Eksklusiv undersøkelse om pappaperm
Pappaene liker ikke fedrekvoten
Et flertall av norske menn synes pappa-ukene er en dårlig idé.
Slik spurte vi pappaene
Undersøkelsen om pappaperm er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Foreldre.no i perioden 14.5 til 22.5. 2013.
Et landsrepresentativt utvalg på 326 personer (fra 21 til 69 år) har svart på den elektroniske spørreundersøkelsen.
Antall respondenter: 326. Utvalget er småbarnsfedre trukket tilfeldig fra Respons Analyses forbrukerpanel.
Fra 1. juli utvides pappapermen, eller fedrekvoten, pappas obligatoriske andel av foreldrepermisjonen, til 14 uker.
- Når skal det bli slutt på denne galskapen? spør Håkon Ingen Bjøstad i kommentarfeltet til denne artikkelen.
Pappaer med fersk pappaperm-erfaring er i stor grad negative til både utvidelsen og kvoteordningen, viser en spørreundersøkelse utført av Respons Analyse for Foreldre.no.
I undersøkelsen blir pappaene spurt om sine holdninger til at fedrekvoten utvides. En av fire synes 14 uker er en passende lengde, og 15 prosent kunne tenkt seg en enda lenger periode forbeholdt barnets far.
Men hele 43 prosent sier seg "helt enig" i utsagnet "Jeg synes ikke det bør være en fedrekvote i det hele tatt". I tillegg er 13 prosent negative til utvidelsen. Dermed uttrykker 56 prosent en negativ holdning til de obligatoriske pappaperm-ukene.
Undersøkelsen er gjort blant et representativt valg av norske menn (324 respondenter) som har hatt pappaperm i løpet av de siste 5 årene.
Kvinner mest skeptiske
Samtidig har Respons Analyse gjort en generell spørreundersøkelse blant både kvinner og menn (1000 respondenter). Den viser samme tendens: her oppgir 30 prosent av mennene og 35 prosent av kvinnene at de helst skulle vært fedrekvoten foruten. Det kan ha sammenheng med at kvinnene sliter med å slippe taket.
Aller mest skeptiske i denne undersøkelsen er kvinner og menn aldersgruppen 25-34 år, der hele 46 prosent er mot fedrekvoten.
Dette er aldersgruppen med flest førstegangsfødsler. Gjennomsnittsalderen ved første barns fødsel i 2011 var 28,4 år for mor og 31,1 år for far, ifølge SSB.
- Viktig forhandlingskort
Høyt utdannede er mest positive
Lønn har ikke så mye si for hvordan pappaene oppfatter utvidelsen til 14 uker.
Slik er de regionale forskjellene:
I Nord-Norge svarer 31 prosent at de ikke øsnker en fedrekvote, mens 50 prosent av hedmarkingene og trønderne mener dette.
I landsdelen med flest svar, Oslo/Akershus oppgir 44 prosent at de ikke synes det burde vært en fedrekvote.
Pappaer med stilllinger som krever høyere utdannelse er minst negative (31 prosent), mens ledere med og uten personalansvar er mest negative (49/50 prosent).
Høyt utdannede er også klart mest positive til utvidelsen: hele 35 prosent i denne stillingskategorien oppgir "det er positivt, 14 uker er en passende lengde", og 20 prosent kunne tenkt seg en enda lenger obligatorisk pappa-periode.
Blant både ledere og dem med kort eller ingen utdannelse svarer omkring 20 prosent det samme, mens 32 svarer positivt i kategorien "spesialist/konsulent/rådgiver/prosjektleder".
Å utvide fedrekvoten har vært en kampsak for Regjeringen og partiet SV.
- Før fedrekvoten ble innført i 1993, tok bare et par prosent av fedrene ut foreldrepenger. Nå anslår vi at om lag 90 prosent av fedre som har rett til fedrekvote, benytter seg av hele eller deler av den, sier statssekretær Ahmad Ghanizadeh (SV) i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
- Men er det et vellykket likestillingstiltak, når motstanden er såpass stor i målgruppen?
- Jeg registrerer at i undersøkelsen fra Respons Analyse er kvinner noe mer skeptiske til fedrekvoten enn menn. Hvis dette er uttrykk for at kvinner ønsker å ta ut mest mulig av permisjonen selv, er det åpenbart at vi trenger fedrekvoten. Med fedrekvoten har far et forhandlingskort overfor mor og overfor arbeidsgiver.
