Julie fikk ultimatum: – Legg deg inn, ellers tar vi barna

Og da hun la seg inn for avrusning, møtte hun også kjærligheten.

– Jeg kaller ham «jukset mitt», sier skuespiller Julie Winge (55) skøyeraktig.

Hun vokste opp i en skuespillerfamilie, med foreldre i teateret, regissør Stein Winge og skuespiller Kari Onstad. Siden ble hun alkoholiker, forfatter og rusbehandler. I den rekkefølgen. 

Flammene fra peisen bak henne på kafeen på toppen av hovedstaden speiler seg i de varme, brune øynene. «Jukset» hun referer til er ektemannen Jakob. For 11 år siden møtte de hverandre på «Trasoppklinkikken» hvor begge var på rehabilitering for alkoholisme. Julie forteller at han ikke har noe imot at historien deres nevnes da han er en viktig del av hennes liv. For øvrig ønsker han ikke å være en del av intervjuet. 

– Vi ble forelsket på leirskolemåten, helt fjortis, ler Frogner-jenta. 

– Jeg hadde lovet meg selv ikke å la blikket «skanne» de andre på Trasopp. Det landet likevel på ham. Selv om han den gangen var langt nede, han så faktisk ut som en «lassis». Bak skjegget øynet jeg likevel en snill og kjekk kar. Hver dag jeg kom inn i «klasserommet», flakket blikket mitt til det fant ham. 

Forelskelsen ble gjengjeldt.

– Som edru alkoholikere forsto vi at forholdet måtte utvikle seg langsomt. Dessuten, skyter hun inn – han trengte en ny lever. Det var som en «catch 22». Jakob var nær ved å dø, men måtte påvise å ha vært edru i ett år for å motta et nytt organ. Heldigvis ble kjæresten min reddet i tide.

– La meg slå én ting fast, sier hun og lener seg fremover, – de berømte 12 trinnene for å bli edru fungerer også utmerket som parterapi. Vi har aldri hatt krangler som varer lenge. En edru alkoholiker vet å takle en uoverensstemmelse slik: «Det vil ta meg noen minutter å roe ned og prate om det, men la meg si – beklager!»

Ett år inn i forholdet ble de to samboere. 

– Årsaken til at jeg kaller ham «jukset mitt» er fordi kjærligheten gjorde meg enda sterkere! 

Fange 0257

Å bli edru krever mer enn tre måneder på avrusning. 

– Alkoholisme i seg selv er kontrollerende, sier Julie og utdyper hva hun mener.

– I 2013, da en bekymringsmelding til barnevernet førte meg til «Trasoppklinikken», var det et kaos inni meg. Jeg fikset likevel det meste, som å sette opp en større opera i Flekkefjord. Det ga meg følelsen av ikke å ha et problem. Jeg var jo en hardtarbeidende, omsorgsfull mamma som bare drakk etter at barna hadde lagt seg.

I 2010 døde faren til hennes sønn og datter, som i dag er 19 og 21 år, av kreft.

– Selv om vi var skilt, flyttet han inn til oss mot slutten. Slik at vi kunne være der for ham. Tross alt hadde vi vært sammen i 12 år og hadde to fine barn sammen. Han var en god pappa.

At eksmannen døde førte ikke til at hun sluttet å drikke.

– Snarere økte mitt indre kaos, forteller hun.

– Det skulle enda mer til for å sette en stopper for festingen. 

To år tidligere ble Julie tatt for fyllekjøring i en rutinekontroll.

– Heldigvis skadet jeg ingen. Politiet spurte: «Har du drukket?» «Ja, jeg er drita!», svarte jeg. Fordi jeg var medgjørlig slapp jeg unna med bare to uker i fengsel. Først som voksne fikk barna vite hvor jeg var de ukene. Åpenhet og ærlighet har skapt sterke bånd mellom oss. 

I fengselet våknet den iboende nysgjerrigheten i henne.

