette dagliglivet sammen med venner de kjenner fra før.

Dersom foreldre overfører sin egen bekymring over på barna vil ikke barna bare få en negativ forventning til skolen, mener Bergem. Men også begynne å lure på hvordan foreldrene kan etterlate dem på skolen når skolen er et fælt sted å være.

 - I verste tilfelle får barnet en dobbel dose utrygghet.

 - Noen barn er vare for forandringer

Det er helt individuelt hvilke tanker barn har om skolen og helt normalt både å grue seg, være spent eller glede seg over den store omveltningen, mener psykiateren.

  - Fra barnehagelivet hvor det er voksne som passer på matinntak og påkledning, skal barnet inn i en skolehverdag hvor forventningene til egenmestring er mye større. For mange barn er det fint med mere ansvar og større utfordringer.

Hun mener noen barn føler stor glede over å ha blitt «stor» og gleder seg kanskje til å fortsette dagliglivet sammen med venner de kjenner fra før.

 - Andre barn er spente og gruer seg. I motsetning til når barna begynner i barnehagen, er det ingen tilvenning eller gradvis oppstart på skolen. For de fleste barn går det helt greit å begynne på skolen, særlig for de som er sosiale og utadvente, men for barn som er vare for forandringer og som fort blir overveldet av inntrykk, kan det være slitsomt å begynne på skolen, sier hun.

For på skolen er det flere barn og færre voksne. Og det forventes at man klarer mer selv, enn i barnehagen.

 - Plutselig skal man være sammen med kanskje så mye som tjuefem andre barn i et klasserom i mange timer om dagen. Det er også færre tilgjengelige voksne på skolen enn i barnehagen, sier hun.

Trivsel er grunnlaget for læring

En overgang for mange av barna er også at de blir minst igjen.

  - Fra å være de eldste i barnehagen, med ubestridt autoritet i krat av størrelse og alder, blir barna de minste på skolen. Det er en stor forandring.

Også overgangen fra mye fri lek til å skulle sitte stille på en pult og følge instruksjoner er stor.

  - Det viktigste skolen og lærerne kan gjøre er å skape trygghet og trivsel blant elevene og i klassen, både i klasserommet og i friminuttene. Trivsel er grunnlaget for læring. Barn som trives på skolen vil ha mye større faglig utbytte av undervisningen. I begynnelsen blir derfor etablering av god samhandling elevene i mellom og mellom lærer og elever det sentrale.

 - På hvilken annen måte kan voksne på skolen bidra til trivsel?

  - For at barna skal bli kjent med hverandre, er det viktig at de voksne legger til rett og bidrar. Noen barn vil trenge mere støtte for å komme i kontakt med andre, og her kan de voksne bidra. Friminuttene kan være overveldende for endel barn, og voksen tilstedeværelse kan virke betryggende og lette bli kjentprosessene i skolegården.

 - Hva hvis barnet ikke trives?

  - Dersom barn forteller om vonde opplevelser på skolen, må man selvsagt ikke bagatellisere det, men ta barnet på alvor og snakke med dem. Tett kontakt mellom skole og hjem er viktig for barna, og foreldre anbefales å kontakte skolen dersom de er bekymret for barnas trivsel, mobbing eller andre ting.

 - Hva kan foreldre gjøre for at overgangen skal gå lettere?

  - Foreldre bør være interessert i barnas hverdag på en åpen og lyttende måte. De må gjerne spørre barna om hvordan de har hatt det og hva de har gjort i løpet av dagen. Noen barn vil fortelle mye, mens andre sier lite. Det er helt normalt. I begynnelsen særlig, kan det være fint å hjelpe barnet til å få gode leksevaner, til å holde orden i sekken sin og andre praktiske ting. Det å mestre praktiske rutiner gir trygghet og mestringsfølelser og gir barna et godt utgangspunkt for videre læring og sosial utforsking på skolen.