Fødselslegen advarer: Ikke overse kvinnene

Det er vanskelig å regne på hva et liv er verdt, og enda vanskeligere å regne på hva det vil koste for at livet skal bli bedre å leve. Men det lar seg gjøre.

Storbritannias statsminister David Cameron skjønte i 2014 at psykisk uhelse hos kvinner i svangerskap og barseltid kostet samfunnet enorme summer.

Han spurte et av verdens mest anerkjente økonomiske universitet, London School of Economics (LSE), hva kostnaden faktisk var og hvor mye det ville koste å bedre disse helseplagene.

Da han fikk svaret, ble selv en høyreorientert mann som Cameron overbevist. Tallene var enorme og enormt overbevisende. Det kostet det britiske samfunnet årlig 1,2 milliarder pund med mental uhelse hos kvinner og deres familier, i den sårbare tiden som regnes fra unnfangelse og til barnet er to år. Det tilsvarer 1001 dager.

280 millioner pund ville det koste å få helsevesenet til å være på sitt beste nivå for ivaretagelse. Ali Baba fra 1001 natt ville toet sine hender med 4,2-gangeren tilbake for investeringen sin.

Bonusen til Cameron var selvsagt 1001 ganger større da han også fikk begynt tilretteleggelsen for hjelp til dem som virkelig trenger det. Sårbare gravide og barselkvinner.

Les også: Fødselsdepresjon: «Om jeg hadde visst det jeg vet nå, hadde kanskje mye vært annerledes»

Mye å spare

Helse, økonomi og politikk går sammen, og omregnet til norske forhold er det 5,9 milliarder kroner å spare.

I dagens økonomi tilsvarer det et par Munch-museer, og Munchs «Livsfrise» får med dette en annen dimensjon. Munch var opptatt av det sårbare livet. «Syk pike» og «Den døde mor» er sentrale verker.

Selv om hovedjobben på fødeavdelingen er å få den gravide og barnet gjennom fødsel uten alvorlige fysiske skader, må vi ikke glemme at de psykiske skadene både fra graviditet og barsel faktisk i de nordiske landene står for den tredje største årsaken til mødredødelighet.

I Storbritannia, hvor de har større tall å jobbe med og de er gode til å regne grundig på tingenes tilstand, er dessverre selvmord høyest på statistikken.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det er dobbelt så høyt som den neste på denne dystre listen, som er hjerte- og karsykdommer i svangerskap, som ved svangerskapsforgiftning.

Til sammenligning får rundt tre prosent av gravide svangerskapsforgiftning, mens 10–20 prosent av alle gravide får en form for mental utfordring i løpet av svangerskapet og i barseltiden.

Les også: Magnhilds sønn ble født altfor tidlig. Les hennes personlige historie

Myndighetene satser ikke

Så vi har egentlig ikke råd til å la være. Selvsagt ikke bare med tanke på kroner og øre, men med tanke på at skal vi få mer og tryggere liv, må det være liv laga.

Jeg gjør så godt jeg kan både på Ullevål og på min ukentlige private klinikk. Men det til tross, får jeg ingen økte midler på sykehuset hvor jeg per i dag også er leder.

Når norske helsemyndigheter regner på det og bruker det som kalles innsatsstyrt finansiering, er det ikke nok å tjene på de kodene som brukes, og å utvide min poliklinikk vil ikke være aktuelt i dag for min avdeling.

For et par år siden vurderte de til og med å kutte en stilling i vårt psykososiale team. Det fikk vi heldigvis satt en stopper for.

Les også (+): Kan vi be eldstemann være på rommet på kvelden når vi ser på TV?

Langt igjen i Norge

På få år har Storbritannia jobbet hardt og metodisk for å oppnå en full dekning landet rundt for denne sårbare gruppen. Det finnes nå eksperter på det som på fint kalles perinatal mental helse i hele landet. De har psykiatere som er spesialutdannet på dette feltet.