- Nå er det doturer med åpen dør

(SIDE2):Blogginnlegget «Masete babyer», skrevet av blogger Jona Runarsdottír, har engasjert leserne. 

Trebarnsmoren, som igjen er gravid, forteller blant annet om hvordan hun opplevde at permisjonstiden var veldig annerledes med nummer to. Og tre.

- Sjokket var så stort at jeg sverget at vi aldri skulle få flere barn, skriver hun om opplevelsen å få nummer to.

«Førstebarnet vårt var en sånn baby som gjerne tok seg flere, lange cowboystrekker i seng eller vogn i løpet av dagen, og sovnet greit om kvelden. Selv om jeg var utslitt og syntes det var en gedigen omveltning å bli mamma, så skjønte jeg ikke helt hva andre mødre snakket om når de beskrev deres nyfødtes timelange hyletokter eller at de ikke kom seg på toalettet på grunn av at de hadde fått så «kravstore» babyer.

Min baby sov så mye at jeg kunne både dusje, gå på forelesninger og jobbe noen kvelder i uka før hun var blitt 6 mnd. Ikke var hun kresen på hvem som passet på henne heller. Pappa var nesten like bra som mamma, selv fra begynnelsen av.

Så kom nummer to. Et lite menneske som var den rake motsetning av sin storesøster. Og sjokket var så stort at jeg sverget høyt til min ektefelle at vi aldri skulle ha flere barn. Dette her ville jeg ikke risikere å måtte gjøre igjen. Vi hadde fått en sinnsykt «masete» baby.»

Merkelappen masete

Jona gjør et poeng av at babyer på ingen måte bør få merkelapp som «masete»

«Nyfødte er ikke enten snille eller ikke-snille. De er ikke masete, kravstore eller oppmerksomhetssyke i den forstand. De er smarte, uskyldige vesener som kun har én måte å kommunisere med oss på: Igjennom gråt. Samtlige av dem har behov for nærhet, men mange av dem trenger mye mer av den enn vi forestiller oss innen disse små overtar livene våre.

 - Nå er det doturer med åpen dør

Også bloggeren bak Pappahjerte og nybakt far på nytt, Peter Kihlman, opplever at det å være tobarnsfar er en ganske annen historie. Han og samboer Christina Sandnes ble foreldre til lille Nora, torsdag 16.oktober. Fra før av har de sønnen Gustav (2 1/2)

 - Det rare med å ha to barn at det veldig raskt føltes som at vi hadde gått fra to voksne med et barn, til å bli en hel familie. Vi var på sett og vis det før også, men det har kommet en ny harmoni over det nå som vi har to. Begge foreldrene må være på jobb hele tiden og det føles overraskende bra. Men det blir spennende å se hvordan det blir med tiden, for jeg merker jo allerede at det blir langt mer jobb når man ikke får samme rom til å snike seg unna. Før kunne frua ta gutten, mens jeg dro på trening eller ble sittende med Angry birds på do en god stund. Nå er det doturer med døra åpen og trening en annen dag, forteller han til Side2.

Heldigvis var Peter og kona godt forberedt på at livet ikke kom til å bli som før.

 - Vi har hørt det fra så mange steder og dessuten antok vi at vi ikke kunne være så heldige at vi skulle få to helt rolige barn. Jeg tror man gjør lurt i å forvente at ting kommer til å bli tøffere enn før, for da kan man bare bli positivt overrasket. For at det blir mindre fritid og mer arbeid med flere barn.

Også han sier at han allerede ser stor forskjell på sine to barn.

 - Allerede nå kan jeg si at jeg ser en tydelig forskjell på våre barn allerede i babystadiet. Man tenker at hvis man gjør akkurat de samme tingene og oppdrar barna på akkurat samme måte, så vil de reagere helt likt. Allerede etter to uker ser vi jo at det ikke stemmer. De er like ulike individer som vi er når vi blir voksne. Vår førstemann har alltid vært rolig og seriøst ikke grått mer enn kanskje 3 timer totalt i hele sitt liv. Lillesøster er ikke så gnien på tårene og er også langt mer bestemt enn storebror noen gang var.

- Ble fem år mellom de to neste

Jordmor Tonje Wessel Rummelhoff holder fødselsforberedende kurs som kombinerer fødselsforberedelse og mental trening. Selv er hun firebarnsmor.

- Jeg har to tette selv, de er nå 19 1/2 og 21 år så det er bare halvannet år mellom de to eldste jentene.

- Jeg husker at jeg tenkte at de var veldig forskjellige og at det meste var rolig med den første. Jeg var i «tåka». Etterpå har jeg tenkt at naturen er viselig innrettet hvis det andre barnet instinktivt skjønner at «her må jeg gjøre litt ut av meg, så jeg får det jeg trenger», sier hun til Side2.

Hun legger til at det ikke nødvendigvis alltid er slik.

- Opplevelsen har kanskje også en sammenheng med at tiden er mer fylt av oppgaver slik at det virker som tiden går fortere. Selv om det var superkoselig og de to er bestevenner, så ble det fem år mellom de to neste ... to ganger.

