Nå settes julegrytene ut over hele landet
Lær barna å glede andre
Med gaver og penger fra deg gjør Frelsesarmeen jula litt bedre for Norges vanskeligstilte.
Fakta om julegryta
Julegryta er Frelsesarmeens innsamlingsaksjon i desember.
Ideen startet i 1891, da USA var rammet av depresjon.
Ruth og Joe McFee, som ledet Frelsesarmeens menighet i den fattigste delen av San Fransisco, ønsket å hjelpe de sultne, syke og arbeidsløse.
De bestemte seg for å stelle i stand en julemiddag. Den ble finansiert ved å sette en stor gryte ved ferjeterminalen der pendlerne kom inn hver morgen.
l løpet av desember fikk de inn så mye penger at de kunne servere julemat til hele 1400 personer.
Othilie Tonning ledet Frelsesarmeens sosialarbeid blant kvinner i Norge.
Hun så julegryta som en løsning for å skaffe midler til armeens arbeid. Prosjektet startet allerede i 1901.
Slumsøstrene kunne i januar 1902 dele ut matposer og kull til 420 av hovedstadens fattigeste familier.
Fra og med denne helgen dukker over 180 julegryter opp.
I Oslo settes den første gryta ut fredag 28. november på Egertorget.
Fra fredag 28. november er Frelsesarmeen i gang med å sette ut 180 julegryter. De er med på å gjøre jula litt lettere for mange, spesielt barnefamilier.
– Julegryta er den største innsamlingen vi har, og vi er helt avhengige av den. Hovedmålsetningen er å gjøre jula og hverdagen lettere for barn og barnefamilier som trenger det, sier Elin Herikstad, seksjonsleder i seksjon for velferd og utvikling i Frelsesarmeen.
Barn tror at du helst vil de skal være flinke, ikke omsorgsfulle
Hun anbefaler å ta med barna for å gi penger eller gaver til de som trenger det.
– Barn har en omsorg i seg, der de kan si at «jeg har det bra, jeg vil hjelpe andre».
Ved mange av julegrytene kan du komme med pakker til barn, men likevel er det best å gi penger.
"Linda" kalte seg livsnyter, men alkoholen ble hennes fiende
– Det å få penger gir oss en større frihet enn gavene, og det krever ikke like mye logistikk. Da kan vi bruke dem til å gi bort noe som passer perfekt til noen, eller en opplevelse, som for eksempel en tur på teater.
Lærer omsorg
Gir du pakker til Frelessarmeen er det imidlertid flere gryter som tar imot. Gavene blir fordelt til familier som ikke selv har råd til å kjøpe julegaver, og ofte er foreldrene selv med å plukke ut gaver til ungene.
– Hvis de for eksempel ønsker seg en spesiell bok eller genser har vi mulighet til å få vite det av foreldrene og velge ut de rette gavene, sier Herikstad.
Tradisjonen med å gi gaver via Frelsesarmeen går helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet.
– Det er en god tradisjon der barna lærer å tenke på andre og å se at noen trenger det vi har. Det lærer dem omsorg og å ikke ta alt de har for gitt.
Må kvalitetssikres
Flesteparten av gavene som mottas er nye, men en del er også brukt.
Armeen må pakke opp alle gavene for å forsikre seg om at innholdet er i god stand og for å fordele verdiene rettferdig.
– Alt må kvalitetssikres. Vi vil at søsken skal få ting av lik verdi, og sjekke den rette typen gaver kommer til riktig mottaker.
Folk legger forskjellige tanker i hva de gir bort, og det er viktig at ikke den ene i et søskenpar får en brukt leke til tjue kroner mens den andre får en helt ny og dyrere leke. Ungene må få omtrent like mye.
I tillegg er dette en forsikring mot ødelagte eller tomme pakker.
– Det er noe som kan skje, men vi opplever ikke det ofte. Likevel er det viktig å kvalitetssikre alle gavene. Det meste vi får er fine ting som blir gitt videre.
– Vi er veldig glade for at så mange støtter opp om dette arbeidet og at folk får formidle en gave videre til noen som virkelig trenger det.
Ønsker du å gi gaver eller penger til Frelsesarmeen kan du sjekke ut dette kartet. Her ser du når og hvor grytene settes ut, og hvilke som tar imot gaver.
Også på Fattighuset er de opptatt av å kvalitetssikre gavene.
– Hovedårsaken til at vi har valgt å be om uinnpakkede gaver er at de som er innom for å hente gaver hos oss kan se hva de gir bort og finne den riktige presangen til sine barn, foreldre og familie. De får da mer et eierforhold til det de gir bort, forteller Hanne Funder, styrmedlem i Fattighuset.
Denne saken ble første gang publisert 30/11 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.