Svigerdatteren min kritiserer oppførselen min under barnebarnets konfirmasjon. Kan jeg si fra?

Nylig holdt vi konfirmasjon. Det var store forventninger til talen min – det er jeg nemlig god til – men svigerdatteren min mente at jeg valgte feil tidspunkt å holde den på, fordi jeg talte rett etter at barnebarnet mitt hadde holdt sin tale.

I tillegg var svigerdatteren min misfornøyd over at jeg gjerne ville sitte og snakke litt med mitt voksne barnebarn, som jeg ikke hadde sett på lenge. Siden han var plassert ved et annet bord, kom han og satte seg litt hos meg. Det forstyrret, ifølge svigerdatteren min, den planlagte bordplasseringen.

Dette er jo bare småting, men jeg blir så lei meg når sønnen min gang på gang blir sendt hjem til meg for å overbringe svigerdatterens kritikk. Det har nemlig skjedd mange ganger i løpet av de 15 årene forholdet deres har vart.

Er det deres problem, eller kan jeg tillate meg å si min mening?

Vibeke Dorphs råd

At sønnen din lar seg (mis)bruke som sendebud for kona si, er et problem mellom dem. Det er et problem som jeg for øvrig synes sønnen din burde skynde seg å løse. For hyggelig kan det ikke være å bli sendt av gårde for å viderebringe sin hustrus kritiske observasjoner og meninger til andre.

Det kan godt høres ut som om han er i overkant mye under tøffelen, men det må han selv sørge for å komme seg ut av. Hvis du blander deg inn i akkurat det, frykter jeg at alt bare vil bli verre, spesielt når man tar din svigerdatters øvrige oppførsel i betraktning.

Det du derimot kan blande deg inn i, er de tingene som angår deg direkte. Her tenker jeg på at du gang på gang mottar kritikk for oppførselen din via sønnen din, med svigerdatteren din som avsender.

Det er dårlig stil å ikke ha mot nok til å si ting direkte til den det gjelder, og i stedet overlate det til andre. Det er feigt og skaper ofte unødvendig uro. Det synes jeg du skal si til sønnen og svigerdatteren din, og det kan du godt gjøre på en vennlig, men tydelig måte.

Neste gang sønnen din opptrer som klagebud for kona si, kan du starte med å forklare ham at du ikke setter særlig pris på andrehåndsklager, men at du derimot har stor respekt for direkte beskjeder. Gjenta dette om nødvendig en dag dere alle tre er samlet, men gjør det på en vennlig måte.

Spør rett og slett om dere ikke kan bli enige om at dere alle tre er voksne nok til å snakke sammen, og at man tross alt bare kan løse ting hvis man snakker direkte med hverandre. Hold fast ved det budskapet. Jeg tror nemlig at svigerdatteren din vil trappe ned på kritikken når hun selv må stå for å overbringe den.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.