– «Ville jeg få en oransje drakt?» Jeg var veldig spent på det. Den viste seg å være rød. Jeg var fange nummer 0257. I fengselet var det alt fra husmødre som hadde snytt penger fra NAV til mer avanserte kriminelle. I verkstedet laget vi ventiler til togvinduer. Visstnok er det gutta som snekrer paller. Det var litt som på film, nåde den som satte seg ved feil bord i kantinen. Sjefen var en kraftig dame med blonde krøller, blå øyenskygge og kjempepupper.

Julie ler. Hun kaller det en interessant erfaring. 

– Å være edru i to uker var heller ikke vanskelig. Mitt problem var snarere at jeg ikke forsto hvorfor jeg burde slutte å drikke.

Julie drakk sin første øl som 13-åring, men vet ikke hvorfor akkurat hun ble en alkoholiker. Det er viktig å merke seg at begrepet kan defineres på ulike måter. Estimatene kan variere avhengig av hvilke kriterier som benyttes. 

– Det vi vet er at en betydelig andel av befolkningen har et risikofylt alkoholforbruk. På den annen side er den som drikker seg i hjel ikke alkoholiker, nevner hun med galgenhumor. 

Selv følte hun at selvtilliten steg når hun drakk.

– Jeg syntes at festing og drikking var gøy. Det vil si, helt til dagen derpå. Jeg opplevde «blackout» allerede på første forsøk. I dag vet jeg at det er et tydelig faretegn.

Med årene brakte fylla med seg alle klassikerne.

– Fra jeg var 18 tok festingen skikkelig av. Fylla endte som regel med «blackout», jeg opplevde overgrep, fikk tennene slått ut og andre stygge fyllehistorier. Det er farlig å være full, og ikke minst: Når vi kvinner setter i gang den misforståtte «jakten på kjærligheten» i fylla, da ødelegger vi en bit av oss selv, advarer hun med alvoret skrevet i ansiktet.

Klar for å bli voksen

Vendepunktet ble bekymringsmeldingen til barnevernet.

– Den helgen hadde jeg hatt barnefri. Da barna på søndagen ble kjørt hjem av venners foreldre, var jeg ennå ikke edru. 

Hun hadde fortsatt å drikke om morgenen.

– Jeg ville ikke at festen skulle slutte. Det var så mye styr i livet mitt: Ungene savnet faren sin, og kjæresten min hadde gjort det slutt. Overfor dem som kjørte barna hjem serverte jeg en løgn de ikke svelget: «Jeg har vært på en tidlig lunsj med en venninne. Det ble et par glass vin». 

Hun ante at noe ville skje neste dag.

Døtrene mine ville nekte meg å se barnebarna. Ultimatumet deres forandret alt

– Den kvelden lå jeg med et barn på hver arm. Vi så på «Star Wars». Selv kjente jeg mest på uroen i magen.

Julie har visst det siden hun var 21, at hun er en alkoholiker.

– Jeg ville bare ikke gjøre noe med det. For meg var ikke livet innholdsrikt nok uten en fest, mange fester, drøssevis av dem.

Dagen etter at hun ble «avslørt» fikk hun besøk av en saksbehandler fra barnevernet.

– Min første tanke var: «Dette er for jævlig!» Heldigvis var saksbehandleren er klok dame, en jeg hadde møtt tidligere i forbindelse med at barna mistet faren sin. Hun sa: «Nå lurer du ikke meg lenger. Enten legger du deg inn, eller så tar vi barna!» 

Julie lar blikket vandre ut i kafeen, tankefull.

– Du slutter ikke å drikke på grunn av en trussel, understreker hun.

– Jeg var klar for det, «nok var nok». Som 43-åring syntes jeg at det var på tide å bli voksen. 

Veien mot et nytt liv

Siden 2017 har Julie hjulpet flere tusen med å bli rusfrie gjennom sitt eget firma, «Tilbake til livet». Når den tidligere skuespilleren prater om å være en edru alkoholiker, minner entusiasmen litt om en nyfrelst. 

