MOBBING:
Forsker avliver mobbe-myte
Buksevann, bank og drittslenging – likevel er gutter mer utsatt for skjult mobbing.
Drama, bitching og blikking. Mange forbinder skjult mobbing med jenter.
Men undersøkelser viser at gutta i større grad enn jentene står bak både direkte og indirekte mobbing.
– Mange kvantitative studier viser at gutter er overrepresentert sammenlignet med jenter når det rapporteres om mobbing. De står oftest bak den direkte mobbingen, som går på vold, drittslenging og negative kommentarer, men også indirekte mobbing, som er en mer skjult form for mobbing, sier forsker Selma Therese Lyng ved Oslo Met.
Direkte og indirekte mobbing
Skjult mobbing, eller relasjonell mobbing, som det også kalles, kan for eksempel være ignorering, ironiske kommentarer (som å si «kule bukser», når man faktisk mener det motsatte), utestenging og å sende stygge blikk. Dette er en indirekte form for mobbing som kan være vanskelig for andre å se.
For eksempel finner mobbeforsker Olweus i en stor kvantitativ studie fra 2010 at gutter i større grad enn jenter både utøver og blir utsatt for indirekte eller relasjonelle former for mobbing som utestenging og ryktespredning. Dette står i motsetning til hva mange tenker og tror om kjønn og mobbing.
En kvalitativ studie fra norske skoler utfordrer også bildet av at gutter ikke er involvert i indirekte og relasjonell mobbing.
I tre uker av gangen satt Lyng og hennes kollega Ingunn Marie Eriksen ved hver sin pult i hvert sitt klasserom ved fire ulike, norske skoler. De observerte klassemiljøet og de fulgte elevene i friminuttene, de snakket med dem og hørte dem snakke sammen og om hverandre. I tillegg intervjuet de lærere og andre ansatte ved 20 skoler de besøkte.
Les også: Ser du mobberen på dette bildet?
«Guttedrama»
– Vi opplevde at både lærere og elever på den ene siden snakket mye om utfordringer knyttet til «jentedrama» og «jentegreier», og fortalte at jentene var mer utspekulerte og stygge mot hverandre, men at det var vanskeligere å oppdage. Dette har også blitt en vanlig fortelling, etter at man i forskning, media, bøker og filmer har blitt stadig mer opptatt av mobbing blant jenter, sier Lyng.
– Tidligere var man mest oppmerksom på buksevann, stor klikker som banker en annen i skolegården, slag og fysisk vold, drittslenging og knuffing, det var det man oppdaget enklest, og det var den typen mobbing gutta sto bak.
Hun poengterer også at ordbruken er kjønnsrelatert. Det er «jentedrama» , «bitching» , «blikking» og så videre.
– Ord som dette forbindes vanligvis med jenter. Vi ville ikke brukt samme ord om vi beskrev lignende problematikk blant gutter. Men å «bitche er jo bare å oppføre seg kjipt. Jenter har ikke enerett på det. Og når man snakker om skjult mobbing, så tenker man ofte på jenter. Men både kvantitative og kvalitative undersøkelser viser seg at dette ikke stemmer, understreker Lyng.
Iblant er gutta selv aktive i intrigemakeri mellom jentene. Lyng kaller det «dramakonger» .
– Vi så gjennom våre skolebesøk at mange gutter syns det var artig å sette i gang for så å observere intriger mellom jentene, legger forskeren til.
Les også: Når skal du snakke med barna om sex?
Vil ikke sladre
Frykten for å være «tyster», eller «snitch» er ofte stor blant elever, både jenter og gutter. Det kan også være vanskelig å fortelle fordi det å bli utsatt for mobbing og å få meldinger om at du er nederst på rangsstigen er knyttet til mye skam.
– I vår kvalitative studie er likevel den skjulte mobbingen enda mer usynlig blant guttene. En måte å forstå det på, er at det er forskjellige normer, forventninger og «følelsesregler» knyttet til gutter og jenter.
Det oppfattes fortsatt som mindre maskulint å vise at man er sårbar og å be om hjelp.
– Kanskje det økte fokuset på «jentemobbing» også har bidratt til at jenter har lettere for å finne ordene til å fortelle om relasjonell og indirekte mobbing når det skjer, samtidig som voksne lettere ser det når det foregår blant jenter. I tillegg er det nesten forventet at det skal skje mellom jenter, forklarer Lyng.
