Trodde du hvert barn kostet deg én million?

De er små, de er søte – og de er dyre. Vi elsker barna våre, uansett, men er ofte ikke klar over hvor mye de vil ende opp med å koste oss økonomisk.

Statsminister Erna Solberg oppfordrer oss til og med til å få flere barn, men før du går i gang med et søsken til, kan det være greit å bli bevisst på regnestykket.

Ifølge seniorforsker ved Oslo Met, Elling Martin Borgeraas, finnes det ingen empiriske data om hvor mye foreldre bruker på barna sine.

Likevel er det god grunn til å anta at foreldre bruker per penger på barna sine i dag, enn de gjorde for ti år siden:

– SIFO har et referansebudsjett for forbruksutgifter som antyder hvor mye det koster å ha et rimelig forbruksnivå i Norge for ulike aldersgrupper og for hushold med ulik sammensetting. Kostnadsberegningen i referansebudsjettet baserer seg på en vurdering av hvilket forbruk som må til for å dekke grunnleggende, individuelle og sosial behov, forteller Borgeraas.

– Det er høyest utgifter for barn i barnehage og i AKS-skolealder (1. til 4. klasse, journ.anm.). Deretter synker utgiftsnivået frem til tenårene. Eldre tenåringer koster mer enn yngre, legger Borgeraas til.

Les også: 12 tegn på at barnet ditt kan være på feil spor

Ett barn koster rundt 1,4 millioner kroner

Forbruksnivået i referansebudsjettet er nøkternt, men består av et vanlig, norsk forbruksmønster på et nivå det skal være mulig å leve på uten å skille seg nevneverdig ut fra det alminnelige forbruker.

Tidligere har man gjerne sagt at hvert barn koster foreldrene én million kroner fra de er født til de fyller 18, men dette tallet er stigende.

– Dersom vi kun regner med de individspesifikke utgiftene, altså utgifter som varierer etter en persons alder og kjønn som for eksempel mat, drikke, klær, sko, personlig pleie, lek, mediebruk, kollektivreiser og barnehage/sfo/aks, vil et barn fra det er 0 til det er 18 år koste i underkant av 1,4 millioner kroner med dagens pengeverdi, sier Borgeraas.

Han understreker at det ikke bare er pengeverdien som vil endre seg i løpet av en periode på atten år, men også forbruksmønsteret og endringer i måten å tilfredsstille forbruksbehov på.

– Summen kan følgelig på vesentlig høyere, men også lavere, avhengig av den fremtidige inntekts- og forbruksutviklingen, legger han til.

Les også: Hva om den ene i forholdet tjener mye mer enn den andre?

De største pengeslukene

– De store pengeslukene er kostnader forbundet med ferier, fritidsaktiviteter og ny teknologi, sier Borgeraas og trekker frem at samlede forbruksutgifter til lange feriereiser til utlandet nesten doblet seg i perioden 2008 til 2018 ifølge Statisk Sentralbyrå, SSB.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Forbrukerøkonom og «Luksusfellen»-profil, Magne Gundersen, forteller at det rett og slett er dyrt å kjøpe alt barna trenger.

– Barn må oftere bytte ut klær og utstyr fordi de vokser, enn det de rekker å slite det ut, sier han.

Gundersen mener at det kan være snakk om store summer om man tenker smart:

– Ved å selge og kjøpe brukt, sparer både kjøper og selger penger, i tillegg til at det blir betydelig mer gunstig økonomisk å få riktig størrelse etter hvert som barna vokser. Det kan også være et godt alternativ å sjekke om barna kan arve fra andre. Bytte og å byttelåne med andre er en fin variant av det å kjøpe og selge brukt, sier Gundersen.

Les også: Vær obs på dette: Mange barn skjuler mobbingen

Barn kommer ofte når utgiftene er høye

Mens voksne kan ha plagg og utstyr i år etter år, vil barn ifølge Gundersen trenge nytt omtrent hvert år.

– Dersom alt skal kjøpes nytt vil det fort bli en stor utgiftspost i familiebudsjettet. I tillegg er det ofte slik at barna kommer samtidig med at boliglånet er stort, studielån skal betales og behovet for blant annet bil presser seg på. Mange opplever at alle de store utgiftene kommer på én gang i en periode foreldrene er tidlig i karrieren og ikke har spesielt høy lønn, forteller Gundersen.