Lærer og skole

– Foreldre blander seg for mye inn i lærerens arbeid

Det er et økende problem at foreldre blander seg inn og stiller urimelige krav. Kravene deres skaper både egosentriske foreldre og barn, skriver lektoren i dette innlegget.

LÆRERE: Lærerne må ikke godta at foreldrene stadig skal blande seg inn i jobben deres, skriver Mirjam Randa Hermansen.
LÆRERE: Lærerne må ikke godta at foreldrene stadig skal blande seg inn i jobben deres, skriver Mirjam Randa Hermansen. Foto: Privat
Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg som representerer forfatterens meninger. Innlegget ble først publisert i Bergens Tidende, men er gjengitt med tillatelse.

Det er ingen som ber en kirurg grunngi sitt valg av operasjonsteknikk. Uten opplæring og utdanning, hadde vi ikke hatt kirurger her i landet. Dersom du er lærer, derimot, er det noe annet.

Forrige århundre var læreryrket et respektert yrke, på linje med prester, leger og andre akademiske yrkestitler. Slik er det som kjent ikke lenger. I dag kan «hvem som helst» undervise. Det er i tillegg et økende problem at foreldrene blander seg inn hvordan vi skal drive vårt pedagogiske arbeid.

Jeg har erfart, gjennom mine år som lærer, en stadig dalende respekt for min yrkesgruppe. Flere foresatte fremmer urimelige krav.

Tilpasset undervisning og individualistisk samfunnsfokus skaper både egosentriske foreldre og barn, etter mitt skjønn. Det blir forventet mer enn vi kan tilby. For å kunne møte disse kravene, mangler vi både utdannede lærere og vikarer med pedagogisk utdanning.

Av respekt for de over 100 elevene jeg har vært kontaktlærer for og deres foresatte, er ingen av eksemplene jeg nevner hentet fra disse – men at ingen vil kjenne seg igjen, kan jeg dessverre ikke garantere.

Les også: Tom Carlos dropper alltid mobilen på lekeplassen: – Jeg tenker at foreldrene er barnas største forbilde

Vi er de profesjonelle

En kollega av meg fortalte for eksempel at noen foreldre ba om at sommerkonserten måtte bli flyttet. Lille Sander skulle jo på ferie den uken, og dersom han ikke fikk fremført soloen sin på celloen, ville hans selvfølelse bli ødelagt for all tid. Han hadde øvd på dette i månedsvis.

Et annet eksempel er da en far til en elev kom syklende til idrettsdagen fordi barnet ikke hadde blitt tatt ut til fotballaget. I tettsittende kondomdrakt skrenset han med hissig mine foran alle elevene. Han ville ha et alvorsord med gymlæreren. At sønnen måtte sitte over kampene som en konsekvens for uakseptabel atferd, var underordnet.

Foreldre sender mail når barna ikke blir valgt til som elevrådsrepresentanter og trivselsledere. Hovedroller vil de alle sammen ha. Stadig flere krever at vi greier ut om våre pedagogiske valg. Og ja, vi er mennesker, så vi gjør feil vi også. Men det betyr ikke at vi ønsker å skrive lange avhandlinger om det didaktiske bakteppet av den grunn.

La oss heller få lov til å få tid til å ta vare på barna deres. Hjelp oss med å øke statusen vår! Det er foreldrene som representerer holdningene til skolen. Når dere gir oss tilbake tilliten til det vi gjør, først da vil statusen for yrket vårt øke.

Vi som er lærere, må også ta tilbake respekten, tørre å stå i valgene vi gjør, ikke akseptere at foreldrene stadig skal blande seg inn i jobben vår. Det er vi som er den profesjonelle!

Denne saken ble første gang publisert 18/10 2022, og sist oppdatert 18/10 2022.

Les også