– Foreldre som aldri sier nei, gjør seg selv en bjørnetjeneste

Dette er et debattinnlegg som representerer forfatterens meninger. Innlegget ble først publisert i Varden, men er gjengitt med tillatelse.

Nesten daglig ser jeg tilfeller der det er tydelig at foreldre har gitt etter for barna. Det kan være hylende unger i butikken, tenåringer med rådyre telefoner og klær, unge som kjefter på foreldrene sine eller foreldrene som ikke får med barna hjem fra barnehagen eller fotballtreningen.

Sier du sjelden nei til barna, gjør du deg selv (og barna) en bjørnetjeneste.

Som mangeårig familierådgiver har jeg sett mange foreldre som har gått i baret, og nesten aldri sier nei til barna sine.

Det har ført til konflikt både i forholdet, og i relasjonen til barna.

Barn trenger å møte motstand, og mister respekt for foreldre som aldri sier nei.

Grenser er til for å beskytte. Det er nødvendig med grenser for unger og det er nødvendig med grenser for oss voksne. Hvor mye tåler vi før det ender med kjefting og trusler?

Barn og unge utsettes for et enormt kjøpepress, og mange foreldre går langt for at barna skal passe inn og kjøper dyre klær og utstyr. Mange kompenserer kanskje også for lange arbeidsdager og dårlig samvittighet for manglende tid med barna ved å gi etter for maset deres. Det må en sterk ryggrad til å sette klare grenser for hva familieøkonomien tillater.

Vi må sørge for de gode opplevelsene sammen med ungene. Ha nok tid med ungene. Hvis du er venn med ungene dine og gjør hyggelige ting sammen med dem, er det lettere å si nei av og til. Dette er en viktig del av ferien for unger og foreldre.

Når barna er små, må de beskyttes for farer. Små barn klarer ikke å vurdere farer og må lære hva som er farlig og ikke farlig. Og de må også få lov å utforske og vi må tåle rot og litt kaos rundt oss når små barn skal bli kjent med verden.

Les også (+): Mange mener at foreldre alltid må være konsekvente. Men stemmer det?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Trassalder

Sunne barn utvikler vilje og markerer tydelig hva de vil. Da starter maktkampene. Unger markerer sterkt hva de ønsker, og de tester hvor foreldrenes grenser er. Vi kaller det trassalder.

Skal vi gi etter for den sterke viljen?

Hvis en som forelder klarer å holde irritasjonen i sjakk når en trassig treåring insisterer på å få viljen sin kan det være lurt å tenke gjennom hvilke kamper en ønsker å ta. Tyllskjørt og støvler er kanskje ikke det mest hensiktsmessige, men ingen stor kamp de voksne trenger å vinne. Men hvis barnets ønske er helt på viddene, si nei. Og hold på det!

Dagens barn lærer tidlig å argumentere, i det uendelige. Noen ganger skal ungene belønnes for gode argumenter og få ja på noe som de har argumentert godt for. Noen ganger skal de bli lyttet til, men få nei likevel fordi ønsket er urealistisk. Et tips er å si ja hvis du innerst inne vet at du ikke klarer å holde på et nei om du blir utsatt for tilstrekkelig mas.

Forvirret? Med god grunn!

Dette er noe av det vanskeligste i moderne barneoppdragelse.

Vi skal lære ungene å bli selvstendige mennesker samtidig som vi skal beskytte dem mot farer og fristelser. Vi skal lære dem å argumentere og si sin mening og vi skal høre på meningene deres og noen ganger ta deres meninger til etterretning.