Wessel tenker at det ikke er så lett å forberede seg for man vet ikke helt hvordan ting blir, men man bør innstille seg på at det er baby og familie som gjelder.

- Hvis man skal forberede seg, må det være å innstille seg på at man ikke får gjort så veldig mye annet, kanskje. Og be om hjelp hvis man har noen å lene seg på. Det viktigste er kanskje et godt parforhold der man deler på oppgavene, er noenlunde enige og samarbeider godt om hvordan alt bør fungere.

Mammalivet-blogger Jona Runarsdottír opplevde også at hennes nummer to hadde helt andre behov enn førstemann. Og heldigvis hadde hun mange som heiet på henne når mammalivet krevde mye.

«Hun var en sånn som kunne sovne på armen min etter amming, men bråvakne og skrike så det dirret i vindusrutene hvis jeg våget meg å legge henne i sengen. En baby som ville bli bært, være limt på mor eller far, vel egentlig helst kun mor, hele døgnet. En baby som brølte om jeg var så frekk å unne meg selv en tominutters tur på do mens hun måtte ligge på et teppe i stua. Om kvelden kunne hun skrike i timevis før hun fant søvnen, uansett om jeg lå ved siden av henne. Hvis ikke jeg bandt henne på meg i sjal og gikk kveldstur langs bråtkete, traffikerte veier til hun sovnet, skrek hun uten stopp på soverommet helt til hun sovnet av utmattelse. Og slik hadde vi det i tre måneder.

Heldigvis hadde jeg et nettverk av venner og bekjente, og en jordmor som heiet på morsinstinktet mitt. Jeg fant ut at bæring i sjal, samsoving og konstant amming etter babyens skjema var det eneste som gav denne lille bylten litt ro, og dermed gjorde livet litt enklere for oss.» 

 - Trengte pappa mer enn før

- Da barn nummer to kom, var jeg uendelig glad for at far var student og dermed hadde stor fleksibilitet til å hjelpe hjemme. Hadde han for eksempel vært i full jobb, måtte jeg ha mobilisert familie og venner til å hjelpe meg til å ta seg av storejenta, sier Jona til Side2.

Hun forteller at eldstemann trengte pappaen sin mye mer enn før.

 - Jeg var i stor grad fullstendig okkupert av det nye, lille mennesket som sa klart ifra om at hun trengte meg tilstede, døgnet rundt. Det var så klart tider hvor vi som par ikke akkurat svevde på rosa skyer som nybakte tobarnsforeldre, men da hjalp det å senke standarden og sette pris på de små timene her og der, som vi fikk for oss selv. Da barna var lagt om kvelden, hadde vi et vindu med et par timer sammen før neste amming.

- Det varer ikke for alltid!

- En ting jeg tror er viktig å holde seg fast i når det er tøffe tak i småbarnslivet, er at babytiden ikke varer for alltid. Det kommer andre tider, med lukket dør på do, varm kaffe og mer kjærestetid, legger Jona til.

Jordmor Tonje Wessel Rummelhoff gir ofte råd til nybakte mødre om morsrollen, men forteller at utgangspunktet alltid er kvinnen selv.

- Handler om å stille spørsmål

- Å hjelpe kvinnen til å bli godt forberedt til morsrollen handler ofte om å stille spørsmål, som: Hvordan er hennes egen historie? Hva tenker hun selv om det å være mamma? Hvordan er parforholdet hennes? Livssituasjonen? Tanker og følelser  knyttet til dette varierer sterkt og er ofte mer nyansert enn det som presenteres i media.

Ifølge Wessel Rummelhoff er utgangspunktet hvordan kvinnen selv presenterer sitt synspunkt og ståsted.

 - Med utgangspunkt i dette vil hun informasjon , tilbud eller blir henvist til nødvendig ekstern hjelp. Det kan være nødvendig å «tette hull» , bearbeide for eksempel forhold til egen mor, barndom og/eller hendelser, og hun kan ha ekstra behov for samtaler med jordmor. Poenget er individuell veiledning. 

 - Store krav knyttet til dagens småbarnsforeldre

Wessel mener også at når familien utvides med ett eller flere barn så er utgangspunktet det samme.

  - Hva er kvinnens erfaring? Nå har hun et hav av erfaringer og ofte mange tanker rundt både morsrollen og babyen i magen som var annerledes første gang fordi da var alt så nytt. Vi snakker om hvordan parforholdet har tålt familieforøkelsen, hva som kanskje kan, bør eller må endres når barn nummer to eller tre er på vei. Naturlig nok er mange mer slitne, og jeg tenker ofte at det er store krav knyttet til dagens småbarnsforeldre. De er heldige de som har besteforeldre som kan bidra på en god måte! Ett av mine råd er å senke tempoet, bruke tid sammen og finne roen i den nye hverdagen som familie. Dessuten ha fokus på at det er en gave å gi sine barn søsken. Ikke nødvendigvis bare en byrde. Mange er opptatt av sjalusi- til det svarer jeg at sjalusi er en naturlig følelse som barnet kan få god livserfaring gjennom dersom man som foreldre håndterer dette klokt. Ellers henviser jeg til å snakke med dyktige helsesøstere om dette viktige temaet, sier Wessel Rummelhoff.