FEDREKVOTE

– Pappa må tvinges hjem

De fleste fedre må presses til å ta en større del av foreldrepermisjonen.

SKJEMATRØBBEL: Seks eller ti uker til pappa? NAV har ikke skjemaer som passer til lovendringen 1. juli.
SKJEMATRØBBEL: Seks eller ti uker til pappa? NAV har ikke skjemaer som passer til lovendringen 1. juli. Foto: FOTO: Crestock
Sist oppdatert
Det vi mangler er at far bruker mer tid sammen med barnet – alene

- Det er bare ett virkemiddel som øker fedrenes deltagelse i omsorgen for barnet, og det er kollektive særrettigheter som fedrekvoten, sier professor i sosiologi Elin Kvande ved Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Hun sier valgfrie ordninger som kontantstøtten, og tidskonto, nesten ikke brukes av fedre.

Årsaken er at slike rettigheter for far ikke oppleves som akseptable fraværsgrunner for menn i arbeidslivet.

LES OGSÅ: Mer permisjon til pappa.

Flere tar fri

- Fedrekvoten blir sett på som en rettighet i arbeidslivet, og er ferdigforhandlet av staten. Fedrene slipper selv å forhandle om fri for å ta seg av barn, sier Elin Kvande. Hun har forsket på fedre og omsorg og sett på bruken av permisjoner blant fedre siden den nye permisjonsloven kom i 1993.

Kun fire prosent av fedrene brukte fedrekvoten i 1993. Ti år senere var tallet 89 prosent, og i dag tar over 90 prosent av fedrene ut fedrekvoten.

- Jeg ser ikke på fedrekvoten som tvang. Den oppleves og brukes mer som en mulighet, enn tvang, sier Elin Kvande. Hun påpeker at mange fedre gjerne vil ha større del av foreldrepermisjonen, og at mannsgrupper er pådrivere for å øke den.

Les også om rasende Arve Jurizen.

Enda lengre fedrekvote

- Jeg mener fars andel av foreldrepermisjonen må økes betraktelig. Vi må diskutere fordelingen og om en generell forlegning av foreldrepermisjonen på bekostning av kontantstøtten, sier Kvande.

LES OGSÅ: Skal få deg til å føde oftere.

Elin Kvande har ingen tro på at kontantstøtten overføres som en del av en lengre foreldrepermisjon, som foreldrene kan velge hvordan de vil bruke.

- Det vi mangler er at far bruker mer tid sammen med barnet - alene. Fleksible og valgfrie ordninger følger et kjønnsdelt mønster. Valgfrihet blir valgfrihet for mor. Jeg har ingen tro på - for det har vi så mye forskning som viser - at fedre frivillig forhandler med arbeidsgiver om å jobbe 90 eller 80 prosent for å ta seg av barna hjemme, sier Kvande. Hun mener en kollektiv flertallsnorm, som lengre fedrekvote er det eneste som vil gi barnet mer tid alene med pappa.

LES OGSÅ: Den perfekte alder for barn.

Vrangforestillinger om pappa

Elin Kvande påpeker at det finnes mange myter om hva fedre bruker sin del av permisjonen til.

- Det veldig mange vrangforestillinger om hvordan fedre bruker fedrekvoten sin. Det er mange populærforestillinger om at fedre bruker den til å dra på ferie, mekke på bilen, pusse opp hus og gå på jakt. Fedrene er faktisk aktivt hjemme og steller barnet, på samme måten som mor, og de lærer barnets behov å kjenne, understreker Elin Kvande. Hun har holdt mange foredrag om temaet i inn- og utland.

LES OGSÅ: Rekker ikke får flere barn.

JA TIL ØKT FEDREKVOTE: Professor i sosiologi, Elin Kvande, ved NTNU har ingen tro på at fedre frivillig forhandler med arbeidsgiver om å jobbe 90 eller 80 prosent for å ta seg av barna hjemme.
JA TIL ØKT FEDREKVOTE: Professor i sosiologi, Elin Kvande, ved NTNU har ingen tro på at fedre frivillig forhandler med arbeidsgiver om å jobbe 90 eller 80 prosent for å ta seg av barna hjemme. Foto: FOTO: Erik Norrud

Denne saken ble første gang publisert 21/10 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også