Infeksjoner hos småbarn kan gi cøliaki

Barn som har  hatt mange infeksjoner de første 18 månedene er utsatt.

Infeksjoner hos barn de første 18 levemånedene innebærer også omgangssyke og luftveisinfeksjoner, opplyser Folkehelseinstituttet.
Publisert

(SIDE2): En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at barn som har hatt mange infeksjoner de første 18 levemånedene, har noe økt risiko for å utvikle cøliaki sammenlignet med barn med få infeksjoner.

«De siste tiårene har forekomsten av cøliaki økt betydelig, og det antas at én prosent av befolkningen har sykdommen. Den økende forekomsten, samt resultater fra tvillingstudier, viser at utvikling av cøliaki påvirkes av miljøfaktorer. Tilstedeværelse av gluten i kosten er en av dem, men de øvrige miljøfaktorerne er fortsatt ukjente» skriver Folkehelseinstituttet på sine sider.

Gluten fins i brød bakt med hvete, rug, bygg og spelt.

LES OGSÅ:Norske leger har funnet årsaken til cøliaki

30 prosent økt risiko

Forskerne  fulgte 72.921 barn som er født fra 2000-2009 og resultatene viste at etter et gjennomsnitt på 8,5 års oppfølging hadde 581 barn (0,8 prosent) fått cøliaki.

Cøliaki

Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt* . Ved inntak av gluten blir tynntarmens slimhinne betent, tarmtottene redusert, og evnen til å absorbere næringsstoffer fra kosten svekkes.

Sykdommen er kronisk. Det vil si at personer som har fått diagnosen må unngå å få i seg gluten resten av livet. Sykdommen opptrer ofte i familier og er delvis arvelig.

Kilde: Norsk cøliakiforening

Barn med 10 eller flere infeksjoner de første 18 månedene hadde om lag 30 prosent økt relativ risiko for senere cøliaki sammenlignet med barn med færre enn 5 infeksjoner.

  - Vi tror det er mange biter i puslespillet som skal passe sammen for at en person skal utvikle cøliaki, der arvelighet, inntak av gluten og andre miljøfaktorer har betydning. Kanskje er det slik at mange infeksjoner tidlig i livet programmerer immunsystemet slik at det senere reagerer mot glutenproteinet, sier postdoktor og lege Karl Mårild ved Folkehelseinstituttet, som er hovedforfatteren bak studien til Folkehelseinstituttet.
Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook også!