Søvnekspert har et overraskende råd dersom barnet ditt rammes: – Det høres helt sprøtt ut
Nattskrekk kan skremme foreldre og skape problemer for hele familien. Vi har spurt eksperten om hva du skal – og hva du ikke skal gjøre.
Det er en forelders verste mareritt: Å se barnet sitt skrike og vri seg utrøstelig i sengen. Og når du forsøker å trøste eller gi det en klem, skyver det deg vekk, og det blir enda verre.
«Night terror» på norsk oftest kalt «natteskrekk» er en tilbakevendende søvnforstyrrelse som rammer opptil 6 % i barnealder, Det oppstår sjelden før ettårsalderen og topper oftest når barnet er i tre- til femårsalderen.
Night terror er en parasomni som foregår i den komplekse hjernen under søvnen. Det er helt ufarlig og er ikke uttrykk for sykdom, eller at det er noe galt med barnet ditt.
Det er i stedet en umoden hjerne som lager trøbbel, forklarer den danske søvnspesialisten Karen Kildahl.
– I hjernen har vi et område som styrer hvilke deler av hjernen som skal være aktive under søvnen. Det betyr at vi kan lukke ned noen områder, så vi for eksempel ikke blir vekket av en flue eller en seng som knirker, men samtidig kan holde andre områder på vakt. På den måten kan vi til gjengjeld være sikre på å våkne hvis noe er viktig, som at vi må tisse eller kaste opp, for eksempel.
Når det blir styrt riktig, gir det altså den perfekte balansen for dyp søvn. Hos små barn kan denne styringen likevel være litt umoden. Det betyr at hjernen kan komme til å aktivere kroppen, mens bevisstheten forblir slått av.
– Hvis jeg skal forklare det metaforisk, kan man forestille seg at det sitter en hotellresepsjonist i hjernen. Hun skal sørge for at vi ikke forstyrres av likegyldige ting mens vi sover, men vekke oss når det er noe viktig, som at huset brenner. Hos voksne er denne hotellresepsjonisten velutdannet, men hos barn er hun fortsatt ny i jobben, så hun kan komme til å ringe til feil rom.
– Det betyr at når søvnsyklusene skifter i løpet av natten, ringer hun og vekker barnets fysiske kropp, men glemmer å ringe til bevisstheten. Det fører til at vi har en kropp som er super-aktiv, men en bevissthet som sover, forteller Karen Kildahl.
Les også (+) Dette kan være årsakene til nattskrekk
Skriker og sparker
Mange foreldre beskriver nattskrekk som en episode der barnet våkner – ofte en til tre timer etter at barnet har sovnet – og gråter eller skriker voldsomt.
Når foreldrene forsøker å trøste barnet, har det sjelden den effekten som trøst normalt har. Barnet har ofte åpne øyne, men er ikke mulig å få kontakt med. Blikket kan nærmest virke helt fjernt eller stirrende. Mange opplever barnet som redd og avvisende overfor foreldrenes forsøk på å trøste og berolige.
– Det er akkurat rundt overgangen inn i dyp søvn at det går galt for resepsjonisten, og det betyr at vi har et barn i dyp søvn, men som har fått aktivert kroppen sin. Barna skriker, de har åpne øyne, og de kaver rundt i sengen eller kaster seg ned på gulvet. Men bevisstheten deres er slått av, så de kan heller ikke huske det etterpå.
Slike episoder kan oppleves som veldig voldsomt for mange familier, for under en episode er det ikke mulig å få kontakt med barnet, og det vil ikke la seg ta på.
– Hvis man prøver å holde rundt dem eller å gi en klem, skyver de ofte bort. Foreldre beskriver at barnet deres er helt ute av seg. Og at det går fra 0 til 100, altså at barnet sover tungt og puster fredfullt, men plutselig setter det seg opp og skriker helt vilt. Noen barn slår og kaster seg rundt. Barnet har også ofte rask pust, hjertebank og tendens til å svette. Episoden varer typisk fra 10-45 minutter, og gjennomgående er det at barnet tilsynelatende ikke kan «vekkes».
