Hun vil leve i et åpent forhold

Jeg har en vidunderlig kjæreste som jeg har vært sammen med siden sensommeren.

Vi er i begynnelsen av 40-årene, og helt fra start var vi åpne om hvordan vi ønsker vårt forhold fremover. Her nevnte kjæresten min et behov for at hun fortsatt kan få lov til å flørte og være sammen med andre menn.

Jeg ser meg selv som veldig monogam, noe jeg fortalte henne. Hennes svar var at hun forstår meg godt, og at hun kanskje selv "hadde behov for å falle mer til ro".

Problemet er at det nå, åtte måneder senere, viser seg at hun likevel ikke kan slippe det. Hun fortalte nemlig nylig at hun savner å bli bekreftet av andre menn og være seksuelt sammen med dem. Det var en hard beskjed å få, og jeg har nå brukt en ukes tid alene på å tenke over det.

Jeg har kommet frem til at så lenge det ikke kommer følelser i spill, så kunne det kanskje fungere. Men skal det også fungere for meg, er jeg nødt til at vi har noen klare avtaler om kommunikasjon. Hvor og hvordan skal det foregå? Hvor ofte har hun behovet? Jeg nevnte disse tingene da vi igjen snakket om det, men kunne raskt merke at hun ikke likte at jeg stilte krav. Hun vil for øvrig helst ikke at jeg selv er med andre kvinner.

Mitt spørsmål er: Hvor langt skal jeg gå i kompromissets navn? Hvilke grenser er rimelige? Som skrevet, er jeg klar til å tøye mine egne grenser, men er samtidig også utrolig nervøs. Jeg er veldig glad i henne, og derfor også redd for å miste henne, så hva gjør jeg?

Eksperten svarer: 

Var jeg deg, så ville jeg tenke meg godt om. For hadde du og kjæresten din kjent hverandre i mange år og var dere således fullstendig trygge på hverandre, så kunne jeg kanskje godt forstå behovet for å åpne forholdet og/eller prøve noe annet.

Slik er det ikke her.

Du og kjæresten din har bare kjent hverandre i en åtte måneders tid, noe som omtrent tilsvarer hvor lenge en kåthet nyforelskelse varer. Nå skimtes den mer hverdagslige fasen i horisonten, og det har kjæresten din åpenbart vanskelig for å leve med.

Her kan jeg ikke la være å tenke på hva hun sa til deg i starten av forholdet deres. Nemlig, at hun hadde behov for å falle ”mer til ro”. Det høres i mine ører ut som et ønske om å tørre å fordype seg i et forhold i stedet for å fortsette å leve i en litt usunn avhengighet, hvor hun konstant må jakte spenning og bekreftelse hos andre menn for å kjenne suget. 

Det virker en liten smule sprøtt, i hvert fall er det synd for forholdet deres hvis dere to ikke gir dere selv lov til å forløse det sammen i tosomhet uten andres innblanding og så se hvor forholdet bærer hen.

Så tenk deg om. Er det det du vil? 

Orker du på lang sikt å leve i et forhold med et menneske som konstant må opp på de høye hestene fordi hun ikke klarer å være i hverdagen? 

Jeg frykter også at din velvillighet overfor hennes ønsker dypest sett skyldes en angst for å miste henne. Det er aldri et særlig godt utgangspunkt å ta et valg ut fra, så heller sett foten ned og på den måten stå opp for deg selv og dine dyrebare følelser.

Vibeke Dorph er en dansk journalist og forfatter og har i mange år jobbet for alt.dk og danske Hjemmet, blant annet med spørsmål fra lesere.

Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.