Natalie delte bilde av sin dødfødt datter: - Ekkelt og unødvendig

(SIDE2): «Ekkelt og unødvendig». «En del av en sorgprosess og vakkert».

Reaksjonene på bildet av den dødfødte jenta har vært mange – og de er delte. Moren Natalie Morgan (29) skrev et langt innlegg på sin Facebook om hvorfor hun la ut bildene.

«Så til slutt, etter de timene med helvete, ble hun lagt på brystet mitt, så perfekt, men uten liv. Det var ingen grunn til å forvente å høre den første, lille babygråten fra henne. I stedet var det jeg som gråt. Jeg tryglet henne om å våkne: Vær så snill lille jente, vær så snill å våkne. Hvorfor gråter du ikke for mamma? Vær så, vær så snill, bare våkne.»

LES her: Natalie (29) la ut bilde av sin dødfødte datter på Facebook

- Ikke greit

Mandag la Side2s foreldreblogger Mammalivet  innlegget Er det greit å publisere bilder av døde barn? der hun åpnet for debatt om temaet.

Reaksjonene var mange, flere skrev bastant «Nei, overhode ikke greit» på spørsmålet.

Andre nyanserte noe:

- Etter min mening bør en avstå. Bilder er veldig sterke medium og for noen kan det vekke vonde minner. La barna hvile i fred, uten Facebook.

- Nei det er ikke greit å dele bilde av døde barn eller voksne. Akkurat som det ikke er greit å dele bilde av andre private ting. Det er ok hvis det er en link man kan trykke på el lignende så man er forbredt på det man får se.

Andre mener det må være opp til den enkelte hvordan de håndterer tapet og om de vil dele bilder.

Usynlig sorg

Jordmor Siri Von Krogh sier til Side2 at det å miste et ufødt barn fremdeles er tabu.

- Det er veldig tabu i den forstand at det bare er mor og en eventuelt partner som har kjent det barnet. For de som mister et barn på den måten er det en stor sorg som de ikke får delt med noen andre, siden ikke andre kjente barnet. Å legge ut bilde slik Natalie har gjort er en måte å dele sorgen på, sier jordmor Siri Von Krogh til Side2.

Men hun skjønner også at enkelte reagerer på bildene.

- Vi deler ikke bilder av døde mennesker ellers, så det er mer at når man har en dødfødsel, så er det en veldig usynlig sorg. Mister man et barn i en bilulykke, så velger man ikke å dele på den måten. Men for den som opplever en dødfødsel, er det like grusomt. I løpet av graviditeten så planlegger man fremtiden til barnet, navnet er gjerne klart. Men så får ingen vite noe av dette, fordi barnet er dødt.

- Ikke vondt av

Von Krogh sier det er alle gravides store angst, at det ufødte barnet skal dø. Da kan det være grusomt å se bilder av en dødfødt, fordi man selv blir så redd.

- Mens har man selv mistet et barn for noen år siden, så kjenner man igjen på hvordan det var – og finner en støtte i det.

Jordmoren sier de er blitt mer og mer vanlig å invitere den nærmeste familie for å se barnet før det begraves. Det kan være viktig for alle parter, at man har noe konkret å forholde seg til.

- På bildene så ser man hvilken sorg Natalie er i. Vi er vel ikke så glad i å se at folk er så sorgtunge, men vi har ikke vondt av å se det. Det vekker angsten for å miste selv, sier Von Krogh.

- Men sorg er lettere å behandle når man kan dele den med andre, rent psykologisk og følelsesmessig. Deler man det ikke med andre, men bærer det i seg, kan bli veldig tungt på sikt.

Fars sorg

Enkelte lesere har kommentert at bildene er mors og sorgen er mors, og etterlyser empatien for faren. Og Von Krogh poengterer at dette er en tosom opplevelse – både mannen og kvinnen kjenner på sorgen.

- Fedrene er mer og mer med på alt som skjer, og vi vet at babyer kjenner igjen fars stemme allerede fra uke 16. Det foregår en mye tettere dialog nå, man er mer bevisst enn før. Jeg er ikke et sekund i tvil om at han har det like tøft som henne, sier Von Krogh -  men sier at hun i  sorg-bearbeidelse personlig har opplevd at det er forskjell på kjønnene.

- Kvinner og menn sørger forskjellig, og det skal det være rom for. Generelt sett kommer menn fortere videre, mens kvinner kan dvele ved det.

Hvorvidt man velger å se bildene, har hun dette å si om det.

- De som synes det er greit å se, kan se det. De som ikke orker, må la være.