Det kan se voldsomt ut, men det er ikke farlig, og barnet tar ikke skade av det, understreker Karen Kildahl.
Når barnet vokser, og hotellresepsjonisten i hjernen blir mer erfaren, vil disse feilene bli sjeldnere, og episodene vil forsvinne.
Les også: Tar et oppgjør med helikopterforeldre
Forveksles med mareritt
Mange foreldre kan ved første øyekast forveksle night terror med mareritt. Mens mareritt forekommer under drømmesøvnen (REM-søvn), skjer natteskrekk under den dype non-REM-søvnen.
Et night terror kjennetegnes nettopp ved at barnet ikke har slått på bevisstheten, og derfor kan det heller ikke huske det. Ved et mareritt vil du ofte kunne trøste barnet ditt, og barnet ditt vil ofte kunne huske drømmen.
Barnet har også som oftest lukkede øyne, helt til det våkner av drømmen og din trøst. Et mareritt gjør også bare kortvarig barnet ditt lei seg, og fysisk berøring, klem, smokk, kosebamse eller lignende vil få barnet ditt raskt i ro igjen.
– Jeg er opprinnelig utdannet jordmor, og jeg pleier å sammenligne tilstanden i et nattskrekk med når kvinner føder. Det er også ofte et tidspunkt hvor fødselen er så intens at kvinner ikke vil at man rører ved dem. Mannen kan rett og slett få et slag mens han står og stryker på kvinnen. Og selv om han mener det veldig godt, blir det for mye for kvinnene: De kan ikke ta imot mer stimuli, og så skyver de vekk, sier Kildahl og fortsetter:
– Jeg tenker at det er litt det samme som skjer for de barna som har et night terror. Hjernen er litt utfordret fordi den ikke forstår hva som foregår. Hvorfor ligger du ikke ned og sover og slapper av? Trøsten til foreldrene må være at barna ikke kan huske det dagen etter.
Les også (+): Jeg er hjemme med syk 3-åring og liten baby, men får ingen hjelp av svigermor
Sover barnet ditt for lite?
Hva du kan gjøre som forelder for å unngå nattskrekk, har søvnspesialisten flere forslag til.
– Når det gjelder de ulike formene for parasomnier, som mareritt, søvnparalyse, søvngjengeri og nattskrekk, ser vi ofte en økt forekomst hvis barnet sover for lite. Så det første jeg vil gjøre, hvis jeg har en søvnveiledning med en familie som har et barn med parasomni, er at vi ser på hvor mye barnet sover i løpet av døgnet. Hvis barnet generelt sover litt for lite, vil vi gjøre noe med det, sier Karen Kildahl.
Når vi sover, går hjernen gjennom noen forskjellige stadier av søvn. Og det er ofte på det samme stedet i søvnen at det svikter for hotellresepsjonisten, forklarer hun.
– Familiene jeg møter, beskriver at det for eksempel alltid er halvannen time eller to og en halv time, etter at barnet har sovnet, at det kommer et nattskrekk. Og det er fordi hjernen er ganske presis på hvor lenge den er i de ulike søvnstadiene.
– Hvis barnet ditt opplever et nattskrekk på helt samme tidspunkt, kan du gå inn til barnet et kvarter før, og vekke det litt eller gi det litt å drikke. Det trenger ikke å være helt våkent, men det skal bare litt opp i bevissthet før du legger barnet ned igjen. Det kan for noen ha en veldig god effekt, fordi vi får brutt selve søvnsyklusen.
Barnet kan likevel oppleve natteskrekk flere ganger i løpet av en natt, og da kan det være vanskelig å måtte vekke det hele tiden, understreker Kildahl. Men man kan prøve det tidligere på kvelden for å forebygge.
