Jeg føler meg presset av min nye kollega

En leser har fått drømmejobben, men gleden overskygges av en kollega som presser seg på for å bli nære venner privat. Hva gjør man når kollegiale grenser tråkkes over? Les Vibeke Dorphs råd.

JOBB: En lesertrives på jobb, men føler seg presset av en kollega.
Publisert

Jeg har nylig startet i drømmejobben min, og selv om arbeidet er krevende, trives jeg utrolig godt. Det er et sterkt samhold blant kollegene, og vi drar ofte ut sammen etter jobb – særlig på fredager. Da har vi det gøy, tar en øl, og noen ganger litt mer, men det stopper der – noe som passer meg strålende.

Problemet er en jevnaldrende kvinnelig kollega som også pleier å bli med. Vi har det hyggelig sammen, men jeg merker at hun ønsker et tettere og mer privat vennskap enn det jeg egentlig har lyst på. Hun har begynt å skrive til meg utenfor arbeidstid, både om småting og om mer personlige ting.

Hun har også foreslått at vi skal møtes privat i helgen. Jeg har hele tiden forsøkt å holde relasjonen på et kollegialt nivå, men hun fortsetter å presse på. Når vi er ute med de andre, kan hun for eksempel si: «Nå må vi få den avtalen inn i kalenderen!»

Jeg elsker den nye jobben og kollegene mine, men jeg merker at jeg føler meg presset av henne. Jeg kjenner meg faktisk litt maktesløs, fordi jeg ikke ønsker å såre henne, samtidig som jeg har behov for å holde avstand. Jeg vet ikke helt hvorfor – kanskje fordi jeg er så ny i jobben?

Men er det greit at jeg ønsker å holde relasjonen på et rent kollegialt plan? Og hvordan kan jeg formidle dette på en måte som ikke går utover samarbeidet vårt, eller forholdet til de andre kollegene mine, som jeg har blitt så glad i?

Vibeke Dorphs råd

Selvfølgelig er det helt i orden at du ønsker å holde litt avstand til den nye kollegaen din. Jeg er også veldig glad i kollegene mine, men det betyr ikke at vi må være venner på privaten.

Jeg liker nemlig veldig godt det uforpliktende – og likevel forpliktende – som ligger i et kollegaforhold. Vi oppfører oss ordentlig, tar vare på hverandre og er gode kolleger, men vi er ikke personlige venner. Derfor har vi heller ikke behov for å rote rundt i hverandres privatliv; den delen har vi for oss selv, og det er i grunn ganske fint.

VIBEKE DORPH: Forfatter og samlivsekspert. Vibeke svarer på spørsmål om parforhold, familiekonflikter, kjærlighetssorg og andre problemer.

Jeg tenker at du har mye av den samme innstillingen. Dere skal kunne ha det gøy sammen på jobb og i sosiale jobbsammenhenger, uten at dere må være involvert i hverandres privatliv.

Dette synes jeg du skal gjøre klart for den kontaktsøkende kollegaen din, i stedet for å fortsette å vri deg unna. Det krever at du tør å være en anelse tydeligere enn du har vært til nå – uten at du av den grunn trenger å bli ufin eller altfor formell.

Neste gang dere er sammen og hun foreslår en avtale, kan du si at du er så ny i jobben at du trenger all din energi på å lande ordentlig og finne plassen din i gruppen. Fortell at dette krever alt overskuddet ditt akkurat nå, særlig fordi du også har familie og venner du skal følge opp på fritiden.

Hvis du sier dette med et litt beklagende, men likevel imøtekommende smil, vil hun forstå at det ikke er henne som person du avviser, men at det rett og slett handler om din egen kapasitet.

Hvis du i tillegg unngår å oppsøke henne for mye, og ikke er for rask med å svare på meldingene hennes, vil hun nok snart forstå at hun bør se seg om etter en annen venninne – noe hun helt sikkert vil finne.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.