Vaksinering av barn:
Sprøyter til debatt
Vaksiner beskytter barn mot farlige sykdommer. Men noen mener man trygt kan la være eller vente til barna er større.
Tolv sprøytestikk skal beskytte barna våre mot ti forskjellige sykdommer. Hensikten med vaksinasjon er å bli immun mot sykdommene uten å måtte ha dem først. Ideen er god. Det samme er oppslutningen rundt det norske barnevaksinasjonsprogrammet.
I 2006 var 94 prosent av landets 2-åringer vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. 95 prosent hadde fått vaksine mot Hib-infeksjon, mens 93 prosent var beskyttet mot meslinger, kusma og røde hunder gjennom MMR-vaksinen. Det viser tall fra det offentlige vaksinasjonsregisteret SYSVAK.
Flere av sykdommene barn vaksineres mot, er utryddet eller ekstremt sjeldne i Norge. Ifølge Hanne Nøkleby, divisjonsdirektør for smittevern i Nasjonalt folkehelseinstitutt, er det likevel nødvendig å vaksinere mot disse sykdommene.
- Vi kan ikke ta ut en vaksine av vaksinasjonsprogrammet før sykdommen den skal virke mot er helt utryddet. Polio forekommer ikke i Norge lenger, men så lenge sykdommen finnes i andre land, kan vi ikke la være å vaksinere mot den, forklarer hun.
Må nå 85-95 prosent
- Hvorfor må barn få vaksiner mot "ufarlige" barnesykdommer?
- Noen få får alvorlige komplikasjoner av barnesykdommene, og det er helt vilkårlig hvem. Risikoen for alvorlige komplikasjoner er liten, men likevel stor nok til at vi vil vaksinere alle.
For at vaksinasjonsprogrammet skal fungere, må minst 85-95 prosent av befolkningen la seg vaksinere. Ifølge Nøkleby ligger vi på vippen når det gjelder meslinger, men er ellers godt beskyttet. Dette kan imidlertid snu hvis mange foreldre slutter å vaksinere barna sine.
- Hvis mange barn over lang tid ikke blir vaksinert, vil sykdommene vi vaksinerer mot igjen bli introdusert i Norge. Da vil alle som ikke er vaksinert risikere å bli smittet og syke. Risikoen for komplikasjoner kan i så fall bli høyere enn vi er vant til fordi de kanskje får sykdommene i en annen alder enn da sykdommene var vanlige her i landet, advarer Nøkleby.
Kritisk til "skremselspropaganda"
Homøopat Rolf Erik Hanssen nekter å la seg skremme av Nøklebys advarsler. Han har skrevet boken Vaksinasjon: Hva er sannheten om vaksiner?, og er sterkt kritisk til det han mener er skremselspropaganda fra Folkehelseinstituttet.
- De overdriver hva som kan bli konsekvensene av å ikke vaksinere, og dette skaper så klart grobunn for frykt blant foreldre. Svært få foreldre tar seg tid til å lese om vaksinenes skyggesider, og derfor føler altfor mange seg trygge på at informasjonen som kommer fra Folkehelseinstituttet er den absolutte sannhet, sier Hanssen.
Få rapporterte bivirkninger
Bivirkninger av vaksiner skal meldes til Folkehelseinstituttet gjennom SYSVAK. Her kan helsepersonell registrere det som kalles "uønskede hendelser etter vaksinasjon".
Hvert år meldes det om 250-350 tilfeller der helsepersonell mistenker at det kan være en årsakssammenheng mellom vaksiner og bivirkninger. Av disse blir mellom fire og fem prosent definert som alvorlige, noe som innebærer at barna legges inn på sykehus. Ifølge Hanne Nøkleby er likevel risikoen for å få alvorlige skader etter vaksinasjon veldig liten:
- I teorien kan alle stoffer som injiseres gi bivirkninger, men det rapporteres om svært få alvorlige bivirkninger etter vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet, sier hun.
- Hvor mange tilfeller årlig?
- Kanskje én-to mulige tilfeller av alvorlige bivirkninger, men da vet man ikke om det kan være en annen grunn til bivirkningene. De 20 årene jeg har jobbet med dette, har vi ikke registrert et eneste dødsfall eller en eneste langvarig skade der det er en sikker årsakssammenheng, påstår Nøkleby.
Én skal få erstatning
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) opplyser imidlertid at staten har erkjent erstatningsansvar etter vaksineskade i én sak. En nå 26 år gammel mann ble hjerneskadd etter at han fikk trippelvaksinen mot difteri, stivkrampe og kikhoste da han var 3 måneder gammel.
Erstatningsbeløpet er foreløpig ikke fastsatt, og NPE vil ikke opplyse om når saken ventes å være ferdigbehandlet. Nøkleby ønsker ikke å kommentere denne konkrete saken, men forteller at systemet for å få erstatning etter mulige vaksineskader skiller seg ut.
- Det skal være mulig å få erstatning med mindre det er overveiende sannsynlig at noe annet enn vaksinen er årsak til skaden. Det er altså det offentlige som må bevise at det finnes en annen, mer sannsynlig årsak, og ikke den syke som må bevise at skaden skyldes vaksinen, opplyser hun.
- En slik politikk er viktig for å opprettholde oppslutningen rundt vaksinasjonsprogrammet. Samtidig innebærer den at utbetaling av erstatning ikke i seg selv er "bevis" for at vaksinen var årsaken til skaden.
Vent til barn er 2 år
Barn behøver ikke vaksiner mot barnesykdommer, og de andre vaksinene kan gjerne vente til 2-årsalderen. Det mener den antroposofiske legen Bengt Wedén.
- Det norske barnevaksinasjonsprogrammet er udifferensiert. Myndighetene legger på flere vaksiner for hvert år som går, uten å reflektere over hvor mange vaksiner et lite barn faktisk bør få, sier Bengt Wedén.
Han er antroposofisk lege ved Frogner Helsesenter i Oslo, og skeptisk til at norske barn får tilbud om stadig flere vaksiner. Antroposofisk medisin ble grunnlagt på 1920-tallet av blant andre Rudolf Steiner, og har som hovedmål å stimulere pasientens selvhelbredende prosesser.
- Et norsk barn som er sunt og friskt og lever i et stabilt miljø, behøver ikke å vaksineres mot barnesykdommer når det er 3 måneder gammelt. Et så lite barn er helt avhengige av morens immunforsvar, og barnets eget immunapparat får sjokk når det vaksineres mot seks ulike sykdommer, forklarer Wedén.
- Bra å ha barnesykdommer
Han mener det er bra for barn å få barnesykdommene:
- I vår tid lar vi ikke barn få lov til å være syke. Barn som har vært gjennom barnesykdommer eller andre infeksjoner, gjør ofte et hopp i utvikling både motorisk og psykososialt etterpå. Da har kroppen deres fått motstand og vunnet.
- Hva med dem som får alvorlige komplikasjoner etter barnesykdommer?
- Folkehelseinstituttet fokuserer bare på de sykdommene det finnes vaksiner mot. De glemmer å si at barn blir syke av veldig mange andre virussykdommer som vi ikke har vaksiner mot, sier Wedén.
Barn som ikke har hatt barnesykdommene når de er 12 år gamle, bør ifølge legen ta MMR-vaksinen. Dette for å unngå komplikasjoner som nedsatt fruktbarhet hos gutter som blir smittet av kusma etter puberteten, og røde hunder, som kan føre til fosterskader hos gravide kvinner.
Denne saken ble første gang publisert 16/06 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.