Line var 18 år da hun bestemte seg for å bli mor alene

Fargerike esker bygget sammen til et høyt tårn, fanger blikket til lille Hugo.

Hans mor, Line Paulsen, dytter til en av eskene slik at oppstillingen velter på gulvet. Hugo på ni måneder smiler så bredt at smokken nesten faller ut av munnen hans.

«Memememehhh!» utbryter han begeistret, mens Line smiler til sin sønn.

Det er en helt vanlig formiddag hjemme i leiligheten i Sønderborg hos Line og Hugo. Den lille gutten kan ennå ikke krabbe, så han kryper rundt på magen i sine linseshorts og hvite pologenser. 

Når han klynker, er det fordi moren hans har tillatt seg å gå ut av synsfeltet hans for en stund – og når han klukker av latter, fyller det Line med en varm følelse innvendig, forteller hun.

– Hans latter er det beste i verden, sier Line, før hun reiser seg for å lage en porsjon grøt til sønnen sin.

Men «det vanlige» ved Line og hennes lille, stopper ved babylatter og havregrøt. 

20 år gamle Line er en av et fåtall veldig unge kvinner som har fått barn ved hjelp av fertilitetsbehandling – hun var bare nettopp fylt 18 år da hun begynte i behandling.

– Jeg har visst siden grunnskolen at jeg ville ha barn tidlig. Mine kamerater den gang visste godt at jeg elsket små barn, og når de ser meg med barnevognen i dag, blir de ikke overrasket, forteller hun og dytter små klatter av havregrøt i munnen på en sulten Hugo.

Les også: (+) Kan en tolvåring være alene hjemme en helg med venner?

Tragedier rammet foreldrene

Line vet godt hvor lengselen etter å få et lite barn tidlig kommer fra. Moren hennes døde av en hjernesvulst da Line var bare seks år. En voldsom tid som hun bare husker i bruddstykker. 

Hun tror hun har fortrengt det meste. Line bodde sammen med faren sin og hans nye kone, men da hun var 16 år, gikk relasjonen så skjevt at hun flyttet til besteforeldrene sine.

– Jeg tenkte gjennom årene: Lurer på om jeg også mister faren min? Det var en uhyggelig tanke, og jeg tror jeg skjøv den fra meg.

For to år siden ble hennes bange anelser til virkelighet. Faren hadde i en lengre periode hatt det psykisk dårlig og hadde økende problemer med et stoffmisbruk. 

Han tok sitt eget liv i 2022, og Line stod igjen som foreldreløs - bare 18 år.

– Jeg var skuffet og sint. Faren min hadde ikke sagt noe om hvor dårlig han hadde det, forteller Line, som for første gang gikk til psykolog for å snakke om tapet av foreldrene sine.

Line arvet en sum penger etter faren sin, og det kontante beløpet ga hennes tanker og drømmer om å bli mor ekstra vind.

– Jeg tenkte: Nå skal det være. Jeg delte tankene mine med tanten min, og hun var veldig ivrig over tanken på å kjøpe barnevogn og babytøy. Men jeg tok beslutningen alene. Det føltes riktig, sier Line og løfter en lett misfornøyd Hugo opp av barnestolen.

Les også: (+) Da far ble dement, røpte han sannheten om familien vår

Hvorfor «solomor»?

I desember 2022 ble Line gravid, og til å begynne med kunne hun ikke merke noe. Følelsen av baby-i-vente kom derimot med full styrke noen uker senere - og i nesten fire måneder kastet Line opp hver dag. 

Hennes venninne flyttet inn til henne og ble med til undersøkelsene hos lege og jordmor, og hele Lines familie støttet opp. 

Hun har både sin mormor og morfar, farmor, tante og onkel og tante i nærheten, og alle er engasjert i Line og Hugo.

– Jeg blir ofte spurt om hvorfor jeg ikke bare fant meg en kjæreste å få et barn med. Men det har jeg ikke hatt lyst til. På et tidspunkt vil jeg gjerne ha en kjæreste, men det må gjerne være en som har barn og kjenner til å ha ansvar.

Hugo ble født den 4. september 2023 etter mange timer med rier, og det endte med et akutt keisersnitt til slutt. Line hadde gledet seg til forløsningen og til å få sin lille gutt i armene, men hun måtte erkjenne at følelsene måtte modnes litt.

– Jeg vil ikke si at jeg elsket ham fra første øyeblikk. Det kom litt etter litt. Og en dag, hvor vi lå i sengen her hjemme, kunne jeg bare merke kjærligheten. 

– Nå er han en del av meg, og jeg savner ham når han er i dagpleie, sier Line og trekker Hugos små sokker på plass. Hun kan merke at samværet med Hugo litt etter litt heler tapet av foreldrene.

– Han er med meg overalt, og han fjerner fokus fra min sorg.

Line jobber akkurat nå, men i februar begynner  hun å studere til sosionom i Aabenraa. Under utdannelsen er planen at hun og Hugo skal bo hos besteforeldrene og på sikt håper Line å kjøpe et hus til seg selv og sin sønn.

– Jeg vil gjerne gi ham en hage å løpe og leke i. Og jeg jobber hardt for at det skal bli mulig. Alt jeg gjør, er for Hugo, sier Line og gir sin lille sønn et kyss på kinnet. 

Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.