Lei av navnet ditt?

Så lett bytter du navn

Det å endre navn gjøres fort og greit på nett, men husk at du må leve med navnet ti år fremover.

NYTT ETTERNAVN: Den vanligste grunn til å bytte etternavn er fortsatt ønske om felles etternavn etter giftemål.
NYTT ETTERNAVN: Den vanligste grunn til å bytte etternavn er fortsatt ønske om felles etternavn etter giftemål. Foto: Foto: Thinkstock
Sist oppdatert

Det å bytte navn er enklere enn noen sinne.

På Skatteetatens hjemmeside kan du enkelt fylle ut en søknad om navneendring for deg selv eller barn under 18 år du har foreldreansvar for.

Både fornavn, mellomnavn og etternavn kan forandres.

- Er man under 18 år må imidlertid den eller de som har foreldreansvaret samtykke i navneendringen. Det er også slik at barnet selv må samtykke hvis han eller hun er over 12 år, så da kan ikke foreldrene lenger ta avgjørelsen alene, sier kommunikasjonsdirektør i Skattedirektoratet, Anette Bjerke.

Mer godtas for voksne

Og selv om ikke alt er lov, er det lettere for en myndig person å få godkjent et spesielt eller hjemmesnekret navn til seg selv enn det er for nybakte foreldre når de skal gi navn til sin lille baby.

- Det er litt strengere regler for hva man får godkjent for barn enn for voksne. Små barn har jo ikke selv muligheten til å mene noe om navnet, har navneforsker Ivar Utne tidligere uttalt til klikk.

Ikke alt blir godkjent

Slik skifter du navn

  • Fyll ut elektronisk skjema på nettsiden til Skatteetaten eller skriv ut et papirskjema du kan sende inn med posten
  • Innhent samtykke fra foreldrene dine hvis du er under 18 år
  • Innhent samtykke fra barnet hvis du vil endre navnet på et barn under 12 år
  • Du vil motta godkjenning eller avslag i løpet av omtrent tre uker

Kilde: Skatteetaten

Ifølge Utne er det likevel noen navn som blir stanset.

Det er da gjerne snakk om navn som er banneord, tabuord, navn på sykdommer eller medisiner samt negative ord.

Man vil heller ikke normalt kunne få godtatt etternavn som fornavn, da må dette navnet eventuelt fungere som et mellomnavn i stedet.

Pass også på å velge navn som tilhører rett kjønn. Det er ikke lov til å velge et jentenavn hvis man er gutt eller omvent, men tvekjønnede navn vil naturligvis være et alternativ.

Bare hvert tiende år

Et navn er personlig, og det er derfor viktig å tenke nøye gjennom det valget man gjør.

Et spesielt navn som virker kult og spennende i dag klinger kanskje annerledes også i dine egne ørene dine om noen år.

- Det er kun lov å endre, ta og fjerne fornavn eller etternavn en gang hvert tiende år, men det finnes enkelte unntak. Hvis du ønsker å ta etternavnet til ektefelle eller en samboer du har bodd sammen med i mer enn to år, eller som du har barn sammen med, vil dette gå greit selv om det ikke har gått ti år ennå, sier Bjerke.

Internasjonal klang

- Det viktigste når man vil bytte navn, er at man liker det navnet man skal bytte til. Navneskifte er ikke noe man gjør så ofte, så man bør tenke at man kan leve med det resten av livet, sier Marte Ihlebæk.

Vanlige årsaker til å skifte navn:

  • Man slår seg ikke til ro med navnet man fikk av foreldrene
  • Man ønsker å ta et ekstra fornavn, for eksempel navnet til besteforeldre eller oldeforeldre, for å føre dette videre og hedre denne personen
  • Man kjennes bedre ved et annet navn enn det offisielle navnet sitt. For eksempel et kallenavn fra barndommen
  • Man ønsker å fjerne et navn som aldri har vært i bruk og som man derfor ikke har noe forhold til
  • Man skifter navn i forbindelse med kjønnsskifte
  • Man får nytt etternavn i forbindelse med giftemål

Kilde: M. Phil. Marte Ihlebæk

Hun har mastergrad i navnegransking.

- Andre faktorer som kan være viktig for noen, spesielt i et mer internasjonalt samfunn, er om navnet passer på flere språk. Dette er også en tendens jeg ser hos nybakte foreldre i dag. De vil gjerne gi barna sine navn som passer for eksempel både på norsk, engelsk og spansk, sier hun.

Dersom dette er viktig for deg, er det viktig å unngå de typisk norske bokstavene æ, ø og å.

