- Ikke fortell min datter at hun er «fin»
- Det er knusende å se hva det gjør med henne, skriver mammablogger Jona.
(SIDE2): Jona (26), som står bak bloggen Mammalivet, håper du kunne tenke deg å si noen ord om alt det glitrende og kraftfulle som finnes inni sin fire år gamle datter, i stedet for å rose henne for den nye hårspennen.
«Du må gjerne si til henne at du liker henne og at du har det hyggelig sammen med henne. Fortell henne gjerne hva du setter pris på ved henne, eller at du er glad i henne. Men bare hvis du mener det. Du må gjerne si at du ser henne når hun jobber hardt for noe, og at du setter pris på at hun gjør en innsats. Uansett hva utfallet blir.
Men jeg tror ikke hun tjener så mye på det å bli minnet på at hun er skjønn og søt som sukkerspinn, utallige ganger hver eneste dag.», skriver Jona på bloggen sin.
Lærer barna at utseendet er viktigst
26-åringen skriver at selv før datteren har rukket å si hei, blir hun overøst med lovord om hvor fin og pen og vakker hun er. Hun mener dette gir beskjeden «pen utenpå er lik positive reaksjoner» eller «Det viktigste ved meg er at jeg er fin».
Det verste med å legge vekt på utseendet overfor små jenter, mener hun likevel er de gangene jenta selv forventer at noen skal synes hun er fin, og blir skuffet når den kommentaren ikke kommer.
- Jeg vet at hun uansett dessverre vil bli dømt utfra utseende. Det blir vi nok alle. Men det er ikke kun det dette innlegget handler om. Det handler mer om at jeg er redd for at den måten vi snakker til jenter på - og gutter for den saks skyld, gjør at de begynner å dømme «seg selv» etter utseendet, sier Jona til Side2.
- Vi lærer dem det når vi ubevisst dømmer dem «fine» eller «skjønne» selv om vi egentlig bare ønsker å si noe hyggelig. For det er jo hyggelig sagt. Men budskapet blir feil når de sjelden får komplimenter for noe annet enn utseendet.
- Ikke hyggelig å se at barnehagebarn bekymrer seg for utseendet
Jona ser at spesielt jenter blir påvirket av å alltid bli hilst med «så fin du er i dag».
- De tar det til seg og tolker det som at det er alfa og omega å være fin, siden vi jo stadig prater om det. Det ikke noe hyggelig å se at et barnehagebarn bekymrer seg for hvordan de ser ut. Derfor ville jeg komme med en oppfordring til å tenke etter: Hva er det vi egentlig vil vektlegge mest når vi snakker om og med barna? Er det det ytre eller det indre?, spør hun.
Jona er klar over at verden er bygget opp på den måten at utseendet spiller en rolle. Hun har selv fortvilet hakket på seg selv foran speilet, og prøvd forgjeves å krabbe opp på den uoppnåelige pidestallen. De smukke blir opphøyet. De med skinnende hår og pene klær, og det tilsynelatende perfekte skallet.
- Ikke maktesløse
Med det betyr ikke at vi trenger å være med på å trykke det budskapet inn mellom ørene på barna. Hun ber foreldre om å ikke bare trekke på skuldrene, og å tenke at det ikke er stort man kan gjøre for å stagge dagens utseendefokus.
«"Ja huff det er altfor mye utseendefokus", sier vi ofte og uffer og akker oss over vår egnen maktesløshet mot den store stygge verden som ligger der ute, klar til å sluke døtrene våre med hud og hår. Men vi er slett ikke maktesløse. Vi er ikke usynlige skygger bak de skinnende nye menneskene som vi kaller våre døtre. Vi er sementblokker som holder hele fundamentet oppe.»
Selv forsøker Jona å gjøre dette bedre. Selv om hun også flyter litt mellom tanker om hairextension, tannbleking og skalpeller. Hun tror det sterkeste man kan gjøre er å vise at man setter pris på seg selv.
«For hvordan kan vi forvente av dem at de skal modnes til unge kvinner som er bevisste på at det er deres indre kvaliteter og evner som teller mest, hvis vi selv står der hver morgen på badevekta og sukker mens de lusker igjennom dørsprekken. Da kan det fort bli slik at den scenen gjentar seg om noen år, bare med omvendte roller. Vi er stammen på treet. Husk på det.»
Fortjener mer enn «så fin du er»
Mammabloggeren minner også om at «alle er noens døtre», og at alle jenter fortjener å bli sett for den de er.
«Fra den lille to-åringen i pampers, til den lunefulle tenåringen med piercing i underleppen. De er alle noens døtre, og de fortjener å vite at vi ser dem for den jenta de er. Eller at vi i det minste er interessert i å bli kjent med hvem de er. På den måten blir de selv interessert i å utforske skattene de bærer inni seg. De fortjener mer enn bare "så fin du er". »