Følg med
Lyng oppfordrer voksne til å observere, spørre direkte og å gå inn i situasjonene. Barn og unge trenger voksnes blikk og støtte når de skal finne ut av sosiale gruppeprosesser og relasjoner. Ofte preges elevkulturen av sosiale hierarkier, posisjonering og klikker som kan bidra til å trigge mobbing. Da er det viktig at de voksne er tett på og tar tak i ting tidlig.
– En veldig stor andel av elever som opplever å bli mobbet, sier ar de voksne ikke visste om det, eller at det ikke hjalp å si fra.
Hun oppfordrer også lærere til å jobbe enda mer med å skape gode relasjoner mellom alle elevene i klassen.
– Mens det har vært veldig mye fokus i skolen å jobbe med gode relasjoner mellom lærer og enkeltelev, har det vært lite fokus på hvordan skape gode relasjoner mellom elevene i klassen. Mange bruker tiltak som lekegrupper eller vennegrupper, men det er ikke nok. Se så mye fokus det er på teambuilding i arbeidslivet. Man må bygge miljøet i den gruppa som elevene skal bruke store deler av dagen sin på i mange år. Det er ingen konkurrent til å jobbe med læring, for god læring og godt sosialt miljø henger sammen, avslutter Lyng.
Les også: – Systematisk mobbing gjennomsyrer alt og setter dype spor
Mobberne er ikke slemme
Psykolog Hedvig Montgomery kjenner seg igjen i Lyngs uttalelser.
– Alle undersøkelser viser at gutter både mobber mer, og oftere blir mobbet. Gutta er røffere enn jentene, men også mer sensitive. Jevnt over har de litt flere og tyngre problemer enn jentene gjennom oppveksten, sier hun.
Montgomery, som har barn og familieterapi som sitt spesialfelt, er opptatt av at mobbingen ikke kommer fra ondskap.
– Barn er sosiale nybegynnere og spesielt når de kommer opp i 11-12 års alderen gjør det det kan for å få det sosiale til å fungere. Det er barnas prosjekt, spesielt på mellomtrinnet, å få hjertevennskap, å finne sin plass i en gjeng, og det er ikke så lett. De kommer til å gjøre dumme ting, det kommer ikke fra et dårlig sted i dem, men fra det sosiale behovet som ligger i alle oss mennesker.
Gutta starter senere
Jentene ligger foran gutta i utviklingen, man ser derfor mobbing og utestengelse tidligere hos dem. Det betyr derimot ikke at det er mer av det blant jentene, forteller Montgomery.
– Guttene ligger bak jentene, de finner ikke sin gjeng når de er åtte år. Da holder det lenge for dem å spille fotball med alle gutta i klassen. Men to år etter er gutta der. Mobbetallene viser det samme år for år. Det er en opplevd topp på mobbing i femte klasse. Da har jentene kommet ordentlig i gang, og guttene har begynt. Så ser vi at jentene blir ferdige med det litt før guttene, sier hun.
Men ikke alle er ferdige med mobbingen når mellomtrinnet avsluttes.
– Å jobbe aktivt med at alle får finne sin plass og sin identitet, er en viktig voksenoppgave gjennom hele barndommen. Både for skole, foreldre og fritidsledere.
Les også: Slik foregår mobbing i barnehagen
Involver deg
Montgomery er opptatt av at voksne skal involvere seg, og være tilstede for barna våre.
– Vi voksne må trå til. Vi må hjelpe barna ut av de dårlige mønsterene. Både de som mobber, og mobberne. Vi har lenge sluppet barna for tidlig. Vi må fortsette å snakke med dem, fortsette å veilede dem, fortsette å følge dem. Og lærerens jobb er så mye mer kompleks enn bare å undervise. Lærerens jobb er å se hva som skjer mellom barna. Å kjenne barnet godt nok til å oppdage når noe er galt.
Enkelt vil det uansett ikke være
– Det å finne sin sosiale tilhørighet, sin sosiale trygghet, det er noe alle barn må gjennom. Og det går ikke smertefritt for noen, sier hun avslutningsvis.
Denne saken ble første gang publisert 30/01 2020, og sist oppdatert 30/01 2020.
