Flere og flere barn får allergi, men det er fortsatt en gåte hvorfor det er slik

Jeg har bodd mange år i Nord-Norge. Der lærte jeg uttrykket at du skal spise en kilo skit for å bli mann. Det var etablert, det, barn skulle bli litt skitne. Spiste et av søsknene mine litt sand i barnehagen eller litt snø fra bakken, ja, da var det greit. Jeg tviler på at de ble mer menn, men ble de mindre allergiske?

Tanken bak denne spalten har siden den spede begynnelse vært å ta tak i vanlige forestillinger og myter om barn og barnehelse. De fleste kan vi legge vekk, men kanskje ikke denne? Det kan på sett og vis stemme det jeg fikk høre i Vadsø på begynnelsen av 90-tallet. Dette med å spise skit. Hvordan kan det stemme?

Tror pels er en trussel

Vel, overskriften er allergi, for forekomsten av allergi hos barn er økende, og vi har ennå ikke en fullstendig forklaring på hvorfor.

Før vi går videre, må vi kort tur innom hva allergi egentlig er. Allergi er at immunsystemet til barnet reagerer på noe ufarlig som om det er farlig. Det tar feil og tror at pollen eller pels er en trussel.

Det vanlige er at når immunsystemet kommer i kontakt med et protein fra katt eller bjørk, ignorerer de hvite blodcellene disse proteinene og gjør ingenting. Da sier vi at barnet er tolerant, og ingenting skjer.

Det uvanlige er at immunsystemet tror at pollenkornet er noe farlig. Da vil spesialiserte hvite blodceller sørge for at det produseres noe som heter et antistoff, som forenklet kan sies å være en angrepsprotein, og setter i gang en kaskade av reaksjoner som til slutt ender med at barnet blir allergisk.

Den store gåten

Hvorfor gjør immunforsvaret det? Ja, det er den store gåten. Vi vet en del, men langt fra alt. Vi tror det har mye med eksponering å gjøre. Altså kontakten mellom proteinet og de hvite blodcellene.

Samtidig er dette ikke et enkelt spørsmål. Utvikling av allergi er multifaktoriell, som betyr at det er flere årsaker til at et barn blir allergisk. Det handler om hvorvidt barnet er genetisk disponert for allergi, men så handler det også om hvilket miljø barnet lever i.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Et viktig poeng her er at genene våre har jo ikke endret seg radikalt siden 50-tallet, men forekomsten av allergi er økende. Så kanskje det har noe med miljøet å gjøre?

Les også: Så du trodde at C-vitamin hjalp mot forkjølelse?

Gårdsbarn mindre allergiske

Det er her vi kan vende tilbake til Vadsø og dette med å spise skit. For tiden heller vi mer og mer i retning av at måten barnet møter sine omgivelser på, enten øker eller reduserer risikoen for at barnet blir allergisk. Kort fortalt tror vi at det er bedre å få proteinene i magen enn gjennom
huden. Vi vet for eksempel at barn med atopisk eksem har økt risiko for å bli allergiske. De har tørr og sårbar hud. Kanskje de har økt risiko for allergi fordi immunsystemet møter de ufarlige proteinene først og fremst gjennom den sårbare huden? Mye tyder på det.

Samtidig tror vi at hvis barnets immunsystem eksponeres for ufarlige proteiner gjennom tarmen, er risikoen mindre for at de vil bli allergiske. Vi har lenge visst at barn som vokser opp på gård og bygd, er mindre allergiske enn dem som vokser opp i by og leiligheter.

Sunne bakterier

Det snakkes mye om tarmen for tiden. Bøker skrives, artikler trykkes og de fleste har hørt tale om mikrobiomer og de viktige og sunne bakteriene vi alle burde ha i tarmen. De allergiske barna er en viktig del av denne samtalen, og vi må starte tidlig.