Min mor er utslitt av sin hjelpeløse nabo

Jeg har en vidunderlig mor på 86, som fortsatt bor i sin egen leilighet. 

Her har hun bodd de siste snart 30 årene, det samme har naboen hennes, en litt eldre kvinne, som moren min har hatt stor glede av gjennom årene, og det har vært gjensidig. De to har alltid kost seg sammen, reist og hjulpet hverandre i stort og smått. 

Dessverre har naboen nå blitt svært dårlig til beins, hun ser heller ikke så godt og virker noen ganger forvirret, så hun har i økende grad behov for hjelp. Her har moren min hjulpet henne, men nå synes jeg at det er blitt for mye. 

Naboen får hjelp fra kommunen, men hun foretrekker åpenbart at det er moren min som hjelper henne når hun har behovet. Moren min hjelper derfor både med rengjøring og innkjøp og også til tider matlaging. I tillegg blir hun nedringt i tide og utide når naboen trenger hjelp. Når hun ikke rekker å svare telefonen, ringer naboen på døren øyeblikket etter. 

Moren min har vanskelig for å si fra, men hun innrømmer også at det er for hardt for henne. Vi er derfor kommet til et punkt der det må finnes en løsning, men hvordan? 

Vibeke Dorph råder til å ta en prat med naboen

Jeg er helt enig med deg i at her må det gjøres noe, for verken moren din eller venninnen hennes blir jo yngre, så behovet for hjelp vil bare bli større. Det beste ville jo være om moren din selv kunne lære å si fra overfor sin venninne og nabo, men det er forståelig nok vanskelig for henne, så hun vil trenge din hjelp. 

Jeg tenker nemlig at det beste vil være om du og moren din sammen oppsøker naboen og over en kopp kaffe får forklart henne at det må finnes en annen løsning på utfordringene hennes. Her ville det beste være om dere kan alliere dere med en pårørende til naboen, og hvis ikke, en ansatt fra hjemmetjenesten som har ansvaret for henne. 

Under samtalen skal du og moren din få forklart naboen at de to kvinnene først og fremst er venninner, og at det er vennskapet som nå står i fare fordi moren din hele tiden må fungere som hjemmehjelp. Snakk derfor om hvordan naboen rent praktisk skal håndtere sine daglige utfordringer fremover. 

For hun må lære å ta imot den hjelpen hun har rett til i stedet for å bruke moren din. Si også at det ikke nytter at hun ringer i tide og utide eller oppsøker moren din, med mindre det er strengt nødvendig. 

Dere kan kanskje også avtale en fast dag eller to i uken der de to venninnene møtes til en hyggestund og nyter det vennskapet som akkurat nå får for lite plass. Få kort sagt lagt noen tydelige og klare linjer, og sørg for å støtte moren din i å si fra når det kreves fremover. 

Kun på den måten lærer naboen å søke hjelp for utfordringene sine andre steder. Det vil ikke bare være bra for både henne selv og moren din, men også for deres fine vennskap. 

Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.