- Leksefritt er himmelsk

De tøffe ettermiddagene forsvant med leksefri.

- Lara er ofte veldig trøtt når vi kommer hjem fra skolen. Om hun da skulle gjort lekser også, måtte vi nok ha kuttet ut fritidsaktiviteter, sier Cecilie Heldal Pettersen. Hun er svært fornøyd med at datteren går på den leksefrie Da Vinci Montesorri skolen på Brann stadion.
Publisert

Med en sønn på 13 år som går på vanlig, offentlig skole og har hatt lekser i alle år, og en datter i andre klasse på leksefri Montesorri skole, vet Pettersen godt forskjellen på ettermiddager med og uten små barn som skal gjøre lekser.

 - Jeg føler at Lara (7) har mer glede av skolen enn sønnen min hadde da han gikk på barneskolen. Med ham ble det mye mas om lekser på ettermiddagene. Hun har skole til klokken 1500, men har fri når hun kommer hjem.

Lengre skoledager

Hege Oen, fungerende daglig leder ved Da Vinci Montesorri skole i Bergen, har selv tolv års erfaring som lærer på offentlig skole.

 - Jeg synes det fungerer veldig bra uten lekser.

Hun sier de får mange lignende tilbakemeldinger fra foreldre på leksefri.

 - Mange som har hatt barn i vanlig skole sier det er en befrielse å slippe lekser. Jeg tror det handler litt om at ettermiddagene har blitt mer og mer travle, med mange fritidsaktiviteter og foreldre som skal rekke mye, sier Oen.

Hun sier at de oppfordrer til at elevene leser minimum 20 minutter hjemme hver dag.

 - Det gjør vi fordi lesing er grunnlaget for all læring. Men elevene kan velge selv hva de vil lese. Det viktigste er at de blir glade i å lese, ifølge Oen.

  - Bedre uten lekser

Ved Digermulen skole i Vågan kommune i Nordland bestemte de seg i 2014 for å kutte ut lekser. Det har de ikke angret på, sier rektor Gunnar Aarstein

 - Daværende rektor Sylvia Hamnes tvilte på om lekser har noen læringseffekt. Etter 14 år uten, viser det seg at skolen får bedre og bedre resultater på eksamener og nasjonale prøver år for år, sier han til BA.

 - Det beste er at elevundersøkelsen viser at trivsel, motivasjon og læringstrykk er mye høyere på skolen vår enn alle andre gjennomsnitt.

Kaarstein mener at leksenes fremste funksjon er å skape skoletapere.

 - Alle vet at det alltid er noen som ikke har gjort leksene. De kommer på skolen med dårlig samvittighet, finner på tøys i timene for ikke å bli avslørt, forstyrrer og får kjeft. Uten lekser blir det mer ro i timene, og alle får gjort mer, også de flinke.

Også ved Digermulen oppfordres det til å lese hjemme.

 - Om foreldre til de minste elevene ikke leser med barna, tar vi det opp med dem. Men vi hører ikke elevene i lesing på skolen. Poenget er at vi skal lære med liv og lyst, ikke med tvang, påpeker Kaarstein.

Delt om lekser

I en spørreundersøkelse fra 2009, ville nesten halvparten av rektorene gi mindre lekser. 16 prosent ville fjerne leksene.

Det kom frem i en undersøkelse VG gjorde blant rektorer i Norge i 2009. 45 prosent av de 561 spurte rektorene mente elevene bør få mindre lekser.

16 prosent av rektorene mente elevene ikke burde få lekser i det hele tatt.

Også blant foreldre er meningene delte om lekser. Halvparten av de spurte foreldrene i en spørreundersøkelse Foreldreutvalget i grunnopplæringen fikk gjennomført i mai 2012, ville altså fjerne leksene.

 - At så mange vil fjerne leksene, skyldes nok at mange ikke føler at de strekker til som leksehjelpere. Og at foreldrene er i en tidsklemme, sa daværende leder for utvalget Christopher Beckham til Aftenposten.

Også mange elever ønsker å slippe å ta skolearbeid med seg hjem.

I forbindelse med arbeidet med en stortingsmelding fra 2011 om leksehjelp på ungdomstrinnet, kom det ganske entydig tilbakemelding fra elevene på ungdomstrinnet om at de heller vil ha lengre skoledag og få hjelp til arbeidet der, enn å måtte arbeide mye hjemme.

  - Bekymret

Det har vært mye diskusjon rundt lekser og leksehjelp de siste årene.

Universitetslektor i pedagogikk ved Universitetet i Agder skrev i januar i år en kronikk i Dagbladet der han gir uttrykk for bekymring for at barnas behov for fri lek kan trues av velmente krav om høyere effektivitet på barnas kunnskapsproduksjon og mye lekser.

Overlege ved Ullevål universitetssykehus og firebarnsfar Thorbjørn Brook Steen (38) skrev nylig et blogginnlegg på Klikk.no om sin bekymring for mengden lekser hans tre skole barn må gjennom.

«Skoler har individuelle mengder med lekser ut ifra rektors styringsrett, men med en time lekser hver dag i tillegg til en halv time «veiledet lesing», pluss pugging av gloser og ekstra oppgaveark, blir det fort 6–8 timer i uken. Det er vesentlig mer ekstrajobb enn det jeg selv gjør på kveldene», påpeker han. Innlegget ble hyppig delt av foreldre på sosiale medier..