Jeg er som luft for kollegene mine

Jeg jobber i et vikariat, der jeg har vært i et halvt år. På min forrige arbeidsplass sluttet jeg etter åtte år på grunn av mobbing og dårlig arbeidsmiljø. 

Jeg følte rett og slett at jeg var luft for kollegene mine, og hvis noen forholdt seg til noe av det jeg sa, mente de det motsatte av meg.

Dessverre opplever jeg det samme igjen nå. Jeg kan sitte ved lunsjbordet med kollegene mine, der praten går, men når jeg prøver å ta opp et tema, blir jeg avbrutt, eller samtaleemnet blir endret.

Den eneste funksjonen jeg har, er å hele tiden måtte spørre de andre og stille dem spørsmål; nysgjerrigheten går sjelden andre veien.

I min forrige jobb endte jeg med å bli oppsagt etter en stressrelatert sykmelding på grunn av mobbingen jeg opplevde.

 Det har helt sikkert gitt meg noen mén som fortsatt preger meg. Jeg har ellers jobbet med meg selv og gått til psykolog, men det har åpenbart ikke hjulpet. 

Jeg har vondt i magen når jeg går på jobb, jeg føler meg usynlig mens jeg er der, og blir så lei meg når jeg går hjem igjen.

Jeg er ellers glad i selve jobben, men jeg forstår ikke at jeg kan være så uinteressant at jeg skal ignoreres. 

Jeg har ikke lyst til at det skal ende som på min forrige jobb, så har du et råd om hva jeg bør gjøre?

Vibeke Dorphs råd

Jeg tror det er den redselsfulle opplevelsen du hadde i din tidligere jobb som spøker i den nåværende.

 Det du nå opplever, kan sammenlignes med kvinnen som er sluppet unna sin grenseoverskridende kjæreste, møter en ny mann og nå går og lurer på når også han begynner å overskride grensene hennes. 

Hun har kanskje også vært hos psykolog og fått snakket gjennom opplevelsene sine, men det er først når hun, som du, igjen står i en lignende situasjon at det harde arbeidet starter, og det er det arbeidet du står i nå.

Her mener jeg det er viktig at du, i stedet for å skru opp forventningene til deg selv, senker skuldrene. 

Det tar tid å komme på plass i en arbeidsplass, så i stedet for hele tiden å tolke mulige avvisninger av kollegene dine, se det for hva det er: Du er den nye blant kollegene og skal stille og rolig finne plassen din. 

Her skal du vise åpenhet, men i stedet for å bruke for mye krefter på å gli inn og behage, bruk tiden på å ta vare på deg selv og være deg selv, og bry deg ikke om at du kanskje er litt stille mens du gjør det. 

Husk at når du viser deg selv respekt ved å verne om deg selv og din integritet, vekker du nysgjerrighet hos menneskene rundt deg. 

Føler du deg fortsatt forbigått, minn deg selv på at det er fortidens spøkelser som stikker hodet frem. Avvis dem vennlig og send dem tilbake til fortiden, der de hører hjemme, og bli værende i nuet.

Sørg også for å dele følelsene og tankene dine med dem du står nær, slik at du har noen du er alliert med. Gi det litt tid; skulle kollegene dine ikke endre atferd, sier det ikke særlig mye pent om dem – ikke om deg. 

Da bør du nok vurdere å finne deg en annen jobb, der folk setter pris på å behandle hverandre ordentlig, for den typen jobber, og ikke minst mennesker, er det heldigvis flest av.