Noe i meg kan ikke tilgi hans utroskap

For et år siden fortalte min mann gjennom 20 år at han hadde hatt en affære med en kvinnelig kollega. 

De rakk å være sammen tre ganger før han avsluttet forholdet, og han sier at det aldri ble seriøst. På det tidspunktet befant min mann seg i en krise. 

Samtidig som vi begge hadde det veldig travelt med jobb, mistet han både faren sin og en god og nær gammel venn. Det mener han selv kastet ham ut i en livskrise og påvirket handlingene hans. Jeg var godt klar over at han var i krise den gangen, så det er nok noe i det.

Jeg ble veldig sjokkert over affæren hans, og min mann flyttet derfor ut av vårt felles hjem. Han sa likevel at han ville gjøre alt for at vi skulle finne sammen igjen og få det til å fungere, fordi det var meg han elsket, og familien vår han ville leve i. 

Vi var fra hverandre i et halvt års tid, der vi blant annet gikk i parterapi og også så hverandre, etter hvert som kjærester. I den perioden fikk vi snakket mye og endte med nærmest å være nyforelsket. 

Han flyttet derfor hjem, alt var bra, men affæren spøker fortsatt hos meg. Jeg prøver, men jeg kan rett og slett ikke glemme at han har vært sammen med en annen kvinne bak ryggen min. Jeg forsøker å fortrenge det, men det dukker likevel opp og resulterer altfor ofte i utmattende krangler som ødelegger kvelder og helger.

Har du kanskje derfor et råd til hvordan jeg kan legge det bak meg?

Vibeke Dorphs råd

Jeg forstår godt fortvilelsen din over at følelsen av å ha blitt sviktet fortsatt fyller så mye, når dere en gang for alle har bestemt dere for at dere vil hverandre. Nå er det bare slik med følelser at vi ikke egentlig kan bestemme over dem. 

Vi kan ta en beslutning, slik som dere har gjort, men følelser er sjelden så raske til å reagere som fornuften vår. Om vi ikke finner oss i det, og i stedet prøver å få følelsene til å rette seg, skjer det samme som har skjedd med deg her. 

De oppdemmede følelsene dine vokser seg større for til slutt å eksplodere, fordi de ikke blir hørt.

Derfor er rådet mitt til deg at du slutter å prøve å fortrenge de mindre pene følelsene dine når de dukker opp. 

Aksepter i stedet at ting tar tid, og at det også må være plass til de mindre flatterende følelsene. Lag så en avtale med mannen din om hvordan dere håndterer situasjonen når følelsene dine av avmakt og sjalusi melder seg. 

Kan dere kanskje avtale at du, i stedet for å undertrykke følelsene dine eller la dem gå amok, får hjelp av ham til å snakke dem til ro? Det kan være noe så enkelt som at du går bort til ham når de melder seg, hviler hodet ditt på skulderen hans og forteller ham at du trenger at han holder rundt deg, fordi tristheten har meldt sin ankomst – for det er jo den følelsen som ofte skjuler seg bak sjalusien. 

Ved å gjøre det på den måten, får dere ikke bare vist at dere vil hverandre. 

Dere får også vist at forholdet deres er sterkt nok til å kunne romme også alle de vanskelige følelsene, som så stille og rolig vil forsvinne så snart de har følt seg hørt.

Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.