Alt du trenger å vite om graviditet og fødsel
ABC for gravide
Med denne ordboka er du forberedt til svangerskapet.
Barselavdeling: Avdelingen mor og barn ligger på etter fødselen.
Barselperiode: De første seks ukeneetter fødsel. Kroppen bruker denne tiden til å normalisere seg. Det er vanligå være sliten og ha ustabilt humør.Små ammeproblemer er også vanlig.
Barselpermisjon: Det er lovfestet at alle som har født, har krav på permisjonmed eller uten lønn. Lønnetpermisjon tas ut etter avtale medarbeidsgiveren.
Bek: Det nyfødte barnets førsteavføring. Beket er gjerne grønnsvartog seigt. Etter hvert blir avføringenløsere og grønngul.
CTG (Kardiotokograf): Et apparat som overvåker barnets hjerte og mors rier under fødselen. Brukes for å se om barnet har det bra.
Eggehvite i urinen: Den gravides urin blir undersøkt hver gang huner på kontroll, blant annet for å seom hun har eggehvite, dvs. proteineri urinen. Det gjøres for å utelukke svangerskapsforgiftning.
Epidural: Bedøvelse som brukes under fødselen. Et tynt plastkateter føres inn i korsryggen, og kan gi fra lett til full smertelindring. Fordelen ved epidural er at det gir god smertelindring. Ulempen er at fødselen ofte stanser litt opp, og det er økt risiko for at barnet forløses med tang eller vakuum.
Etterbyrdsfasen: Barnet er ute, riene er borte og jobbener gjort. Nå løsner morkaken med navlesnor og hinner. Livmoren trekker seg deretter sammen, og disse sammentrekningene kalles etterrier. Flergangsfødende kjenner som oftest dette sterkere enn førstegangsfødende.
Flerlinger: Når det er flere fostreen ett. Antall flerlinger er økende og særlig gjelder dette tvillinger. Antalleneggede tvillinger er konstant, så økningen gjelder toeggede tvillinger.Gjennomsnittlig svangerskapslengdefor tvillinger er 37 uker, og for trillinger og fi rlinger er den enda kortere.
Folat: B-vitaminer som alle gravidebør ta, i alle fall de tre første månedene av svangerskapet for å forebygge ryggmargsbrokk hos fosteret. Kjøpes på apoteket.
Les også: Her kjøper du interiør til barnerommet
Fosterhinne: De to hinnene som omgir barnet og fostervannet inni livmoren.
Fosterlyd: Barnets hjertelyd, som kan høres ved at jordmor lytter på magen med et trestetoskop. Eller med et elektronisk apparat (doppler) slik at andre også kan høre det.
Fostervann: Væsken som barnet ligger i under graviditeten. Er en beskyttelse for barnet.
Fødeavdeling: Avdelingen på sykehuset hvor barna fødes.
Fødselsdepresjon: Humørsvingninger er vanlig etter en fødsel. Men noen kvinner (og menn) blir depressive.Ta kontakt med helseinstitusjonen du benytter deg av, og søk hjelp hvis nedstemtheten ikke gir seg.
Helsekort: Følger den gravide fraførste svangerskapskontroll. Inneholder informasjon om barnet og moren, og graviditetens utvikling.
Helsestasjon: Kommunehelsetjenesten tilbyr helsestasjoner i hver enkelt kommune. Her møter du en jordmor som gjennomfører kontroller underveis i svangerskapet, og helsesøster som følger deg opp etter at barnet er født. De er behjelpelige med informasjon og spørsmål etter hjemkomst.
Helsesøster: En offentlig godkjent sykepleier med tilleggsutdannelse. De er utdannet til å ivareta barselkvinner og barn.
Igangsetting av fødsel: Det lege eller jordmor kaller for induksjon: Av og til kan det være nødvendig at fødselen settes i gang. Det brukes tre ulike metoder til dette formålet. Den ene er å anvende gelé eller stikkpille i livmorhalsen for at den skal modne og få i gang rier. Den andre metoden er å rive hull på hinnene og dermed fremkalle vannavgang. Dette skjer gjerne hvis livmorhalsen allerede eråpen. Starter ikke fødselen etter en stund, er det nødvendig å anvendedrypp. Man får da et riefremkallende drypp inn i en åre i armen. Dette pågår gjerne et par timer.
Jordmor: En offentlig godkjent sykepleier med tilleggsutdannelsesom jordmor. De er utdannet til å ivareta mor og barn under svangerskapet, fødselen og i barselperioden.
Keisersnitt: Barnet blir forløst gjennom et snitt i magen. Snittet legges som regel langt nede, litt i overkant av kjønnshårlinjen, såkalt bikinisnitt. Snittet er ca. ti cm langt. Keisersnitt utføres under epiduralbedøvelse, spinalbedøvelse eller i full narkose.