- Ikke like opptatt av likestilling
- Hva kan det skyldes at skepsisen er aller størst i aldersgruppen med flest småbarnsforeldre (25-34 år), og enda større blant kvinner enn blant menn?
- Det kan skyldes at unge mener likestillingen er kommet langt, at mange unge familier praktiserer likedeling av oppgaver hjemme og i yrkeslivet og derfor mener det ikke lenger er behov for fedrekvoten.
Men likestilling kommer ikke av seg selv, mener statssektretæren.
- Vi må jobbe videre slik at både mamma og pappa kan være likeverdige omsorgspersoner, sier Ahmad Ghanizadeh.
Det har vært flere motstridende undersøkelser om synspunkter på fedrekvoten. I SSBs barnetilsynsundersøkelse fra 2010 er skepsisen til fedrekvoten langt mindre. Men den undersøkelsen er bestilt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og spørsmålene er stilt på et tidspunkt da kvoten var ti uker.
- 12 uker var passe
Trebarnsfar Lars-Einar Petterson er nettopp ferdig med sine 12 uker med sønnen Ola.
- Jeg synes 12 uker er en passe periode. Men det er riktig at vi har en slik kvote, fordi den legitimerer at fedre er en periode hjemme med barnet.
Menn hadde ikke tilbrakt like mye tid med barnet uten et visst press fra systemet, tror Petterson:
- De fleste pappaer hadde ikke vært hjemme én dag lenger enn den fastsatte kvoten.
Petterson skjønner godt at mange menn, særlig de som er selvstendig næringsdrivende eller jobber i småbedrifter, kan få problemer i forhold til jobb, ikke minst fordi den økonomiske kostnaden kan være stor.
Selv vedgår å ha "fulgt med litt på jobben" for ikke å falle helt av lasset. Men perioden med barnet gir innsikt av varig verdi, mener han:
- Jeg tror familien har veldig godt av dette. Du tvinges til å være administrator for hele familien, med alt det innebærer. At begge foreldre får den innsikten er bra også for balansen og forholdet mellom foreldrene.
- Bestemme selv er maskulint
- Det er en større andel enn i målinger for noen år siden, men jeg er ikke så overrasket, sier Øystein Gullvåg Holter, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitet i Oslo.
Han tror det kan påvirke oppfatningen av pappapermen at kvoten har blitt vesentlig lengre, og dermed antakelig oppleves også som mer krevende av en god del fedre. Også mødres skepsis til at fedre skal ha så lang periode kan spille inn, mener Gullvåg Holter.
Eldre pappaer tar mindre perm
Av 285 som har svart på hvor lenge de var i papperm, oppgir totalt 57 prosent at de har tatt ut 9-12 uker, mens 14 har tatt ut lenger permisjon enn dette.
56 prosent av de spurte har tatt ut permisjon en gang de siste fem årene, 32 prosent flere ganger. 8 prosent har ikke hatt rett til permisjon, mens bare 4 prosent har valgt å avstå fra å ta ut permisjon.
Blant pappaene under 36 år, har 69 prosent tatt ut 9-12 uker, mens 47 prosent av pappaene over 41 år oppgir 9-12 uker og. Av de eldre pappaene har 13 prosent tatt ut 1-4 uker,
dette gjelder bare 1 prosent av dem under 36. Typer stilling, geografi og lønn har mindre å si for permisjonslengden.
- Så lenge det handlet om en kortere periode, kunne det løses mer "symbolsk", kombineres med familieferie og så videre, sier kjønnsforskeren.
Men de negative holdningen kan også handle om hva som oppfattes som maskulint. Forskeren viser til en europeisk studie av kjønn og arbeid.
- En del svarer antakelig nei til kvote ikke fordi de vil ha kortere periode, men fordi de vil "bestemme selv". Dette har vi sett i mange studier. Det at "jeg bestemte selv" framheves ofte av menn i intervjuer. Han tar lengre tid med barn og kona tjener godt nok, men velger permisjonen fordi "han har bestemt det selv" . At staten eller kona har bestemt, er mindre maskulint, for å si det enkelt.
- Handler ikke om likestilling
Barnepsykolog Turid Suzanne Berg-Nielsen er professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern. Hun er svært skeptisk til fedrekvoten:
- Likestilling er en selvfølge for de yngre, det er derfor ikke et argument som går hjem. Det de reagerer på er nok heller en detaljregulering av privatlivet på et område der de helst vil bestemme selv.
