Ikke på jobb grunnet «hjemme med sykt barn?» Det høres koselig ut, tenkte jeg ...

– Her kommer en liten hilsen til deg som har vært hjemme med sykt barn, og til oss alle sammen som skal snart igjen være det.

GODT KJENT MED SYKE BARN: Trebarnsmor Cécile Moroni er født og oppvokst i Paris, men er bosatt i Norge. Hun er siviløkonom, forfatter, stand-up-komiker og foredragsholder.
Publisert

Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger.

Det var før jeg hadde prøvd å følge med på et Teamsmøte med en febersyk toåring på fanget. Før jeg måtte vaske oppkast på sengetøy, teppe og håret mitt midt på natta. Eller alle barn fikk vannkopper på omgang og at mannen min og jeg måtte være hjemme med sykt barn seks uker på rad.

Her kommer en liten hilsen til deg som har små barn, til deg som har vært hjemme med sykt barn, og til oss alle sammen som skal snart igjen være det.

Jeg vet at man ikke skal jinxe. Men sesongen begynner rundt nå eller? 

Vi har tre barn: 8, 6 og 4 år og i år valgte vi å ha en tidlig «kick off» med ordentlig «wow -effekt»:

Alle hadde 39+ i feber fra første september av. Og så ble det selvsagt fullt program, for ikke alle fikk viruset samtidig så «kick offen» varte i over to uker.

Selv om det finnes forskjellige varianter av «hjemme med sykt barn» gjentar scenarioet seg selv hvert år. Du vet. Vi alle vet.

Nummeret til barnehagen popper opp på mobilen. Og ja, jeg er en vanlig synder som har vært en gang iblant i fornektelse. Feber? Er du sikker på at han ikke bare er litt svett? Det er jo -3 ute, det er kjempevarmt! 

Løs mage? Var det ikke bare på grunn av den franske ratatouillen vi serverte til middag i går? 

Men nei. Når barnehagen sier at barna må hentes, så må barna hentes.

For ordens skyld: denne kommentaren handler ikke om å kødde om hvordan en skal snike seg inn i barnehagen med et barn som ikke er friskt. Vi alle har en venn som har et immun-svakt barn.

Jeg har en venninne, Laura, i Sveits med prematurt barn som ofte forteller om hvordan familien hennes måtte leve lenge rundt verdens søteste kosmonaut i et så sterilt miljø som mulig. Litt som en toppidrettsutvøver.

Og selv om du velger å bare tenke egoistisk: jeg er fortsatt selv ikke så keen på omgangssyke. Jeg har jo allerede basic abonnement som garanterer meg at jeg får den en gang i sesongen. Jeg pleier å bli kjempedårlig i desember. -3 kg før jul: check!

Jeg trenger ingen bonusepisoder, liksom. Dessuten er det ikke bare bare å sende vikar på mine stand-up show. Selv om tanken er gøy. 

«HASTER søker skuespiller med komikerevner og fransk aksent»

Så hva er de beste tipsene og rådene hvis du er hjemme med sykt barn?

iPad? Selvsagt er det lov. Som en ekte middelmådig mamma har jeg latt mine febersyke barn se på iPad litt for mye et par ganger. Vi er som mange småbarnsforeldre i Norge: ingen familie i nærheten. Da får iPad erstatte en tilgjengelig mormor.

 En av mine venninner i Tyskland har fortalt meg om såkalt «Fieberfee»-prosjektet. En snill pensjonist har vært hos henne for å passe barna når de er syke, mens venninnen min jobber turnus. Hvis du er over 65, leser dette og brenner for å hjelpe, send meg DM takk.

Leke sammen med sykt barn? Tanken er god. MEN kan noen forklare meg hvorfor min 5-åring med 39,2 ønsket å hoppe på trampoline mens jeg hadde samme viruset, 38.3 i feber og lyst å gå i hi?

For ja, virusene tilbyr oftest familiepakke. Som den gangen hvor jeg hentet min 1-åring i barnehagen med løs mage og jeg selv spydde tre timer senere. Eller denne dagen nummer to ble født og fikk som velkomstgave av storesøster å bli nyst på rett i trynet.

Så har jeg hørt om lure life hacks på gruppen «Mammaklubb for bra damer» på Facebook. Lifehacks som jeg skulle gjerne ha hatt før. To stretchlakker på hverandre dersom barna blir dårlig på natten og oppblåsbar madrass som kan spyles for omgangssyke barn. Fruktis til barn med feber som trenger både sukker og væske, men ikke vil spise noen ting. 

Mødrene her er hverdagsgenier.

Ipad og is? Det blir jo oppskrift på at barna nesten får lyst til å bli syke for være hjemme. Men sykt barn passer jo aldri. Hverken for dem, som har akkurat begynt tilvenning i barnehage, eller for deg, som har et viktig møte i morgen, eller en jobb som ikke kan gjøres hjemmefra. 

Hos oss har vi av og til blitt helt desperate etter så lange sesonger med konstant minst ett sykt barn, da alle tre gikk i barnehagen. En gang ringte jeg mamma som sa «stakkars barna» Jeg ble sur. Jeg har tre barn, tenkte jeg. Jeg vil ikke høre «stakkars barn» jeg vil høre «stakkars meg»!

OK, så hva er konklusjonen? Første vinter i barnehagen blir som en 50% stilling for barna. Som fastlegen min sa «det går oppover etter at de bikker over 5 år»... noe som hjelper ingenting når barna er 13 måneder. 

Men husk at «tragedy + time = comedy».

Har du en kollega som er hjemme med sykt barn igjen? Det er ganske sannsynlig ikke en løgn og det er ganske sannsynlig at det er han som har det verst. Selv om du sitter på en irriterende teambuildingworkshop hvor en blir tvunget til å reise seg opp og si noe hyggelig til sidemannen.

Jeg sender dermed all medfølelse og empati til foreldre med sykt barn hjemme:

En mamma på «Mammaklubb for bra damer» skrev som beste tips: nok sjokolade og kaffe til moren. Jeg vet ikke hvem hun er. Men jeg tror jeg ville ha likt å være venninnen hennes.