Skal jeg betale for begravelsen til broren min?
En leser spør om hun skal betale for brorens begravelse, når han ikke selv gjør en innsats for å legge penger til side til den.
Jeg er en eldre dame som har planlagt begravelsen min og lagt penger til side til den dagen jeg skal herfra. Det har jeg gjort for at barna mine ikke skal stå uten midler til å betale for begravelsen min.
Helt annerledes er det med broren min, som er noen år eldre enn meg. Vi får utbetalt det samme i pensjon, men mens jeg fint klarer å få pengene til å strekke til, bruker han opp alt og står på bar bakke.
Broren min går på pub hver dag og bruker flere tusen kroner i måneden, for selv om han har hatt en blodpropp, kan han dessverre fortsatt løfte armen og drikke mengder med øl.
Jeg er veldig glad i broren min, men han er ganske sær og får noen voldsomme hysteriske anfall. Han har aldri vært gift og bor alene. Så hvis han dør før meg, og jeg overtar arv og gjeld, risikerer jeg at det står en flokk «gribber» utenfor døren, og da må jeg også betale for begravelsen hans.
Jeg vil gjerne at han skal få en så verdig avskjed som mulig, men det vil jo koste meg 25 000 kroner, og jeg har ikke lyst til å bruke så mye penger på broren min når han ikke selv gidder å spare til begravelsen sin. Men jeg får også dårlig samvittighet og føler meg gjerrig samtidig, fordi jeg ikke har lyst til å bruke penger på broren min.
Hvis jeg går bort før ham, er det jo ikke noe problem, bare for ham. Han har aldri interessert seg for mine to barn, derfor vil de ikke ha noe med ham å gjøre. Så han må heller ikke regne med at de vil betale for ham. Hva ville du gjort hvis du var meg?
Vibeke Dorph råder til å ikke gjøre for mye ut av det
Det høres ikke ut som om broren din har gjort seg særlige tanker om hva som skal skje med ham den dagen han går bort. Det gjør du derimot, og på den måten er broren din og du ganske representative for befolkningen for øvrig.
For vi har alle vårt eget syn på død og begravelse, og det må vi få ha lov til - det finnes ingen riktig eller gal måte å gjøre tingene på, det finnes bare vår egen måte.
Nå spør du meg altså om hva jeg personlig ville gjort. Tja, jeg har nok et forhold til døden som minner om broren din sitt. Jeg går ikke rundt og tenker særlig mye på begravelser, gravsteder og slikt. For jeg tror at når man er død, så er man død, og da er resten egentlig uviktig.
Jeg har heller aldri tenkt at at folk har et fint gravsted, er ensbetydende med at de har vært elsket høyere og mer inderlig enn de menneskene som ligger for eksempel i ukjentes fellesgrav.
Jeg kunne derfor ikke selv drømme om å bruke 25.000 kroner på en begravelse for et menneske som ikke engang selv er særlig interessert i hvordan han eller hun kommer seg herfra.
Jeg tenker også at dersom du fraskriver deg arv og gjeld, og din bror dermed ender opp med en mer beskjeden begravelse, kan den likevel bli varm og i hans ånd. Du og vennene hans kan vel møtes et sted, ta et glass og minnes broren din eller finne på noe annet?
Uansett synes jeg at du har så mye annet du kan bruke pengene dine på enn å bruke dem på en begravelse som broren din ikke engang selv tenker på. Skulle han på et eller annet tidspunkt begynne å gjøre det, ja, så får han sette i gang med å spare selv.
Artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.
