- Jeg «eier» ikke barna mine

(SIDE2): Å skrive om sin tilværelse som mamma er blitt en hobby for svært mange bloggere. De fleste legger ut en rekke bilder av egne barn i ulike situasjoner. I det siste er det blitt ropt flere varsku om at foreldre generelt bør vli langt mer restriktive i sin iver etter å dele gleden over poden med andre, og helt ukjente mennesker.

Vi har spurt to populære mammabloggere om hvordan de løser spørsmålet om sikkerthet og privatliv.

- Ikke en forlengelse av meg
Susanne Kaluza er en «mammablogger» som ikke legger ut bilder der du kan se hvem barna hennes er. Om de opptrer på bilder, er det gjerne i bakgrunnen og alltid med ryggen til kamera.

En av grunnene til dette er at hun ikke føler at hun «eier» barna sine.

- De er ikke en forlengelse av meg, men sine egne mennesker, med rett til å få bestemme selv hva som skal legges ut av dem på nett. Når barna mine om et par år blir gamle nok til å sitte i klasserommet og google navnet sitt med vennene sine, ønsker jeg ikke at det skal komme opp tusenvis av bilder og innlegg som mamma eller pappa har lagt ut, sier Kaluza til Side2.

- Jeg vil at de skal være et blankt ark, en tabula rasa som de kan få fylle slik de vil. Jeg vil at de skal få forme sin egen digitale identitet, sier hun.

I følge FNs barnekonvensjon har også barn rett til privatliv. Og Kaluza mener det er viktig at de som velger å legge ut bilder av barna tenker seg om.

Gagner det barnet?
Hun nevner spesielt at man ikke nødvendigvis skal tenke «skader dette barnet mitt?», men «gagner dette barnet mitt?».

- For noen ganger kan det jo også gagne barnet. Barn skal også få delta i samfunnet, og hvis de har lyst til å være med i en reportasje i avisa om nissefesten på skolen sammen med vennene sine, så er det selvsagt helt fint. Men at mor eller far uke-for-uke dokumenterer hverdag, sykdom, spising og soving offentlig gagner sjelden barnet. Selv om hvert innlegg i seg selv er uskyldig og bildene bare er søte, er det noe med summen av alle bildene som gjør at vi i alle fall bør stoppe opp og tenke: «Hvorfor gjør jeg dette?», sier hun.

Bloggeren mener det største problemet, og «faren», med mammablogging er at barnet ikke selv får definere hvem de er. Det har mamma og pappa gjort. Og ikke minst så synes hun det er problematisk at bilder på nett så enkelt kan hentes frem. Selv om de slettes, så blir de liggende der for evig og alltid.

Bloggen til Susanne finner du her.

På lyktestolpen?
- Det er lett å glemme hvor mange fremmede mennesker som faktisk får tilgang til bildene dine når du poster de åpent på nett. Spør deg selv: Er dette et bilde jeg ville hengt opp på lyktestolpen utenfor butikken? Hvis ikke kan du kanskje heller sende det på mail til stolte besteforeldre, gudforeldre og andre som er interessert?

I Amerika, der blogging har vært en trend lenger, forteller Kaluza at hun har sett eksempler på barn, som når de har blitt større, selv har bedt mamma slutte å legge ut bilder av dem.

- Men bildene som ligger der fra før blir jo ikke borte av den grunn, så den delen av privatlivet er for alltid åpen og avkledd.

Selv om hun ikke synes det er greit å legge ut bilder av barna sine på nett, så synes hun det er greit å blogge om det som går på foreldrerollen, og dilemmaene som dukker opp i hennes liv,

- Det er jo mange fellers opplevelser og utfordringer det kan være nyttig og fint å diskutere med andre. Men her må hver enkelt forsøke å finne balansen selv. Det er verdt å tenke seg om to ganger før man skriver detaljert om alt som har med bleier eller do-vaner å gjøre, sykdom, krangler og generelt ting du ikke ville fortalt om deg selv til tusenvis av fremmede.

- Tenker over hva jeg publiserer
Rebekka Fylling (25) er en mammablogger som i ny og ne legger ut bilde av sine to døtre, men hun er likevel på passelig på hva hun legger og og hvordan hun gjør det.

- Jeg merker alltid bildene av barna med vannmerke. Selv om dette er en slags «sikkerhet» føler jeg meg likevel ikke trygg på at noen kan stjele bildene mine. Jeg tenker alltid over hva slags bilder som blir publisert, og legger aldri ut lettkledde, nakne eller «uheldige» bilder av jentene mine, sier Fylling til Side2.

- Jeg passer også alltid på å ikke oppgi opplysninger som på noen som helst måte kan være skadelig for meg eller min familie.

Fylling startet bloggen for fem år siden. Dette var før hun i det hele tatt planla å bli gravid.

- Da skrev jeg mye om mote, interiør og livsstil, siden dette da var av interesse. Men da jeg ble gravid, ble det naturlig for meg å skrive om graviditeten siden det var en del av hverdagen min. Slik fortsatte det etter førstemann kom til verden. Jeg fikk mye positiv respons på innleggene og lesertallet steg betraktelig, derfor ville jeg fortsette vinklingen om min hverdag som mamma, sier hun.

- Dessuten har det også vært viktig for meg å blogge siden jeg har familie et annet sted i landet. Gjennom bloggen kan jeg dele øyeblikkene med dem, selv om de bor 40 mil unna, og det vet jeg de setter stor pris på.

Hun har likevel ofte tenkt at hun gjerne vil kutte ned på bloggingen om barna sine, og heller finne en annen innfallsvinkel på bloggingen.

- Dette fordi jeg syns det kan bli i overkant for mye publisering av barna mine. Det er ikke lett å vite hva de vil mene om bloggingen når de vokser opp, men jeg tenker alltid over hva slags bilder jeg legger ut og ikke, sier hun.

Bloggeren har i gjennomsnitt rundt 1200 unike lesere daglig, og i dag blogger hun stort sett om sin egen hverdag, og andre ting som interesserer henne som mote, interiør, reise, mat, og lignende.

Hun er klar over at det finnes noen farer ved å drive en mammablogg, blant annet at de kan brukes av andre, på tross av varemerket hun legger på alle bildene.

- Man kan aldri være trygg på at bildene ikke blir misbrukt eller brukt i en uheldig sammenheng, sier Fylling.

Kripos advarer mot naivitet
Datatilsynet har i 2013 utviklet et hefte som skal hjelpe foreldre og andre til å føle seg tryggere på hvordan de representerer barna på nettet - både rent visuelt og sikkerhetsmessig. Dette har de blant annet gjort i samarbeid med Barneombudet og Kripos.

Datatilsynet og Barneombudet anbefaler at barnet tas på alvor, og at barnets egen mening tillegges stor vekt når det gjelder publisering av bilder på nett. Jo eldre og mer modent et barn er, jo mer bør barnets mening telle.

Som gruppeleder for særskilte objekter hos KRIPOS, ser John Ståle Stamnes at de mest uskyldige bilder av barn blir manipulert og funnet igjen i helt andre, og mindre uskyldige, sammenhenger. Han advarer mot naivitet, og mener vi alle bør bli flinkere til å ta nødvendige forholdsregler for å unngå misbruk.

.