Kvalme: Et av de første tegnene på at kvinnen kan være gravid i tillegg til ømme bryster og tretthet. De fleste er mest kvalme på morgenen, men for mange varer det utover dagen. Kvalmen gir seg stort sett etter 14-16 uker. Tvillingmødre er oftereplaget av kvalme.
Kynnere: Livmoren kan du betrakte som en muskulær beholder. Muskelfi brene blirhele tiden satt på strekk. De vokser og utvikler seg ettersom fosteret vokser. Når livmormuskulaturen trekker seg sammen, vil du kjenne at den blir hard i noen sekunder før den slapper av. Disse muskelsammentrekningene er kynnere. De blir mer og mer fremtredende og varer lengre og lengre etter hvert som du nærmer deg fødselen. Egentlig er kynnere forrier, og noen kan være plaget helesvangerskapet. Forskjellen mellom rier og kynnere er at kynnere ikke påvirker mormunnen,mens riene får mormunnen til å åpne seg.
Livmor: «Pose» bestående av 90 prosent muskelvev og 10 prosent bindevev. Øker fra ca. 60 gram til ca. 1 kilo ved fullgått svangerskap. Innen seks uker etter fødselen er den normalisert.
Livmorhals: Livmorens inngang og utgang. Ettersom fødselen nærmerseg, blir det mye snakk om hvorvidtlivmorhalsen er blitt moden. Det vilsi at den er klar for fødsel.
Lystgass: Gir den fødende en lettrus for å lette smertene under fødselen. Den fødende puster inn gassen så snart rien begynner, og slutter når rien når sitt høydepunkt.
Les også: Søte strikkeoppskrifter
Missed abortion: Fosteret dør før abortsymptomene melder seg.
Morkake: Et svært viktig og midlertidig organ som dannes inne i livmoren. Morkaken (placenta) er forbundet til fosteret gjennom navlestrengen, og det er den som gir barnet næring under svangerskapet.
Mormunn: Ofte brukt om livmorhalsen.
Narkose: Bedøvelsesform hvor man sovner helt, og dermed ikke føler noe smerte. Brukes blant annet ved hastekeisersnitt, ved manuell uthenting av morkaken og suturering (sying) av store rifter.
Naturlig fødsel: Kvinnen føder ved hjelp av egne krefter og benytter seg ikke av smertelindrende medikamenter. Det er vanlig med bruk av akupunktur og varmt vann i form av badekar og dusj som smertelindring.
Navlesnor: Forbindelsen mellom mor og barn via morkaken mens babyen ligger inni livmoren. Barnet får tilført surstoff og næringsstoffer fra moren gjennom navlesnoren.
Overtid: Selv om den gravide føler seg på overtid dagen etter terminen, regnes man ikke som gravid på overtid før etter uke 42.
Pica: Lyster på rare, uvanlige eller spesifi kke ting å spise.
Prematur: Betyr for tidlig, og beskriver alle barn som er født før uke 37. Rundt 7 prosent av alle barn fødes prematurt.
Rier: Sammentrekninger i livmorens muskulatur som har til formål å presse babyen ned gjennom fødselskanalen og ut.
Råmelk: Den første melken som kommer. Den er litt tykkere og gulere enn melken som kommer etterpå. Råmelken er et tegn på at kroppen begynner å gjøre seg klar til amming. Noen lekker, mens andre må klemme på brystvortene for å se melken.
Setefødsel: Barnet fødes med rumpa eller beina først. Lege er alltid til stede ved en planlagt setefødsel, fordi man er redd for at hodet skal bli sittende fast. Bekkenet måles for å sjekke om det er plass til at barnet kan komme seg ut. Er legen det minste i minste i tvil før fødselen, blir det i samråd med den fødende avtalt keisersnitt.
Seteleie: Barnet ligger med rumpa ned mot fødselskanalen. Omtrent 3,5 prosent av barna ligger med rumpa først.
Sex: Har man en normal graviditet, er det ingenting i veien for å opprettholde sexlivet. Samleie er ikke skadelig for barnet imagen.
Smertelindring: Metoder og medikamenter som brukes til å lette kvinnens smerter under fødselen. Det finnes alternativ til medikamentell smertelindring,som akupunktur, ved mange sykehus.
Spontanabort: Rundt 15 prosent av alle gravide vil oppleve en abort mellom 4. og 20. uke.
Les også: Grønn og billig start på livet
Stripping: Dersom den gravide går på overtid, kan jordmor «strippe» for å stimulere til fødsel. Det vil si at jordmor stikker en fi nger opp i livmorhalsen. Man kan også massere livmorhalsen. Dette må kun utføres av lege eller jordmor og bare på gravide som er på overtid.
Sukker i urinen: En av de tingene som blir undersøkt i urinprøven, er om den gravide har sukker i urinen. Har hun dette, kan det være et tegn på svangerskapsdiabetes.
