Opplevde alle foreldres mareritt: Anja glemmer aldri sykepleierens ord

Første gang Oliver blir innlagt, er han tre måneder gammel. Han er snørrete, hoster og hiver så mye etter pusten at det låter som en kaffemaskin som står og trakter. 

Når han suger luft ned i lungene, trekker den øverste delen av magen seg helt tilbake mot ryggraden.

– Å, som han kjemper, utbryter sykepleieren som tar imot Oliver og moren hans, Anja Weis, på sykehuset en septemberdag i 2022. Derfra går det bare et øyeblikk før den lille gutten blir koblet til en sonde og et team av leger og sykepleiere.

– Oliver ble født akkurat da søsteren hans startet i barnehage, og han har derfor nærmest vært syk hele tiden. Men denne gangen er det annerledes – han er mer preget, og etter at vi kommer inn på barneavdelingen, blir Oliver også verre og verre. Han er ikke bevisstløs, men han legger seg bare til å sove. Han er så trøtt at han får veldig vanskelig for å puste selv, forteller moren hans.

En prøve viser at Oliver har fått det beryktede forkjølelsesviruset RS-virus, som hvert år herjer, særlig i barnehager. 

Noen år snakker man om rene epidemier i vintermånedene og frem til tidlig vår.

– Noe som bare har blitt verre etter koronanedstengingen, forklarer Ulla Hartling, overlege ved Barneavdelingen på Odense universitetssykehus.

– Sesongene etter gjenåpningen av samfunnet har vært voldsomme. Vi visste fra tidligere at noen sesonger var verre enn andre, og at det svingte litt. Men disse har vært preget av mange, mange innleggelser.

RS-virus kan ikke behandles med antibiotika, og når små barn blir innlagt, forsøker derfor leger og sykepleiere å gi symptomlindrende behandling. De støtter pusten med en CPAP-maskin, gir mat gjennom sonde til dem som er for svekket til å spise eller tilbyr saltvanns­inhalasjoner som kan hjelpe til med å løsne slim i luftveiene.

Det er ikke alle barn som blir like syke av RS-virus, og de aller fleste vil kunne bekjempe sykdommen i ro og mak hjemme. Men for helt små barn kan det være betydelig mer utfordrende – og i verste fall svært alvorlig, forklarer Ulla Hartling.

– Det er slik med RS-virus at den har en tendens til å gi en stor slimproduksjon. Denne slimproduksjonen er virkelig uheldig for de bitte lille luftveiene. Man kan se for seg å puste gjennom et sugerør, det bruker de små utrolig mye krefter på. Og når de bruker alle kreftene på det, har de ikke krefter til å spise. Og når de så ikke spiser, får de enda færre krefter. Og da blir det en ond spiral.

– Spedbarn blir typisk også litt sykere fordi det er første gang de møter et virus. Og slik er det med nesten alle sykdommer. Når de så har hatt det én gang, kjenner immunforsvaret dem, og da kan det reagere raskere neste gang.

Les også: Dette er symptomene på at babyen kan ha RS-virus

Innlagt mange ganger

Etter tre dager på barneavdelingen, der Oliver har fått hjelp av en maskin til å puste, kan familien reise hjem med en baby i bedring. Men allerede 15 dager senere er det like ille.

Olivers pust er veldig anstrengt – enda mer enn første gang, og brystkassen synker så langt ned at moren nå kan stikke begge tomlene ned i gropen.

– Til slutt ender det med en natt der jeg sitter med Oliver hele natten, for så snart han blir lagt ned, er det som om alt lukker seg. Jeg bruker mye saltvannsdråper og klapper ham på ryggen, det er bare en forferdelig natt, forteller Anja.

De neste dagene er mor og sønn inn og ut av sykehuset flere ganger for at Oliver skal få hjelp med pusten. Men beskjeden er alltid den samme: Han skal bare bruke tid på å komme seg.

– Til slutt er vi innlagt i tre dager og kommer hjem med et barn uten snørr og hoste. Og så går det fint i lang tid. Vi tenker at nå er alt kjempebra.

Men så fyller Oliver åtte måneder, og pustevansker og sykdom er tilbake. Både legevakten og barneavdelingen kan likevel bare konstatere at verdiene hans er fine, og at de ikke kan gjøre noe for den lille gutten.

– Jeg er veldig lei meg når jeg kommer hjem en sen kveld etter å ha vært på sykehuset igjen. Og jeg sier til mannen min at jeg pokker ikke vet hva vi skal gjøre. Autoritetstro som vi er, blir vi likevel enige om at hvis legene sier at han har det fint, så har han det nok fint.

Men Oliver har det ikke bra. Det står helt klart for Anja og mannen hennes, Thomas, allerede morgenen etter. Og da barneavdelingen igjen melder pass, får Anja nok.