Berg-Nielsen synes at foreldrepermisjonen absolutt ikke bør handle om likestilling:
- Det er grunnleggende galt at en velferdsordning som skal være til barnets beste, skal vris til en likestillingskamp. Men i Norge har det blitt umulig å snakke offentlig om hva som gavner barnet, uten at det blir dratt inn en kjønnskamp, sier psykologiprofessoren.
Foreldrepermisjonen er et fint gode, men den skal være til barnets beste, og kampen for likestilling kan utkjempes på andre områder, synes Berg-Nielsen.
Pappa like godt egnet
- Det er ikke grunnlag for å si at kvinner nødvendigvis er mer sensitive enn menn. Menn kan være like sensitive som kvinnene de lever med. Selvsentrerte personer er sjelden gode foreldre, uansett kjønn. Jeg vet om mange kvinner som ikke burde vært hjemme med barnet, og tilsvarende vet jeg om mange unge menn som med fordel kunne vært hjemme i stedet.
Men det å være en god forelder er ikke kjønnsbestemt, mener Berg-Nielsen.
- Det er vitenskapelig påvist at ved 8-12 måneders alder inntrer barnets fremmedfrykt, og ved 12-18 måneders alder oppstår separasjonsangsten, sier barnespykologen.
Stor bedrift, mer perm
Bedriftens størrelse påvirker permisjonslengden: av de spurte i denne undersøkelsen, oppgir 19 prosent av de som er ansatt i en bedrift med over 250 ansatta at de har tatt ut mer enn 12 uker permisjon.
Også i de minste bedriftene (med 1-10 ansatte) tar flere pappaer ut lang permisjon: her svarer 18 prosent at de har tatt ut mer enn 12 uker.
Professoren i barnepsykologi frykter at det er barnet det går utover når samme modell skal påtvinges alle. Sårbare barn er spesielt vare for forandringer i akkurat den perioden omsorgspersonene skal bytte på grunn av oppdeling av foreldrepermisjonen.
- Barnet blir taperen
- Det er derfor upsykologisk å forutsette at alle barn og alle familier er like. Når foreldre mister permisjonstid fordi mannen ikke har anledning til å ta den ut, så er det bare barnet det går utover. Foreldrepermisjonen ble sannelig ikke laget for å ivareta de voksnes behov, men barnets, sier Berg-Nielsen.
- Tror du ikke fedrekvoten sørger for at mange menn som ellers ikke ville vært hjemme i det hele tatt, tilbringer mer tid med barnet?
- Jeg tror foreldrepermisjonen bør deles, men uten at det går utover barnet eller familien dersom delingen ikke er i samsvar med politikeres likestillingsideologi, sier Berg-Nielsen.
Det bør være helt andre incentiver som motiverer far til å være mer hjemme enn en egen fedrekvote, mener hun:
- Noe som er mer gulrot for de voksne og mindre pisk til barnet, som jo kan miste noe av samværet med foreldrene det første leveåret etter den nye ordningen. Barnet blir taperen i kjønnskampen.
- Trenger kvoten fortsatt
Gullvåg Holter mener at negative holdninger til pappakvoten også er påvirket av retorikken på den politiske høyresida, om valgfrihet.
- Jeg tror mange som vil klare seg uten kvote, er temmelig idealistiske om hvordan forholdene da vil bli, om hvor lett vil det være overfor arbeidsgiver, for eksempel.
Men bildet sørover i Europa viser klart at uten øremerking/kvote blir det lite uttak av perm fra fedres side, poengterer kjønnsforskeren.
Det er altfor tidlig å avvikle fedrekvoten, mener SVs statssekretær:
- I 2012 ble kun 20 prosent av foreldrepengedagene tatt ut av fedre. Vi trenger dermed fedrekvoten som virkemiddel for jevnere uttak av foreldrepermisjonen, som igjen kan bidra til jevnere deling av yrkesaktivitet og omsorgsoppgaver, sier Ahmad Ghanizadeh.
Les også:
Norges første barselgruppe for menn
- Jeg klarte ikke å være mamma
Dette må du vite før barnet begynner i barnehagen
Aktiviteten som gjør barnet ditt til en skolevinner
Denne saken ble første gang publisert 18/06 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.