Svangerskapsdiabetes: Under graviditeten utvikler kroppen en resistens mot insulin, som er det hormonet som skal holde blodsukkeret nede. Dette er helt naturlig, men dersom mor i tillegg får i seg mye sukker, klarer ikke insulinproduksjonen holdetritt, og sukkernivået blir for høyt. Svangerskapsdiabetes kan føre til at fosteret blir altfor stort. Ofte kan tilstanden reguleres gjennom kosten, og som regel forsvinner den etter graviditeten.
Svangerskapsforgiftning: Ingen vet helt hva som forårsaker svangerskapsforgiftning (preeklampsi). Symptomene er forhøyet blodtrykk, eggehvite i urinen og ødemer. Omtrent 5 prosent av gravide får svangerskapsforgiftning, og da helst etter uke 20.Tilstanden kan i verste fall være livstruende for mor og barn, men det er heldigvis svært sjeldent.
Les også: Slik reduserer du risikoen for svangerskapsforgiftning
Svangerskapskontroll: Utføres av legen, gynekologen eller jordmor. Her blir den gravide og barnet undersøkt og fulgt opp frem til fødselen. Man leverer urin- og blodprøver, og man hører etter fosterlyd. Antall besøk er avhengig av om den gravide er frisk eller ikke, første- eller fl ergangsfødende og på hvilket stadium i graviditeten kvinnen befi nner seg i.
Tang: Brukes for å hjelpe barnet ut når barnet har det dårlig, sitter fast eller mor ikke har krefter til å trykke barnet ut. Tang kan kun brukes når hodet har kommet godt ned i bekkenbunnen og det er full åpning av mormunnen.
Termin: Den datoen jordmor, legen eller den gravide regner med at barnet er klar for fødsel. Man tar utgangspunkt i første dag avsiste mens og teller seg fram til 280 dager senere. Denne metoden har en feilmargin på pluss/minus 14 dager.
Ultralyd: Alle gravide får tilbud om ultralyd i uke 17-19. Hovedhensikten er å konstatere liv, fastslå fødselstermin, finne ut om det er flere enn ett foster, sjekke hvor morkaken ligger og vurdere en del av fosterets anatomi. Ultralyd er lydbølger som er så høyfrekvente at vi ikke kan høre dem. De sender et ekko tilbake som omdannes til et bilde slik at man kan se konturer av barnet. Det finnes ingen forskningsresultater som viser at ultralyd kan være skadelig for den gravide eller fosteret.
Les også: Så mye koster 3D ultralyd
Utdrivningsfasen: Det er i denne fasen barnet skal trykkes ut. Den varer fra livmorhalsen har full åpning, og til barnet er født.Hos 90 prosent v førstegangsfødende er den aktive trykketiden i gjennomsnitt en halv time. Men det er ikke uvanlig å bruke en time eller mer for førstegangsfødende.
Les også: Slik er kvinnens gravide kropp
Vaginal ultralyd: Vaginal ultralyd foregår ved at ultralyd-proben føres opp i skjeden. Dette foretrekkes når man skal sjekkelivmorhalsen eller når det er svært tidlig i graviditeten.
Vakuum: En sugekopp festes til barnets hode når det trenger hjelp til å komme ut den siste delen av fødselskanalen. Brukes omtrent som tang.
Vannet går: Fosterhinnene har røket, og fostervannet renner ut. På slutten av graviditeten er det mellom 0,5-2 liter fostervann livmoren. Kan være det første tegnet på at fødselen er i gang, selv om det er mulig med vannavgang uten at riene begynner spontant i det hele tatt.
Ødem: Vannansamling i vevet utenfor årene. Vanlig at gravide får det, spesielt i beina. Gravide med svangerskapsforgiftning får oftere ødemdannelse i hele kroppen.
Åpningsfasen: Den tiden det tar fra mormunnen har begynt til å åpne seg til den har ti centimeters åpning. Åpningen bør bli ca. 10 cm for at barnets hode skal kunne passere. Dette er vanligvis den lengste delen av fødselen. Åpningsfasen deles igjen inn i to deler: passiv og aktiv fase. Under den passive kan riene være korte og varer ofte ikke lenger enn 30 sekunder. Fasen varer til mormunnen er ca. 3 cm. den aktive fasen blir riene regelmessige, og livmormunnen går fra 3 til 10 cm.
Kilder:
Ordboka er utarbeidet i samarbeid med Mirjam Lukasse, fag-og forskningsjordmor ved kvinneklinikken, Rikshospitalet.
«På vei» av dr.med. Gro Nylander og BarniMagen.com
Har du iPhone? Sjekk ut vår Uke til uke-app i App Store
Les også:
Dette må du ikke si til gravide
Disse plantene er farlige for barnet
Denne saken ble første gang publisert 16/09 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.