Andreas Viestad krever bedre skolemat:

Serverer skolebarn brødskive med grillkrydder, ketsjup og saft: – Ville aldri gitt dette til barna mine!

Noen skoler kjøper ferske råvarer kun to ganger i året. Denne uken leverte Andreas Viestad en kravliste til Trine Skei Grande.

LÆRING: Kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande besøker Sinsen skole der barna har lært seg å lage sunn mat til medelevene.
LÆRING: Kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande besøker Sinsen skole der barna har lært seg å lage sunn mat til medelevene. Foto: Maren Wilberg Rostad
Sist oppdatert

– Vi elsker linsesuppe, sier fjerdeklassingene ved Sinsen skole i Oslo.

Nylig var syv av fjerdeklassingene med på å lage mat til hele AKS, eller SFO, som det kalles mange andre steder i landet.

300 elever har fått servert hjemmelagde fiskepinner med bakte rotgrønnsaker og aioli.

– Det er ganske kult, forteller elevene.

De syns maten er god også.

– Det er veldig gøy å lage mat til andre, og litt flaut da, når vi må fortelle hva vi har laget og sånn, sier Adrian på åtte år.

Matkultur

Sinsen skole i Oslo er en av flere skoler som i samarbeid med Geitmyra matkultursenter for barn får hjelp til lage sunn og næringsrik mat til elevene som benytter seg av skolefritidsordningen.

I Norge er det 160 000 barn som deltar på skolefritidsorningen, ikek alle får servert sunn og næringsrik mat på skolen. Dette ønsker Geitmyra matkultursenter å gjøre noe med.

«Læringsrik Mat» startet som et prosjekt i Oslo, der 14 skoler er med. Ti har gjennomført hittil. Snart er det oppstart i Bærum og også på Ringsaker. I tillegg til Kristiansand-området.

Denne uken kom kunnskaps- og integereringsminister Trine Skei Grande på besøk for å få en smakprøve både på maten og på prosjektet som er i full gang ved Sinsen skole.

Ministeren var svært imponert over hva hun fikk servert.

– Dette var jo veldig godt. Og så moro at elevene får være med å lage mat til de andre på skolen, uttrykte hun, mens hun spiste sammen med fjerdeklassingene.

Stor forandring

– Vi startet læringsrik mat for to år siden, siden den gang har vi holdt kurs på ti aktivitetsskoler. Både elever og ansatte har vært på kurs, og vi har lært opp skolen i hvordan de kan servere sunn og næringsrik mat som barna kan være med på å lage, forteller Anna Werenskiold, som jobber ved Geitmyra.

– På Sinsen skole har de gått fra å servere halvfabrikata og lite næringsrik mat, til nå å servere grønnsaker og fisk fire ganger i uken. Her har det skjedd helt utrolig mye.

Ifølge Geitmyras undersøkelser koster det ikke mer å gi barna sunn og næringsrik mat.

– De sparer penger på å bruke ferske råvarer. Pølser, ferdige pizzabunner og pålegg koster veldig mye. Poteter, kålrot og gulrøtter er ikke så dyrt i denne mengden her, sier Werenskiold.

I Oslo er satsen for mat til barn 2,50 per barn, per dag. Men satsene varierer fra kommune til kommune og det er store forskjeller.

Les også: Dette er de mest populære jente- og guttenavnene i 2019

NYTTIG: Sølje Lyngset fra Geitmyra kultursenter lærer barna i fjerde klasse ved Sinsen skole å lage god og næringsrik mat for en billig penge. Trine Skei Grande er en av de heldige som får smake.
NYTTIG: Sølje Lyngset fra Geitmyra kultursenter lærer barna i fjerde klasse ved Sinsen skole å lage god og næringsrik mat for en billig penge. Trine Skei Grande er en av de heldige som får smake. Foto: Maren Wilberg Rostad

Dårlig er dyrt

– Vi ser at også kommunene som bruker ti kroner per barn på mat, også sliter. De mangler kunnskapen om å lage mat til mange, samt kunnskap om næringsrik mat.

Under oppstarten av prosjektet for to år siden, gikk Geitmyra gjennom skolenes matkvitteringer.

