Forskeren ser klar navnetrend: – Ikke et blaff

Navnetoppen 2025 ble sluppet onsdag. 

Enkelte endringer var det naturlig nok, med nye førsteplasser for begge kjønn i Noah og Emma.

Navneforsker Ivar Utne, emeritus ved Universitetet i Bergen har forsket på navn og navnestatistikk i flerfoldige tiår.

Han er riktignok litt overrasket over at Noah og Emma holder såpass god stand, men sier at topplistene jevnt over ikke byr på de helt store overraskelsene.

Astrid overrasker

Unntaket finner han på jentesiden der det tradisjonelle nordiske Astrid kommer inn på tiendeplass på topplisten.

Navnet skiller seg nemlig en del fra den gjeldende navnetrenden som i grove trekk kan sies å være følgende: 

Korte navn (to stavelser) med mye vokaler (gjerne etter hverandre) og få konsonanter (gjerne myke konsonanter som L, N, M). Mange av toppnavnene har dessuten et «internasjonalt snitt».

– Astrid er et nordisk navn som jeg ikke hadde ventet skulle gjøre det så bra. Det er en god prestasjon, fordi det ikke har vært så mange nordiske navn på topplistene de siste årene. Samtidig er Astrid på andreplass på den ferske navnestatistikken i Sverige, så det skjer helt klart noe rundt det navnet, sier Utne.

Peker på ny trend

Forskeren trekker også frem topp ti-nykommeren Frida (7. plass) som et navn med nordiske røtter. At begge disse navnene gjør det såpass bra, kan ifølge forskeren indikere at det kan være i ferd med å skje en større endring i navnetrendene.

– Astrid er et norsk tradisjonsnavn som jeg tror får god hjelp av nettopp dette. Man må tilbake til 50-tallet for å finne sist navnet gjorde det like bra som nå. Forrige gang det lå på førsteplass var i 1932 og 1933. Da hadde det vært populært en stund, men det gjorde et byks etter at prinsesse Astrid ble født i februar 1932, forteller navneforskeren.

Utne ser nå tegn til at norske foreldre beveger seg litt tilbake fra den internasjonale trenden og søker seg mot nordiske navn med et litt moderne «tilsnitt», altså at de er korte og har få konsonanter og flere vokaler.

– Det ser ut som at mange søker seg mot nordiske tradisjonsnavn og jeg tror ikke at det er et blaff! Vi ser det særlig tydelig nedover på listen blant jentene. I tillegg til Frida og Astrid har Ingrid (15. plass i 2025) vært inne på topp 10-listen flere ganger i de senere år, fortsetter han, mens han blar seg nedover de i ferske tallene.

Søk i Klikk.nos navneguide: Her kan du søke i tallene og lese mer om ditt navn

Disse navnene «bobler»

Et stykke ned på topplisten, blir tendensen enda tydeligere:

– Ser man på plassene mellom 31. og 51. plass blant jentenavn, så er 20 av disse navnene nordiske, sier Utne og lister opp:

– Tiril (32), Solveig (33), Linnea (34), Tuva (36), Vilde (37), Saga (39), Live (42), Sigrid (43), Signe (44), Eira (45), Ylva (47) er alle nordiske navn. Det er i det hele tatt veldig mange nordiske navn som «bobler» nedover på listen, sier Utne.

Mange av disse navnene er gjerne ikke så veldig gamle, men de kjennetegnes av at de har sitt opphav i Norden, påpeker Utne.

Han er overbevist om at dette er navn som vil gjøre seg gjeldende på topplisten i fremtiden.

Så dersom man vil være i forkant på trenden, kan man med andre ord se etter nordiske navn som gjør det bra litt lenger nede på listen, bekrefter Utne.

Les også: (+) Jeg tok med barna og flyttet inn hos min nye kjæreste. Det skulle jeg komme til å angre på

Bjørn bykser på listen

Blant guttene er ikke tendensen like klar om man bare ser på topplisten. Men akkurat som med jentene, foregår det ting lenger nede på listen.

En av årets raketter, Bjørn (56. plass i 2025), er et godt eksempel på et nordisk navn som er på full fart oppover.

– Bjørn klatrer veldig. 119 fikk navnet Bjørn i 2025 mot 79 året før. Det en stor økning på cirka 50 prosent. I Sverige har navnet vært på vei opp lenge, så navnet er helt klart «på gang», forteller Utne.

Leter man etter nordiske guttenavn, finner vi Olav (16) og Gustav (25) på øvre halvdel av topp 50-listen for 2025. Birk (24) høres nok nordisk ut for mange, men det er egentlig tysk, forteller forskeren.

Mellom plassene 30 og 50, følger nordiske navnene som perler på en snor:

– Håkon (29), Odin (34), Vetle (35), Sverre (36), Iver (37), Even (45), Brage (46) og Sigurd (49) er alle nordiske navn og de kjennetegnes av at de er korte med flere vokaler, sier Utne.

Les også: De mest brukte navnene i Norge gjennom tidene

Topp 10-listen byttes ut

Utne mener at flere av disse navnene har potensiale for å klatre mye de neste tiårene. Hans forskning har vist at topp 10-listen som oftest vil bli byttet nesten helt ut i løpet av 15 år.

– I løpet av 10 år vil som regel over 50 prosent av topp ti-listen bli byttet ut. Går det fem år til, er nesten hele byttet ut – men ofte er det ett eller to navn som «biter seg fast», forteller Utne.

– Så om 10-15 år er det med andre ord gode muligheter for de nordiske navnene vi har snakket om, vil dominere topplistene?

– Det kan helt klart skje. Listene forandrer seg sakte, men sikkert, sier emeritus Utne. 

Utne har for øvrig gjort seg positivt bemerket som navne-spåmann tidligere. Ved å følge lenken nedenfor kan du lese om hvor bra han traff med spådommen sin for 2020 åtte år tidligere.

Les mer: Spådde navnetrender åtte år før de kom. Fasiten vil imponere deg