– For første gang blir jeg rasende og sier at jeg rett og slett er lei av å bli avfeid hele tiden. Jeg kan se på sønnen min at han har det vondt. Det er som om han suger magen helt inn mot ryggsøylen, og han er helt blå på leppene og hiver etter pusten. Så for helvete, se på ham og finn ut hva som er galt. Og da får vi omsider lov til å komme inn på avdelingen.

Ambulanse

Anja og Oliver rekker bare halvveis mot sykehuset da den lille gutten plutselig gir opp. Ut av det blå slutter han å puste og blir helt slapp og lilla i ansiktet.

Mens Anja forsøker å holde et øye på veien, legger hun en hånd på sønnens bryst. Det er stille.

– Jeg får fullstendig panikk og tenker: «Hva er det som skjer?» Jeg svinger inn til siden og rister litt i Oliver, men det er ingen kontakt. Jeg er helt ute av meg.

Anja får ringt etter en ambulanse. Idet øyeblikket hun legger på, høres det plutselig et stort gisp fra Oliver. Da ambulansen kort tid etter ankommer med full utrykning, puster han igjen og gråter.

– Jeg gråt og skalv og var fullstendig panisk. Det var en sånn utenfor-kroppen-opplevelse, og jeg var så lei meg. Det er nesten så ambulansearbeiderne var mer opptatt av meg enn av Oliver, for jeg var så redd.

«Han er i ferd med å gi opp, Anja»

Selv om Oliver igjen trekker pusten, er tilstanden hans fortsatt kritisk. På sykehuset rekker to sykepleiere bare å kaste et blikk på den lille gutten før rommet er fylt av leger. I midten sitter Anja med sønnen sin i armene og vet ikke hva som foregår.

– Det blir snakket over hodet på meg, og de tar Oliver fra meg og stikker alt mulig i ham og setter en maske på nesen hans, og jeg sitter bare og tenker: «Hva skjer?» Helt til en sykepleier kommer bort til meg, ser meg i øynene og sier: «Han er i ferd med å gi opp, Anja. Han orker snart ikke mer, og situasjonen hans er kritisk».

– Jeg fikk ringt til mannen min i ambulansen, og da han kommer inn på rommet, er alt kaos. Han har senere fortalt meg at jeg var helt blek og tom, og jeg får sagt at Oliver kommer til å dø.

Legene klarer ikke å få kontroll over pusten til Oliver, og da de kommer inn for å gjøre ham klar til å bli lagt i kunstig koma, blir det hele for mye for Anja.

– På det tidspunktet reiser jeg meg opp, og så sier jeg «beklager, men jeg er nødt til å gå nå». Jeg er rett og slett nødt til å gå. Jeg var nødt til å forlate rommet, forlate sønnen min, forlate mannen min for å få litt luft.

De ti minuttene Anja er ute for å få luft, viser seg å være avgjørende for Oliver. For da hun kommer tilbake, er rommet tomt for leger. I sengen ligger Oliver helt stille med pappaen sin ved sin side.

– Det var som om Oliver plutselig tok et kjempedypt åndedrett, og så pustet han bare ut før han begynte å puste stille og rolig. De hadde plutselig fått kontroll på pusten hans, og så begynte de å undersøke ham fra topp til tå.

Les også (+): Samboeren min var egoistisk og slem, men jeg var så redd for å bli alene

Kronisk betennelse

Et røntgenbilde viser at deler av Olivers lunger er kollapset. Gjennom ulike prøver kan legene konstatere at den åtte måneder gamle gutten har astmatisk bronkitt, en kronisk betennelse i lungene som normalt krever medisin for å holdes i sjakk.

– I Olivers tilfelle er det ikke godt å si hva som kom først, RS-viruset eller astmatisk bronkitt. Men det er godt kjent at en RS-virusinfeksjon hos spedbarn kan øke risikoen for senere å utvikle astmatisk bronkitt – eller småbarnsastma, som det også kalles – hos barn under 3–4 år, forklarer overlege Ulla Hartling.

– Når man har astmatisk bronkitt, betyr det egentlig bare at hvis man får en virusinfeksjon, reagerer man astmatisk ved å få sammentrekninger i musklene rundt luftveiene. Da har man behov for medisin som løser opp, slik at det blir plass til å hoste opp alt sekretet. Så det er ikke i seg selv en kronisk tilstand, men en tendens til å reagere på en bestemt måte når man får en virusinfeksjon.

Overlegen understreker at det ikke er sikkert det er en sammenheng mellom de to sykdommene. Det må vurderes fra gang til gang. Men hos spedbarn vil det typisk være viruset som kommer først.