Det kan også være greit å tenke seg om før man velger et navn som betyr noe som kan virke belastende på et annet språk.

Utradisjonelt eller vanlig navn?

- Navneloven sier at navnet ikke skal være til ulempe for navnebæreren. Man bør derfor tenke seg godt om før man velger slike navn til seg selv, men det er selvfølgelig også noen som ønsker veldig utradisjonelle navn og skifter navn nettopp av denne årsaken, sier Ihlebæk.

Ønsker du et navn som er enkelt og godt å leve med, slår tradisjonelle, norske navn sjelden feil.

- Husk bare at hvis du velger et navn som er veldig vanlig og populært i din egen omgangskrets, er det mer sannsynlig at du får kallenavn enn hvis du velger et mer unikt navn. Dette trenger jo likevel ikke være negativt, sier hun.

Velkomponert dobbeltnavn

Man ser stadig oftere kreative varianter av mellomnavn og etternavn, slik som for eksempel Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha.

NØYE GJENNOMTENKT: Når du bestemmer deg for å skifte navn, er det viktig å huske at navnet skal være godt å leve med resten av livet.
NØYE GJENNOMTENKT: Når du bestemmer deg for å skifte navn, er det viktig å huske at navnet skal være godt å leve med resten av livet. Foto: Foto: Thinkstock

Ihlebæk syns imidlertid en skikkelig tankeprosess er på plass uansett hvilket navn du skal bytte eller forandre på.

- I utgangspunktet kan man jo ikke skifte navn oftere enn hvert tiende år dersom det ikke foreligger særlige grunner og du skal altså se for deg at du vil trives med navnet resten av livet, sier hun.

Hun legger til at hvis du ønsker deg et dobbeltnavn er det greit å huske at for de fleste klinger navnet best om det er det andre navnet som har flest stavelser.

- Det vil derfor virke mer markert om man tar et dobbeltnavn der det første navnet er lengst. Leif Gunnar oppfattes for eksempel som mer velklingende enn Gunnar Leif, sier hun.

Ta tilbake det gamle navnet

Angrer du veldig på et valg du gjorde, er det heldigvis håp. I alle fall hvis du savner det gamle navnet ditt.

Det er nemlig lettere å få tilbake et navn du allerede har hatt enn å få et splitter nytt et, så selv om det ikke er gått ti år siden du byttet kan du ta tilbake et tidligere fornavn eller etternavn.

- Det samme gjelder hvis du vil ta etternavnet til steforeldre, fosterforeldre eller adoptivforeldre eller hvis du har særlige grunner til å ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn, sier Anette Bjerke.

Noen etternavn er beskyttet

Når det gjelder etternavn, kan du som hovedregel velge fritt blant frie etternavn.

Vær imidlertid klar over at ikke alle navn er frie.

- Et etternavn regnes som beskyttet dersom 200 eller færre personer i Norge heter det. For at du skal kunne ta et beskyttet etternavn, må alle som allerede heter det samtykke, sier kommunikasjonsdirektøren.

Finnes unntak

Noen unntak finnes det likevel her også. Hvis du allerede har tilknytning til det beskyttede navnet, åpner det for å ta det i bruk.

- Du kan for eksempel dreie seg om slektskap, ekteskap, adopsjon, steforeldreforhold eller fosterforeldreforhold, sier Bjerke.

Man vil i slike tilfeller bli kontaktet av en saksbehandler dersom det blir behov for dokumentasjon.

Ikke så vanlig med helt nye navn

- Det er fortsatt vanlig å skifte etternavn ved giftemål, men det er en tendens til at flere kvinner ønsker å beholde sitt eget etternavn også når de gifter seg. Det blir også mer vanlig at mannen tar kvinnens etternavn eller at de tar hverandres navn i tillegg til sitt eget og binder navnene sammen med bindestrek, sier Ihlebæk.

Hun forteller at det motsatte gjelder ved separasjon og skilsmisse. Da er det mange som ønsker å ta tilbake sitt gamle navn.

- Det er imidlertid ikke så vanlig at folk tar helt nye etternavn, som de ikke har noe familiært forhold til. Oftere ønsker folk å bytte etternavn til gårdsnavn som andre i slekta har, eller navn som ikke er blitt ført videre fordi familien har valgt å føre videre andre etternavn, sier hun.

Les også:

Her er navnene som funker i utlandet

Dette er de rare dobbeltnavnene

Navnet viser hva du stemmer

Disse navnene kan du ha i 100 år

Denne saken ble første gang publisert 29/08 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også