Pølser, ketsjup og ferdigmat i fokus

– Noen skoler har ikke brukt penger på fisk og grønnsaker på flere måneder. Det de kjøper inn er halvfabrikata, saft, pølser, mat med veldig varierende kvalitet. Pasta med ketsjup er en gjenganger, forteller Kjersti Eidem Dyrhaug, kommunikasjonsansvarlig ved Geitmyra.

– De ansatte vet kanskje ikke hva man skal bruke pengene på, da er det lettere og tryggere å kjøpe ting som ikke går ut på dato, og som kan ligge lenge, legger hun til.

– Når staten nå faktisk serverer 160 000 barn mat, bør det være et krav at de i det minste følger kostholdsrådene. I det minste bør de følge prinsippet "do no harm", ikke gi barna mat de ikke har godt av. Og i hvert fall når det viser seg at det er fullt gjennomførbart å servere barna næringsrik mat. På de aktivitetsskolene som har deltatt i prosjektet, ser vi en mangedobling av inntaket av fisk og grønnsaker, fortsetter Dyrhaug.

Les også: – Slapp av foreldre, dere gjør så godt dere kan

– Ville aldri servert dette

Matskribent Andreas Viestad er grunnlegger av Geitmyra matkultursenter for barn. Også han var på plass på Sinsen skole. Selv om tallene fra deres egne undersøkelser sjokkerte ham, understreker han at han er sikker på de fleste ansatte ved skolene vil barnas beste.

– Men det går faktisk ikke an å servere ungene våre makaroni med ketsjup, eller brødskive med grillkrydder, sier Viestad.

Den velrenommerte kokken, som står bak en rekke kokebøker, blant annet rettet mot familier, er likevel ikke i tvil om en ting. Standarden på maten norske barn får servert på AKS/SFO er alt for dårlig.

ENDRINGER: Kokk Andreas Viestad ber om at norske skoler serverer sunn og næringsrik mat til barna som benytter seg av fritidsordningen.
ENDRINGER: Kokk Andreas Viestad ber om at norske skoler serverer sunn og næringsrik mat til barna som benytter seg av fritidsordningen. Foto: Terje Pedersen. NTB/Scanpix

– Jeg ville aldri servert denne maten til mine egne barn.

– Vi er kravstore på vegne av våre barn når det gjelder undervisning, det bør vi også være i forhold til kostholdet, legger han til.

Geitmyra matkultursenter har derfor skrevet en kravliste, den ble levert Trine Skei Grande under besøket på Sinsen skole.

– Følg kostholdsrådene. Det er en minstestandard som man bør kunne forvente. Og bruk mat som læring! Det må være en minstestandard for hva slags mat barna våre får servert.

Skei Grande sier hun er positiv til Geitmyras innspill.

– Kravlisten vi har fått tar jo utganspunkt i det vi skrev inn i Granavoll-erklæringen. Det å øke kompetansen og satse på kvalitet innenfor dette feltet er kanskje nøkkelen for å klare å komme oss videre, sier Skei Grande.

–Vi ser jo her at de har gått ned i forbruk på matpenger, samtidig som barna får mye bedre mat.

Hun syns også det er flott av elevene får være med å lage mat.

– Det er viktig å lære barn om viktigheten av sunn mat, og å lage det.

Les også: Martines innlegg om kjøpepress har tatt helt av

Sosiale forskjeller

Mange steder i landet er det også stor forskjell på den økonomiske situasjonen i hjemmet. Dette gir seg utslag i at noen barn har med seg sunne og næringsrike matpakker, mens andre nesten ikke har mat med på skolen.

Ved å gi barna mat på skolen utlignes også store sosiale forskjeller.

– På flere av aktivitetsskolene Geitmyra har besøkt opplever de ansatte at AKS/SFO-måltidet blir et av dagens viktigste måltid for en del barn. De som kanskje ikke får frokost før de går hjemmefra, eller ikke har med matpakke , for dem er det desto viktigere å få næringsrik mat på aktivitetsskolen, avslutter Werenskiold.

Denne saken ble første gang publisert 12/02 2020, og sist oppdatert 14/02 2020.

Les også