– Små barn blir ofte luftveissyke fordi det er første gang de møter mange av sykdommene. Og hvis luftveiene deres gang på gang blir irritert av nye virusinfeksjoner, kan det være behov for å gi dem en forebyggende astmabehandling.

– For har man hatt en veldig alvorlig lungeinfeksjon, kan man bli sykere av de neste virusinfeksjonene man får.

Ødela nesten forholdet 

I dag får Oliver medisiner for sin astmatiske bronkitt. Han har ikke hatt tilbakefall på over ett år, selv om han flere ganger har dratt med seg diverse virus hjem fra barnehagen. Anja kan for første gang se lyset i enden av tunnelen, men det ligger også en grunnleggende angst og ulmer.

– I det daglige er det ikke noe jeg går og tenker på. Det har blitt en fast rutine at han skal ha medisinen sin. Men kommer han hjem fra dagmammaen med snørrete nese, tenker jeg med en gang: «Å, nei. Skal du dø nå?» Det er en angst som virkelig går helt inn i hjerteroten, og jeg vet ikke om den noen gang forsvinner.

De første årene av Olivers liv har også satt sine spor i familielivet, erkjenner Anja. Særlig i parforholdet.

– Det første året av Olivers liv har vært et helvete for oss som familie. Thomas og jeg har bare gått rundt som to zombier. Vi har ofte snakket om at vi burde ha gått fra hverandre, for det har vært null kommunikasjon. Jeg har gjort mitt med Oliver, og Thomas har passet alt hjemme med Emma. Det er nærmest som om vi har levd to forskjellige liv.

– Men så ble Oliver frisk. Han fikk denne medisinen som virket, og så fant vi liksom hverandre igjen. Sånn: Oi, er du her fortsatt? Det har vært ren overlevelse. Det har tatt tid, men jeg føler endelig at vi er på rett vei med livet vårt igjen.

Klok av skade har Anja nå et budskap hun gjerne vil gi videre til andre foreldre. Det kunne hun nemlig selv hatt bruk for da det så som verst ut.

– Jeg har behov for å fortelle andre at man noen ganger er nødt til å rope høyt. Du er barnets talerør, og du skal ikke alltid være autoritetstro. Du kjenner barnet ditt best.

– Samtidig har jeg behov for å fortelle dem som, i likhet med meg, trodde at RS-virus bare er en forkjølelse, at det faktisk kan være alvorlig. Faktisk livsfarlig. Du kan selvsagt ha et mildt forløp med RS-virus, men du må huske å stole på magefølelsen din. 

Ulla Hartling er enig i at du som forelder kjenner barnet ditt best. Men hun understreker også at det kan være en tendens til at foreldre umiddelbart forbinder RS-virus med innleggelse. Slik fungerer det ikke.

– Når man er på min side av bordet, er det ikke så interessant om barnet har RS-virus. I stedet skal man se på barnet sitt og vurdere hvordan det har det. Barnet skal bare legges inn hvis det har behov for hjelp til å spise eller til å puste – ellers kan det fint komme seg over viruset helt av seg selv. Da spiller det ingen rolle om det er RS-virus eller et annet forkjølelsesvirus.

Symptomer på RS-virus

Er barnet ditt blitt rammet av RS-virus, vil det typisk ha flere av følgende symptomer:

• Sover mer enn vanlig • Vil ikke spise og vil ikke lenger ammes • Hoster • Er forkjølet • Har inndragninger under ribbena • Er sløv og trett • Har pustevansker

Symptomene skal ses i en sammenheng. Mange kan nemlig også være symptomer på andre sykdommer. Er barnet forkjølet, men har det helt fint og spiser som det pleier, er det ingen grunn til bekymring.

Kilde: Overlege Ulla Hartling

Dette er FHIs råd til småbarnsforeldre

– Ved nyoppståtte luftveissymptomer og nedsatt allmenntilstand bør du holde deg hjemme til du føler deg frisk. Unngå spesielt unødig kontakt med personer som kan bli alvorlig syke, som spedbarn, kronisk syke og eldre.

– Dersom du har nyoppståtte luftveissymptomer, reduserer du også risiko for smittespredning ved å holde avstand, begrense tid du er sammen med andre og ved å være utendørs i stedet for innendørs. Gode hostevaner er avgjørende for å begrense smitte fra luftveiene hos en som er smittet.

– Unngå å hoste eller nyse direkte på andre.

– Prøv å hoste/nyse i et papirtørkle (som du kaster etterpå) eller i albuekroken dersom du ikke har papirtørkle tilgjengelig.

– Utfør håndhygiene (fortrinnsvis med såpe og vann) etter all kontakt med luftveissekret eller gjenstander som kan være forurenset med dette. Bruk alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel om såpe og vann ikke er tilgjengelig.

Kilde: Folkehelseinstituttet (FHI)