Et annet godt råd som Karen Kildahl deler med foreldrene er å bruke lyd, siden det er noe som når lengst inn i bevisstheten.
– Finn en eller annen form for beroligende lyd som du kan sette på når det står på. Det er heller ikke sikkert at man som forelder kan være helt rolig i stemmen når barnet skriker. Du kan derfor også spille inn en lydsnutt på telefonen din der du sier, ’jeg er her sammen med deg, vennen, det er helt i orden, du er trygg og sikker, og jeg passer på deg’. På den måten blir det et stille og rolig stemmeleie som du kan spille av for barnet ditt, i stedet for at du prater når du er oppskjørtet og trøtt midt på natten.
Overaskende råd: – Ikke ta på barnet
Karen Kildahl har også forslag til hva du som forelder helst bør unngå å gjøre under en natteskrekk-episode:
– Det er en god idé å la være å røre ved barnet. Det høres helt sprøtt ut, og selvfølgelig med mindre man opplever at det virker, men det gjør det svært sjelden hos barn med natteskrekk. Det er ditt behov å holde rundt barnet, men det beste du kan gjøre er å skape trygghet og ro rundt barnet. Og selvfølgelig sørge for at barnet ditt er trygt og ikke kan skade seg.
Les også: (+) Det kom lyder fra andre etasje og jeg gikk opp. Synet som møtte meg gjorde meg kvalm
Går ut over hele familien
Natteskrekk finnes i mange ulike alvorlighetsgrader. Noen barn opplever det en gang iblant, det kan for eksempel være hver gang de har feber, når kroppen er presset, eller hvis de i en periode sover for lite, kan det komme. Men det er noen familier, der de har det hver natt eller fem ganger i løpet av en uke.
– Én ting er at barna har natteskrekk, og at det går ut over barna. Men foreldrene våkner til skrik og det er veldig voldsomt å bli vekket på den måten, og det kan nervesystemet vårt få problemer med å takle. Så mange familier forteller at de nesten ikke tør å legge seg til å sove fordi de er redde for hva de våkner opp til. Selv om det ikke skjer noe i løpet av natten. Og der passer ordet «terror» jo godt på hva det handler om, fordi det terroriserer nettene hos de familiene, sier Kildahl.
Hun legger også stor vekt på å fortelle foreldre at det ikke er farlig for barnet deres, og det er ikke et uttrykk for at de mistrives eller har det dårlig.
– Det er som sagt en umoden hjerne som lager trøbbel. Og barna kan ikke huske det dagen etter, så selv om de har hørtes ut som om de har hatt det forferdelig, er det deg som forelder det er ille for.
Derfor skal vi også ta vare på foreldrene, forklarer hun. Det kan være at de bytter på å ha ’vakta’, hvis det kommer en episode «night terror», og at den andre forelderen kan sove på et eget rom med ørepropper. På den måten kan foreldrene få sovet litt, slik at de ikke selv går rundt med en kropp i konstant søvnunderskudd og alarmberedskap.
– Størstedelen av dem jeg har i konsultasjonene er barn som sover dårlig. Men det er ekstremt inngripende for familier når nettene deres blir splittet opp. Man er en forferdelig utgave av seg selv i løpet av dagen, og når vi sover dårlig, forsvinner hele vår realistiske sans, og man blir lettere frustrert.
Derfor vil Karen Kildahl avslutningsvis slå helt fast: Nattskrekk er ikke uttrykk for at barnet ditt mistrives. Det handler ikke om at du kanskje hadde mindre tålmodighet ved leggingen, eller at leveringen i barnehagen ikke var god, eller at barnet ditt mangler omsorg.
– Det er hardt, ubehagelig og vanskelig å stå i når man sitter med et barn som rammes. Stor klem til deg. Night terror eller natteskrekk er nemlig et mer passende uttrykk for hvordan fenomenet oppleves for deg som forelder enn hvordan det oppleves for barnet ditt.
Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.