Hvordan blir vi kvitt vår irriterende venninne?
Hvordan blir leserens venninnegjeng kvitt en kvinne som har invitert seg selv med?
For tre år siden møtte jeg to kvinner på et folkehøgskoleopphold, som siden har blitt mine nære venninner.
Vi er alle tre i slutten av 50-årene, og jeg føler meg rett og slett så heldig over at vi har funnet hverandre.
Dessverre er det stor fysisk avstand mellom oss, så i tillegg til å snakke i telefon møtes vi fast en helg 3-4 ganger i året i den enes landsted på landet.
Her går praten, vi går lange turer i naturen, drikker vin, lager mat og får vendt mange ting - jeg kommer alltid hjem glad og full av overskudd.
Dessverre har vi fått et problem. På kurset den gangen var det også en tredje kvinne, som vi snakket med, men som den venninnen som bor på landet, nå ser en del til, fordi kvinnen har flyttet i nærheten av henne. Venninnen min kom i skade for å fortelle vår gamle folkehøgskolebekjent om vennskapet vårt, og at vi møttes fast hos henne.
Dessverre tok vår gamle folkehøgskolevenninne det som en invitasjon til at hun kunne ta del i vennskapet. Venninnen min klarte ikke å si fra, så kvinnen dukket opp neste gang vi var samlet, og det ble slett ikke det samme. Hun ble hengende hele dagen, snakket utrolig mye om seg selv og var ikke særlig nysgjerrig på oss, og så måtte hun absolutt også påpeke hvor mye vin vi drakk, hvor lite kulturelt vi foretok oss og slike ”kjedelige” ting.
Hun ødela kort sagt vårt samvær, og enda verre: det er tydelig at hun nå ser seg selv som en naturlig del av venninnegruppen vår.
Hun sender nemlig forslag til hva vi skal foreta oss neste gang vi ses på landet, for noe må vi etter hennes mening gjøre, og det er jo slett ikke slik vi pleier å være sammen. Det er frustrerende, for vi har jo fra før av ikke mulighet til å ses så ofte. Ingen av oss klarer å finne ut av hvordan vi skal håndtere dette.
Min venninne er også redd for å komme på kant med kvinnen, fordi de bor i samme område. Så hva gjør vi?
Vibeke Dorphs råd
Deres nye ”venninne” høres ikke ut til å være typen som stikker en finger i jorda før hun buser på. Hun virker snarere som en som dundrer viljen sin gjennom uten å ense hvordan omgivelsene har det med det. Den typen mennesker forstår sjelden fine hentydninger, de må tvert imot ha klar beskjed, og skal vi ikke tro at hun har opplevd det før, når hun er så utrolig frempå?
Alle andre normale mennesker ville vel forsikre seg om at de var velkomne før de dukket opp på et selskap uten å være invitert, men det gjorde hun ikke.
Jeg tror derfor at dere blir nødt til å gi blaffen i om hun skulle bli støtt, når dere gjør det klart for henne at dere gjerne vil ha venninneforholdet for dere selv. Her synes jeg at en av dere, men kanskje ikke den venninnen som bor nærmest henne, bør ta teten.
Skriv en e-post til kvinnen om at det var hyggelig å hilse på henne sist, men at dere har deres helt egne, gamle rutiner. Dere setter nemlig pris på både å drikke vin, spise god mat og for øvrig ikke å foreta dere noe som helst, og det har dere tenkt å fortsette med. Har hun derfor behov for å være aktiv og kulturell, får det bli med noen andre mennesker enn dere.
La være å komme med falske bemerkninger om at det kunne være hyggelig å møtes en annen gang og på en annen måte, for da risikerer dere bare å måtte avvise henne igjen.
Og jo, hun kan sikkert bli fornærmet over den beskjeden, men nå er det jo hun selv som trampet inn i vennskapet deres uten å forsikre seg om at hun i det hele tatt var velkommen, så må hun også leve med at dere er like klare i talen når dere sier fra.
Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.