Å reise seg for gravide på bussen

Reiser du deg for gravide på bussen?

Kanskje du synes hun gløder, men tro meg – de fleste av oss lider av skranglete bekken, hovne føtter og verkende rygg.

STAND UP: - Jeg har vært gravid to ganger i Tyskland. Der var det nesten konkurranse om hvem som var raskest til å tilby meg plassen sin da jeg vagget inn på tog eller trikk, skriver Jona Runarsdottir.
STAND UP: - Jeg har vært gravid to ganger i Tyskland. Der var det nesten konkurranse om hvem som var raskest til å tilby meg plassen sin da jeg vagget inn på tog eller trikk, skriver Jona Runarsdottir. Foto: Bjorn Inge Karlsen
Sist oppdatert
Gravidgløden» kan like gjerne være svetten som pipler av anstrengelsen det er å vagge rundt med en melon under ribbeina.

Hva gjør du om det kommer en gammel dame med krokbøyd rygg på bussen? Reiser du deg og gir henne plassen din? Det håper jeg.

Men den samme medmenneskeligheten synes jeg også at gravide fortjener.

Glød eller svette?

Det er ikke like lett å se det på en gravid dame at hun er sliten i kroppen.

Kanskje du synes hun gløder, men tro meg - de fleste av oss lider av skranglete bekken, hovne føtter og verkende rygg når magen begynner å synes.

«Gravidgløden» kan like gjerne være svetten som pipler av anstrengelsen det er å vagge rundt med en melon under ribbeina.

Og da er det så utrolig lite hyggelig å bli stående og klamre seg til en metallstang mens bussen slynger seg igjennom byen, og alle setene er tatt av ikke-gravide, om enn litt morragretne mennesker. Gud forby at noe uventet skjer, og bussen bråbremser. Da har de ikke-gravide ganske mye bedre forutsetninger for å beholde balansen og ikke deise i gulvet.

Kun én reiste seg

Jona Runarsdottir

Alder: 28

Barn: Fire barn under syv år.

Arbeid: Selvstendig næringsdrivende skribent og blogger. Tidligere lærer.

Aktuell med: Bidrag i boka Mammarådet, har bloggen Mammalivet og fast spaltist hos Foreldre.no

Etter hva jeg kunne lese på osloby.no for litt siden, opplever mange gravide å bli oversett når det er trangt om plassene på buss og trikk. Høygravide Helen Yang Owe fortalte avisen at hun bare én eneste gang har blitt tilbudt en sitteplass, selv om hun har pendlet hver dag i svangerskapet. Én gang? Hva er det som skjer? Har vi blitt så ego at vi ikke gidder å reise oss for en høygravid dame?

Eller er vi for oppslukte i iphonen til å legge merke til andre mennesker i det hele tatt?

Baby on board-merke

I England har de reservert plasser for gravide på buss og trikk. I tillegg kan de få jakkemerker av kollektivselskapene hvor det står «baby on board,» bare for å være helt sikker på at ingen glemmer å vise folkeskikk. Kanskje vi kunne trengt noe slikt her også?

Den gamle damen reiste seg

Selv har vært gravid to ganger i Tyskland. Da eide jeg ikke bil og brukte kollektiv transport hver dag. Der var det nesten konkurranse om hvem som var raskest til å tilby meg plassen sin da jeg vagget inn på tog eller trikk.

Kjenn etter hvor godt det er å gjøre noe fint for andre, og så lover jeg å reise meg for deg når du blir gammel eller gravid selv.

Til og med den krokbøyde gamle damen spratt opp, pekte på setet sitt og sa, «Bitte!»

Når det sistnevnte skjedde, svarte jeg takk, men nei takk med et smil. Ja, jeg er gravid, men jeg er ikke bortskjemt. Den gamle damen fortjener sitteplassen sin. Men ikke glem de som bærer fremtiden vår i magen.

Kom igjen

Jeg har opplevd å få tilbudt sitteplass på T-banen i Oslo. Én gang. Og det var av en eldre mann. Ungdommen og andre voksne satt som fastgrodd på sine plasser. Vi kan da virkelig bedre enn dette?

Jeg oppfordrer alle som reiser med buss, trikk eller tog til å gi en gravid kvinne en hyggelig overraskelse: Reis deg og gi en sliten kropp en sittepause.

Kjenn etter hvor godt det er å gjøre noe fint for andre, og så lover jeg å reise meg for deg når du blir gammel eller gravid selv.

Denne saken ble første gang publisert 21/10 2014, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også