Jeg skammer meg over kjæresten min

Jeg er en kvinne midt i 40-årene som har vært singel i en del år. Tidligere ble jeg lett forelsket og var rask til å gå inn i nye forhold. Dessverre endte de ofte med at jeg ble sviktet. 

I en del år var jeg for eksempel forelsket i en fyr som hadde en annen, som han brøt med flere ganger, men til slutt endte med å gå permanent tilbake til.

I sommer møtte jeg en fyr på en fest hos en venninne, og han er jevnaldrende med meg. Jeg har sett ham siden for så å gjøre det slutt og så oppsøke ham igjen. Han er virkelig søt og ordentlig, og han legger ikke skjul på at han vil ha meg. 

Vi har også vært til sengs sammen, det var deilig, og jeg slapper av når vi er alene sammen. Likevel er det noe som skurrer, og jeg kan ikke finne ut hva det er. Kort sagt, så skammer jeg meg nok litt over ham. Jeg har i hvert fall ikke lyst til å presentere ham for min familie og venner, da jeg er redd for at de vil finne ham merkelig. 

For han er annerledes. 

Han er litt av en nerd og ikke alltid særlig flink til å være sosial. Han kan for eksempel finne på å snakke lenge om noe, eller så kan han være helt stille og uengasjert. Jeg har også møtt et par av vennene hans, som har antydet at han virkelig har vært heldig med meg. 

Underforstått, de hadde visst aldri trodd at han ville være i stand til å finne seg en ”ordentlig” kjæreste. Alt dette gjør at jeg er redd for at andre ser kjæresten min som en taper. Som sagt, vi har det fint når vi er alene, likevel tør jeg ikke stå frem med ham. 

Hva er galt? Elsker jeg ham ikke egentlig, eller?

Ekspertens råd

Det er ofte lettere å elske ham du ikke kan få, enn han som står med hjertet i hånden og gjerne vil ha deg. Tenk bare på Tove Ditlevsens dikt, De evige tre, jeg tenkte i hvert fall på det da jeg leste e-posten din. 

For her har du gått og lengtet etter kjærligheten og bare funnet den sporadisk og i korte glimt hos menn som visst aldri kunne finne ut av om de helt ville ha deg.

Nå har du endelig møtt et ekte menneske av kjøtt og blod, som ikke har det travelt med å tvile, men som er modig nok til å tørre å ville deg og dere. Det motet og den standhaftigheten belønner du så med tvil og spekulasjoner. 

For er han nå den rette, eller er det ikke noe galt med ham? Mon tro om du feilaktig tror at det som er galt med ham, er at han så tydelig tør å vise deg at han vil ha deg? Det kan da godt være at han også er litt nerdete eller noe annet, alle mennesker har sitt. 

Det ville du også tenke om dine tidligere kjærester, hvis de hadde gitt deg muligheten til å bli ordentlig kjent med dem.

Jeg synes derfor at du skal se den tvilen du nå sliter med, som en tvil som handler om din manglende tro på din egen elskverdighet og egentlig ikke om kjæresten din. Altså, at du innerst inne føler at det må være noe galt med et menneske som vil ha deg og til og med tør erklære deg sin kjærlighet. 

Ta imot den kjærligheten i stedet for å kaste bort tiden din på å finne feil og mangler, for dem har vi alle, også du. 

Vi er jo bare mennesker, men mennesker er nå en gang også satt på jorden for å være sammen og elske hverandre, så skynd deg å gjøre det.

Vibeke Dorph er en dansk journalist og forfatter og har i mange år jobbet for alt.dk og danske Hjemmet, blant annet med spørsmål fra lesere.

Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.