Jeg vil gjerne planlegge min egen avskjed

Jeg er en kvinne på 81 år som, etter 56 års ekteskap, ble alene i 2020. 

Før mannen min døde, hadde vi begge skrevet ned hvordan vi ønsket å bli bisatt, men i løpet av de siste fem årene har familien min blitt mindre, og i dag har jeg bare min sønn på 55 år. 

Han er dessverre psykisk syk og ute av stand til å ta ansvar for og arrangere en bisettelse. Jeg har også en yngre søster, men hun bor ca. 50 km unna, og om hun fortsatt er her og vil kunne stå for arrangementet når det en gang blir aktuelt, kan jeg jo ikke vite.

Etter hvert som tankene har kvernet i hodet mitt, har jeg kommet fram til at jeg, fremfor en seremoni i kirken, vil foretrekke en mer uhøytidelig avskjed. 

Det jeg ser for meg, er at det i stedet for en bisettelse i kirken kan holdes en liten seremoni enten ved sykesengen jeg ligger i, eller ved kisten i kapellet. Jeg ser for meg at presten som hører til stedet der jeg dør, kan be en kort bønn, si noen avskjedsord og lyse velsignelsen, slik at jeg får noen ord med på min siste reise, som da skulle fortsette direkte til krematoriet. 

Når urnen så kommer tilbake, vil jeg veldig gjerne få den satt ned på kirkegården ved siden av min manns. 

Jeg er ganske usikker på hvordan jeg får alt dette på plass, så jeg håper at du kan hjelpe meg med noen gode råd til hvordan jeg kan ta hånd om problemet?

Vibeke Dorphs råd

Så fornuftig at du tenker over og planlegger hva som skal skje med deg den dagen du går bort. Det vil være veldig godt for deg selv å få på plass, slik at du uten slike bekymringer kan nyte de forhåpentligvis mange gode årene du har igjen.

Det vil helt sikkert også være betryggende for dine nærmeste når de vet at seremonien som skal holdes for deg den dagen du er borte, blir gjennomført helt i din ånd. Jeg vet nemlig at svært mange pårørende til en avdød ofte står litt rådville igjen når de skal planlegge den siste avskjeden med et kjært familiemedlem eller en venn. 

Så fint at du allerede nå får gjort klart hvordan du ønsker å bli sendt av gårde.

Her synes jeg det mest opplagte vil være at du kontakter din lokale prest. Prester er jo vant til å forholde seg til døden og har stor erfaring med å planlegge bisettelser og begravelser. 

Presten din vil derfor helt sikkert også kunne gi deg alle de konkrete svarene du etterlyser her i e-posten din. Jeg har sagt det før, men jeg sier det svært gjerne igjen: Prester er en gave til oss, som vi altfor ofte er for dårlige til å benytte oss av og verdsette. 

Ringer du derfor til din lokale prest og avtaler et møte med ham eller henne, vil du helt sikkert få all den hjelpen og støtten du trenger – og sikkert litt mer i tillegg. 

Så skynd deg å kontakte presten og få sakene på plass, så du kan få ro og fred i sinnet.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.