– Norske foreldre vinner barna

Norske foreldre er favoritter og vinner kampen om barnet etter samlivsbrudd, mener Akhenaton De Leon.

TAR SAKEN: – Vår erfaring er at etnisk norske foreldre får foreldreretten til barnet etter samlivsbrudd med minoritetsspråklige, sier leder Akhenaton De Leon i Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo.
TAR SAKEN: – Vår erfaring er at etnisk norske foreldre får foreldreretten til barnet etter samlivsbrudd med minoritetsspråklige, sier leder Akhenaton De Leon i Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo. Foto: FOTO: Line Fredheim Storvik
Sist oppdatert

Med barnet i fokus

  • Den offentlige utredningen "Med barnet i fokus" NOU 2008:9 ble lagt fram i mai i år.
  • Utvalget bak utredningen har gått gjennom barnelovens regler om foreldreansvar, bosted og samvær og vurdere endringer.
  • Utvalget har også sett på de økonomiske rammene for barn og foreldre etter samlivsbrudd.
  • Det er regjeringen som har oppnevnt utvalget.
  • Høringsfristen var 1. september.
  • Saken er nå til behandling i departementet.
  • Les mer om utredningen
Vi har sett at mor som er narkoman får foreldreansvaret fremfor en far fra Vest- Afrika

- Vi ser en tendens til at etnisk norske foreldre vinner kampen om foreldreansvaret etter samlivsbrudd med minoritetsspråklige. Norske myndigheter favoriserer de norske foreldrene, sier leder Akhenaton De Leon i Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo.

Narkoman mor

Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo har de siste årene mottatt fortvilte henvendelser fra mange foreldre med minoritetsbakgrunn der foreldreansvaret har blitt gitt til etnisk norske foreldre.

- Vi har sett at mor som er narkoman får foreldreansvaret fremfor en far fra Vest- Afrika, hevder Akhenaton De Leon, og fortsetter:

- Er det en norsk far, eller en mørkhudet mor som får barnet etter samlivsbrudd? Det er gjerne far, til tross for at det i Norge nesten er automatikk i at mor får barnet. Vi lurer på om du som minoritetsspråklig mor er diskvalifisert i utgangspunktet, og må bekrefte at du er en god mor, mener De Leon.

Urovekkende

Rådet er sterkt kritisk til den nye, norske utredningen "Med barnet i fokus" som ser på samværsreglene med barn etter samlivsbrudd.

"Det er urovekkende at utvalget har valgt ikke å gi særlig oppmerksomhet til minoriteters forhold til barnelovgivning", skriver rådet i et klagebrev til Barne- og likestillingsdepartementet. Rådet har ennå ikke fått svar, og mandag overrekker Akhenaton De Leon en klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

- En offentlig utredning skulle hatt et minoritetsperspektiv. Det har den ikke, og vi opplever dette som strukturell diskriminering, sier De Leon.

Ønsker forskning

Rådet ønsker forskning på området, for å se hvem som får foreldreansvaret etter samlivsbrudd og hvorfor.

- Vi må få mer data på bordet. Det er viktig for barnet. Barnet bør også ha kontakt med den delen av seg selv som ikke er etnisk norsk. Har du en afrikansk far og en norsk mor, er det flott, men da må barnet også få ha kontakt med den afrikanske faren. Det er jo nettopp etniske nordmenn som hele tiden minner barnet om dets opprinnelse ved å påpeke barnets hudfarge, sier rådslederen.

Rådet representerer 200 organisasjoner.

- Vi etterlyser objektive kriterier som for etniske nordmenn i barnefordelingssaker. Man skal stille samme krav til oss, men også gi oss samme rettigheter som etnisk norske når vi oppfyller kravene, sier rådslederen.

I brevet til statsråd Anniken Huitfeldt skriver Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo at foreldre med minoritetsbakgrunn opplever at "saksbehandlingen bærer preg av at en mistror forelderen med minoritetsbakgrunn og tillegger denne uærlige motiver og uredelige hensikter. Dette oppleves som klart diskriminerende og dypt krenkende".

SI DIN MENING ved å kommentere artikkelen nedenfor.

Fått henvendelser

Myndighetene må være bevisst på hva det innebærer å være en god omsorgsperson, uten å skjele til faktorer som kjønn eller etnisk opprinnelse

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har mottatt noen henvendelser fra fedre og mødre når det gjelder spørsmål om etnisk diskriminering i barnefordelingssaker.

- Det er ikke kommet inn noen konkrete klager, men vi har gitt veiledning om lovverket og vernet mot diskriminering. Vernet mot diskriminering på grunn av etnisitet gjelder også i denne type saker, sier avdelingsleder Elisabeth Lier Haugseth i juridisk avdeling.

LDO har ikke noen oversikt over om personer med minoritetsbakgrunn behandles annerledes, og strengere enn personer med etnisk norsk bakgrunn i saker om barnefordeling.

-Vi mottar langt flere henvendelser fra menn som mener at de diskrimineres i denne type saker, og at myndighetene lettere tilkjenner mødre den daglige omsorgen for felles barn, sier avdelingslederen.

Ombudet ønsker ikke å spekulere i om fedre med minoritetsbakgrunn behandles dårligere, enn fedre med norsk bakgrunn uten å ha sikker statistikk på det.

- Dersom det er slik, er det kanskje et signal om at myndighetene i for stor grad legger vekt på tradisjonelle oppfatninger om hvem som er best egnet til å ta vare på barnet, sier Lier Haugseth.

Hun påpeker at det i saker om barnefordeling kanskje slår ut i kvinnens favør.

- Når det i tillegg dreier seg om fedre med minoritetsbakgrunn, er det kanskje slik at myndighetene i tillegg legger vekt på den norske morens tilknytning til den norske kulturen? Myndighetene må være bevisst på hva det innebærer å være en god omsorgsperson, uten å skjele til faktorer som kjønn eller etnisk opprinnelse, som normalt ikke sier noe om en persons omsorgsevne, sier Lier Haugseth.

Ombudet har selv pekt på manglende vektlegging av minoritetsperspektiv i utredningen "Med barnet i fokus". Les ombudets høringssvar.

Les flere saker om foreldre og barn på klikk.

Denne saken ble første gang publisert 08/10 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også