GAMING OG E-SPORT

– Gutterommet har vært uregulert for lenge

Gaming og e-sport har en stor utfordring når 77 prosent av jentegamere opplever hets online.

HETS I E-SPORT: Bjørn Inge Nøkling mener gutterommet har vært uregulert for lenge, og det har oppstått et eget språk, med volum skrudd opp til elleve.
HETS I E-SPORT: Bjørn Inge Nøkling mener gutterommet har vært uregulert for lenge, og det har oppstått et eget språk, med volum skrudd opp til elleve. Foto: Privat
Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg som representerer forfatterens meninger. Innlegget ble først publisert i Bergens Tidende, men er gjengitt med tillatelse.

Vår tolv år gamle datter fikk svært etterlengtede VR-briller til jul. Det ble glede, tårer og et påfølgende forsvinningsnummer gjennom mesteparten av romjulen. Gøy for henne, ganske digg for oss.

Så dukket hun plutselig opp igjen. Nye tårer, men helt annen kontekst. Hun hadde dårlig samvittighet. «For hva», spurte vi? «Jeg vil ikke ha VR-brillene lenger», sa hun.

«Men hvorfor?», sa jeg, og kjente godt på irritasjonen. Ingen svar, bare tårer, men så etter hvert: «Fordi de er så kjipe med meg der inne», sa hun. «Men seriøst, av og til kan noen kjefte litt når man ikke får det skikkelig til, er det virkelig et så stort pro...»

Hun avbrøt meg krast:

«De sier jeg må komme meg tilbake på kjøkkenet ...»

Hets mot jenter

Først da forsto jeg det. At jeg har hatt et privilegium ved aldri å bli hetset eller utestengt fra gaming på bakgrunn av kjønn. Ofte udugelig? Absolutt! At jeg var gutt eller mann? Aldri! Vår datter trengte bare en romjul for å oppleve det motsatte. Bare fordi hun er jente.

I media har vi den siste tiden fått flere vonde eksempler på at hennes opplevelse ikke var unik, og at dette er et omfattende problem. E-sportsklubben Apeks slapp for en tid tilbake en strålende, men rystende opplysningsvideo, som viste det triste omfanget av kjønnet seksualisert hets av jenter som gamer.

Vi har også fått et innblikk i ulike gamergrupper for jenter som rett og slett lager egne virtuelle tilfluktsrom, slik at de kan game sammen, uten å til stadighet bli kalt «hore» eller bli truet med voldtekt. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at hvis du skal ha det gøy når du gamer og er jente, så bør du være forberedt på å ha det jævlig også.

Les også: Cathrine (34) bestemte seg for å legge vekk fordommene mot gaming – og ble «den kuleste mammaen i galaksen»

Et utestengende miljø?

Mange i gamingmiljøet er enig i at dette er skikkelig kjipt, men det er ekstremt fortvilende å se normaliseringsprosessen som samtidig skjer i kommentarfeltene: «Trist at det er sånn, men gaming har alltid vært slik.» «Det er ikke SÅ ille!» «Du kan jo rapportere eller mute!» «Deal with it!»

Det er da jeg kjenner på avmakten. For dette løser ikke problemet for jentene, og det styrker det utdaterte stigmaet om at gaming er en svett, infantil guttegreie.

De siste årene har det blitt jobbet intenst for å få fjernet dette stigmaet. Det står på dagsordenen hos politikere, det er frontet i skolen og pushet av Youtubere.

Gaming er ikke lenger bare en nisjegreie fra mørke gutterom med høy luftfuktighet. Nå er det karriere og toppidrettslinje på videregående skole, fylkeskommunale strategier og Manpower som fronter gaming som stuerent på CV-en.

Tross alt dette, så er noe råttent i gamingmiljøet. En undersøkelse gjort av Lenovo og Reach3 Insights fra 2021, viste at over tre av fire jenter opplever hets når de spiller.

Hva kan vi gjøre?

Hvorfor ble det slik, og hva kan vi egentlig gjøre med det?

En viktig grunn til dette er at gutterommet har vært uregulert for lenge, og det har oppstått et eget språk, med volum skrudd opp til elleve. Så hvor er foreldrene oppi alt dette?

En landsdekkende Ipsos-undersøkelse om unges spillevaner, bestilt av Blå Kors i 2021, viste at 52 prosent av foreldrene var bekymret for barnas dataspilling, men også at 52 prosent av foreldre i samme undersøkelse svarte at de ikke var interessert i barnas dataspilling.

Altså, mange av oss foreldre er skikkelig bekymret, men ikke så bekymret at vi orker å involvere oss i det som gjør oss bekymret. Blå Kors kaller dette for «foreldreparadokset». Så da fortsetter problematikken uten å bli tatt tak i, og skaper et miljø mange jenter enkelt og greit ikke ønsker å godta eller identifisere seg med.

Hva kan vi sammen gjøre for å snu denne utviklingen?

Vi må støtte etableringen av flere gode arenaer som spillhus og bredde-e-sportsklubber. Steder der alle kan føle seg velkomne, uansett kjønn, legning og lommebok. Gode arenaer der kjip oppførsel og hets blir sett ned på og regulert av kompetente ressurspersoner.

Vi må jobbe frem et «fair play»-konsept av liknende modell som vi finner i idretten, med ekstra fokus på seksualisert hets som går målrettet på kjønn.

Vi må styrke sertifisering av trenerutdanninger for e-sporttrenere og ressurspersoner, slik at vi skaper et grunnlag og en gjensidig forståelse for hva som er god og inkluderende oppførsel online.

Vi må ta kampen mot normalisering av kjønnet seksualisert hets mot jenter på nett, og gjøre det ukult. For å fjerne stigmaet som fortsatt griper om gaming og e-sport, så er det ingen bedre partner i denne kampen enn jentene selv. Det er derfor helt avgjørende å forstå at det er vi gutta som trenger jenter i gaming akkurat nå, og ikke omvendt.

Les også (+): Kan vi be eldstemann være på rommet på kvelden når vi ser på TV?

Trygge og inkluderende spillerom for alle

Det er også mange e-sportklubber over hele landet som gjør en kjempejobb med holdningsendringer hos sine unge spillere. E-sportklubber, som Einherjar e-sport i Stavanger og Operation Archery i Ålesund, rapporterer om en klar forbedring hos unge spillere som trener hos dem.

Et annet eksempel er Spillhuset i Bergen. De tilbyr en åpen og gratis arena for alt innen spill, og jobber aktivt med sine brukere mot alle former for hets og kjip oppførsel on- og offline.

For å fortjene flere jenter i gamingmiljøet må det gjennomføres en endring av holdninger rundt problemet, og da er det avgjørende å starte tidlig.

Fylkestinget i Vestland leverte i 2021 en modig og omfattende strategi for e-sport og gaming, som vedtok at alle barn og unge i Vestland skal ha tilgang på et organisert e-sport-tilbud i sitt nærområde. Dette har skapt en helt unik mulighet til å påvirke barn og unge som målgruppe.

Men premisset for å lykkes i denne kampen, er at vi voksne også må bli en del av løsningen. Og det blir vi ved å være gode støttespillere for etablering av trygge og kvalitetssikrede arenaer, der våre barn, og spesielt jentene våre, kan oppleve trygge og inkluderende spillerom for alle. Helt uten ufrivillig kjøkkentjeneste.

Denne saken ble første gang publisert 30/08 2022, og sist oppdatert 30/08 2022.

Les også