En fyr i treningsgruppen min viser stor interesse for meg – hvordan blir jeg kvitt ham?
En leser har flyttet til en ny by og meldt seg inn i en treningsgruppe. Der er det en mann som viser stor interesse for henne, men følelsene er ikke gjensidige. Hvordan blir hun kvitt ham? Les Vibeke Dorphs råd.
Jeg er en kvinne i begynnelsen av 30-årene som på grunn av en ny jobb flyttet til en annen del av landet for rundt ett år siden.
Jobben er jeg veldig glad for, men det var vanskelig å få privatlivet mitt til å fungere, fordi jeg ikke kjente noen her jeg har flyttet til. Heldigvis har jeg likevel klart å få noen gode venner gjennom trenings- og løpeklubben jeg har meldt meg inn i.
Vi møtes en gang i uken og løper en tur, og noen av oss trener også sammen og går etterpå ut og tar en kopp kaffe eller en øl. Jeg hadde derfor begynt å se ganske optimistisk på tilværelsen, helt til jeg fikk et problem.
I treningsgruppen min er det en fyr som attpåtil er venn med en av kollegene mine. I starten kom vi veldig godt overens, og han tilbød å lage et treningsprogram til meg.
Vi møttes to ganger for å gå gjennom programmet. Han ville veldig gjerne gå gjennom det en tredje gang, selv om jeg egentlig ikke syntes vi trengte det. Jeg sa ja, men endte med å måtte melde avbud, fordi jeg hadde oversett at jeg skulle noe annet den kvelden.
Det skrev jeg til ham, og jeg tenkte ikke nærmere over at han ikke svarte.
Hvorfor han ikke gjorde det, fant jeg ut da vi møttes neste gang i klubben. Der var han kald og avvisende og kom med stikk om at jeg hadde «brent ham av». Han oppførte seg i det hele tatt som om vi hadde noe på gang, og det ellers så hyggelige samværet vi pleier å ha etter trening, ble pinefullt for meg fordi han var så sur.
Jeg har ikke lyst til å gi opp mitt nye fellesskap på grunn av ham, men jeg synes det er ubehagelig når vi er sammen, for han er enten ganske innsmigrende for så å bli sur hvis han ikke får oppmerksomheten min.
Vibeke Dorphs råd
Det er aldri særlig morsomt å måtte sette grenseoverskridende mennesker på plass, men det finnes nesten aldri noen annen utvei, nettopp fordi de buser frem uten å bry seg om andres signaler.
Slik som her, der du bare har takket vennlig ja til treningskameratens tilbud om veiledning og ikke tenkt at det lå noe mer i det. At han så har lagt mye mer i akkurat det enn du har, er hans problem, som likevel har endt opp med å bli ditt, fordi han ikke vil forstå signalene dine.
De signalene blir du tydeligvis nødt til å skru kraftig opp for, for jeg er redd han vil fortsette å intimidere deg hvis du ikke sier fra.
Irriterende, ja, men det er bedre å få det overstått, så du kan nyte treningen og samværet du har funnet, og ikke hele tiden må slite med de uønskede tilnærmingene hans.
Var jeg deg, ville jeg ved neste passende anledning ta ham til side. Gi ham et vennlig smil og si så at du er takknemlig for hjelpen hans, men at du ikke ser ham og dere som annet enn gode treningskamerater. Det håper du kan fortsette, for du er glad i samværet dere alle har i klubben, men mer enn det blir det altså ikke mellom dere.
Blir han sur og gretten, sier det noe som ikke er så bra om ham, og da må du foreløpig holde ham på avstand.
Er han et normalt menneske, vil han akseptere avvisningen din, og etter at han har kommet seg litt, blir han sikkert seg selv igjen og dermed også lettere og hyggeligere å omgås fremover.
