- Gratulerer! En stor og fin datter ...

(SIDE2): Så løp de ut ... og så tok det uendelig lang tid.

- De klarte ikke å gjenopplive henne.

For 5 år siden mistet Hege Sundquist Stuen sin lille Tindra. Da legene forløste henne ved hjelp av hastekeisersnitt og holdt henne opp, pustet hun bare ikke. Det ble kaos på fødestua og Hege og mannen hadde sine lengste minutter noen gang.

- Ingen skjønte hva som hadde skjedd, men datteren vår pustet ikke og de klarte ikke å gjenopplive henne.

I forbindelse med lanseringen av boka «Når livet slutter før det begynner» forteller Hege sin historie. Hun mistet datteren sin Tindra sekunder etter at hun kom til verden.

- Jeg skulle egentlig ha et planlagt keisersnitt fordi jeg hadde to hastekeisersnitt bak meg. Jeg følte meg i ok form da vi ankom sykehuset, men etter at jordmoren hadde tatt målinger av hjerterytmen til Tindra, ble det gjort klart for hastesnitt igjen.

- Hun var stille da de tok henne ut, de prøvde å riste liv i henne, som de gjør for å få barna til å skrike, men det kom ingen lyd - vi hørte ingen skrik. Så løp de ut med henne.

- Det verste
Fordi de ikke visste hvorfor Tindra sluttet å puste skulle hun obduseres. Dette gjorde at foreldrene ikke fikk særlig nærkontakt med datteren sin.

- Det nærmeste jeg kom datteren min var å holde henne rundt pekefingeren. Sykehuspersonalet var redd for at vi skulle ødelegge noe, fordi de ville finne ut av hva som egentlig skjedde. Politiet ble koblet inn med en gang og vi var nødt til å tenke rasjonelt altfor fort. Selv om søsknene hennes fikk se henne og vi kunne ha henne på rommet vårt en liten stund så fikk jeg aldri klemt henne inntil meg. Det er det aller verste i ettertid.

Hun forteller at mannen hennes ikke føler akkurat dette som et savn, men at hun som mor har kjent mye på akkurat dette.

- Han hadde ikke behov for det, men for meg som mor var det det aller verste i ettertid. Å ikke kunne klemme datteren min og holde henne inntil meg lenge lenge. Der og da aksepterte vi det vi ble fortalt, vi var i sjokk og forsto ikke konsekvensene av våre valg. Her er det viktig at helsepersonell tar ansvar for oss og forteller oss hva som er lurt - basert på det man vet om sorgprosesser.

Vanligvis får foreldre være sammen med barna sine i flere dager etter at de er døde, dette er nemlig meget viktig for sorgprosessen og også for minnene de skal bære med seg videre. Det å lage minnealbum, ta fotavtrykk, ta mange bilder og ikke minst holde barnet inntil seg er viktig.

- Det er ingens skyld
Hege og mannen ble enige om to ting på sykehuset før de dro hjem igjen: «Dette får vi ikke gjort noe med» og «Dette er ingens skyld».

- Når det har røynet på har vi minnet hverandre på disse ordene, sier hun til Side2.

For det er lett å fordele skyld når man er i sorg.

- Vi hadde jo to barn å ta oss av også, så vi måtte jo bare prøve å ta livet tilbake. Men sorgen tar tid og er noe man må leve med resten av livet.

Hege ble slått i bakken av hvordan sorgen også påvirket henne fysisk.

- Sorgen har gått i bølger og det var ingen som fortalte meg at sorg er så utrolig fysisk. Jeg ble helt tom, hodet fungerte ikke. Jeg klarte ikke å tenke, huske, planlegge – fant ikke ord engang. Ingenting hjalp, kroppen levde sitt eget liv.

Som salgsdirektør var Hege vant til å takle livets utfordringer på strak arm og i jobben var hun vant til å brette opp ermene, organisere og fikse. Nå trengte hun sykemelding.

- Jeg har på en måte klart meg selv i alle år, men så plutselig trengte jeg sykemelding. Jeg møtte en fastlege som mente at: «Men, du kan vel jobbe litt?» Det var frustrerende. Det er viktig å bli stolt på når man endelig tør å være litt svak.

Hege måtte ta en dag av gangen og bestemte seg tidlig for å velge en positiv vei videre.

- Jeg valgte å akseptere at jeg ikke fikk gjort noe med det som hadde skjedd, men at jeg ville gjøre noe med det jeg kunne påvirke. Jeg tok et mentalt valg og har stått for det. For meg var det viktig å tro at det ble bedre, vite at det var håp, at andre hadde kommet seg videre i livet. Jeg oppsøkte bevisst personer og situasjoner som var positive for meg og unngikk det som tappet meg for energi. Jeg lærte meg til å kjenne etter hva jeg trengte der og da- og gjorde noe med det. Ble mer egoistisk på en positiv måte.

Gravid igjen
I tiden etterpå fortalte de venner og familie at de ikke kunne regne med dem den første tiden. Familien på fire hadde også fire sorgprosesser å hanskes med.

- Jeg trodde ikke datteren min på 3 år skulle få en sorg, men hun var kanskje den som sørget aller mest av oss. Dessuten setter et barn ord på det vi voksne ikke gjør. av og til var det helt grusomt å måtte forholde seg til de andres sorg også. Barna var 3 1/2 år og 6 år da Tindra døde.

14 måneder etterpå ble de igjen søsken til en ny verdensborger.

- På sykehuset den gangen bestemte vi oss for at dette skulle vi gjøre en gang til og det var viktig for sorgprosessen at vi bestemte oss for at vi skulle ha et barn til. Det nye svangerskapet var et fint svangerskap på mange måter. Jeg jobbet helt fram til termin og jeg var ikke dårlig på den måten jeg hadde vært det i de tre foregående svangerskapene mine. Jeg hadde også en fantastisk lege som fulgte meg opp, jeg fikk direktenummeret hennes og fikk tilbud om å kunne ringe akkurat når jeg følte for det.

Allikevel mobiliserte hun alle forsvarsmekanismer i kroppen.

- Jeg klarte ikke å tro på ordentlig at det skulle gå bra. Jeg hadde planer dersom det kom til å gå galt og husker jeg tenkte at; jeg har jo vært gjennom det en gang før så jeg takler det jo en gang til. Jeg hadde reelle planer som skulle gjennomføres dersom det gikk galt igjen, smiler hun.

Hege fikk utført sitt keisersnitt på Ullevål universitetssykehus men har ikke valgt å fordele skyld eller bli bitter på helsevesenet eller de involverte som gjorde så godt de kunne.

- Jeg har rett og slett ikke valgt å gå den veien. Selvsagt søkte vi mange svar. Men når det er sagt så ville vi heller ta livet vårt tilbake enn å bruke energi på noe som ikke var konstruktivt. Jeg valgte livet og ville se gleden i det som tross alt er. Jeg syns det er viktig å glede seg over hver dag og fokusere på det som gir energi fremfor det som tar energi.

- Tindra kommer til å være med oss alltid, sier Hege.