– Å ha etablert et liv som edru er ubeskrivelig bra, slår hun fast.

– Jeg nyter en frihet som i seg selv er berusende. Nå er det ingenting som kan stoppe meg fra å realisere drømmer, som å reise land og strand rundt med bobilen vår «Bodil». Det er også noe befriende ved å være ærlig. Jeg har ikke lenger noe å skjule. Det har gitt meg en større nærhet til både meg selv og andre. 

– Takket være en bevisstgjøring til mitt foretrukne rusmiddel, som alkoholen var for meg, har jeg oppnådd en ny integritet. Selvopptattheten har sluppet taket. Og til min store glede: Jeg har skapt en jobb hvor jeg hjelper andre alkoholikere, oppsummerer hun – nesten uten å trekke pusten. Så glad er sjarmerende, edru Julie.

De nå voksne barna gleder seg med henne.

– De er så stolte av meg. Det er den aller største gaven ved å ha blitt edru. Nå vet jeg at også barna fanget opp at mamma drakk «litt for mye». Selv om jeg mente det lot seg skjule. Selv om jeg var klar for å bli rusfri, var det viktig å få hjelp. Det handler jo også om å forbli edru. Jeg har ingenting imot fagfolk, men mener at statistikken vinner. Rundt 90 millioner har blitt edru og holdt seg edru takket være AA, Anonyme Alkoholikere. Jeg har troen på å bli hjulpet av folk som selv har kjent problemet på kroppen. Selv valgte jeg «Trasoppklinikken» på østkanten av Oslo. En kvalitetssikret stiftelse som tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling med flere anerkjente metoder innen rus- og avhengighetsmedisin.

Målgruppen er voksne med alkohol- og medikamentavhengighet. 

– Det er et nitrist sted med linoleum på gulvet og gråmalte vegger, men for meg var det som et spa. Jeg var en hundre prosent alenemor, som ble innvilget å bo tre måneder alene for å drive egenpleie.

Det ble hennes første banebrytende skritt mot et nytt liv.

Les også: Går hardt ut mot søvn-myte: – Ødelegger søvnkvaliteten

Eventyret livet

I dag er Julie gift med mannen som skjulte seg bak skjegget.

– Vi har det kjempefint sammen, erklærer hun sprudlende. 

– Barna mine lever nå sine selvstendige liv i Oslo, mens vi lever min drøm: Å reise rundt i verden.

Praktisk nok har hun skapt sin egen arbeidsplass som et nettsamfunn. Medlemmene av «Tilbake til livet» møter og deler livserfaringer per nett, anonymt om de vil, og har innimellom «undervisning» med Julie.

– I tillegg har jeg en blogg og holder foredrag bygget på mitt tredve år lange turbulente forhold til alkoholen.

I 2017 ga hun også ut boken «Fyllik» hvor hun nådeløst blottlegger sine forventninger, svakheter og feiltrinn. Julie skriver om sin livsreise som hun prater, både med alvor og humor. 

– Barna mine foreslo følgende tittel på boken: «Veien til helvete!» 

Hun savner ikke lenger alkohol, men det tok tid å komme dit.

– De utallige små gledene i hverdagen holder meg edru. Som å våkne uten å være fyllesyk og ikke minst – med Jakob ved min side. Min første tanke om morgenen er: «Her er du, og her er jeg». Det får meg til å smile, takknemlig. Også fordi jeg vet at barna mine har det godt. Selv om jeg er edru, er jeg fremdeles den samme, litt rocka Julie.

– Jeg er bare langt mindre utagerende og tankeløs. Som barn drømte jeg om å bli blomsterpike. Bokstavelig talt å sitte på en eng og lukte på blomstene, som oksen Ferdinand. Jeg hadde mange romantiske sommerfugler i magen, et kraftig sug som utviklet seg i feil retning. På rett kurs har jeg funnet min «prins». Sammen med ham vender «Bodil» på nyåret snuten mot Marokko. Der skal vi nyte hver dag med hverandre inntil eventyret livet bringer oss videre.