Fødselslege Thorbjørn Brook Steen har en radikal drøm for fødsler i Norge

Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger.

For min del startet fødeåret 2025 svært godt! Jeg hadde vakt på Bærum sykehus og rett over midnatt utførte jeg et akutt keisersnitt samtidig som rakettene lyste opp himmelen over oss. Jeg gjorde så godt jeg kunne med å synge nyttårssangen «Auld lang syne». Babyen gråt som den skulle og mor og far var rørte, slitne og lykkelige. 

Kvinnen var igangsatt og endte dessverre opp med bare 5 cm åpning etter mange dagers forsøk på å gå i fødsel. En fødsel som ble både veldig vellykket og kanskje litt mislykket samtidig. 

Det er sjelden at noen planlegger for mislykket induksjon og et akutt keisersnitt.

– Ikke greit

Resten av året har fødselsomsorgen som sedvanlig vært oppe i media og tidvis med et negativt fortegn. Det er en medikalisering av fødselsomsorgen som mange kjenner på ikke er så greit. 

En igangsettelsesprosent som ligger rundt 30 % er for høyt og likevel ser det ikke ut som om den kommer ned. Hva gjør vi feil og riktig og ikke minst hva synes de gravide? 

2025 var også det året de fleste av oss hørte om kvinner som valgte å føde hjemme uten helsepersonell til stede, såkalt «frifødere». Det er nok mange grunner for at de å ønske dette, men en hovedgrunn er selvsagt at de mener vår inngripen ikke gjør fødselen deres vel.

Det med hva de gravide ønsker seg er jeg (som veldig mange andre) opptatt av. Og det er selvsagt en stor variasjon blant de gravide. På en og samme dag kan jeg på poliklinikk på ha hele knippet. 

Noen vil føde på Luna, et «legefritt alternativ» som minner om ABC hvor kroppens naturlige prosesser i fødsel styrer. 

Andre vil med en vanskelig tidligere historie i livet, med tidligere traumatisk fødsel eller traumatisk livsopplevelse, snakke om keisersnitt som en løsning. 

Noen er utslitte og vil igangsettes og noen vil unngå igangsettelse for alt i verden til tross for våre anbefalinger.

Les også: Den fødende kvinnen gråt fordi hun skammet seg. Nå har fødselslegen en klar beskjed

– Nedleggelsen var en tabbe

Jeg ønsker alle velkomne og etterstreber gode samtaler, ekte samvalg og oppfølgning. Det tilhører heldigvis sjeldenheten at jeg opplever uenighet. Det skal også sies at de fleste gravide kommer hverken til fødselssamtaler eller legger noen plan. De kommer med rier, møter en trygg jordmor og føder helt fint.

Men likevel, det ligger noe her. 

Både det faktum at mange føler at fødsler medikaliseres og fremdeles er det altfor mange som ikke opplever fødselen som god. Hvordan skulle jeg ønske meg at det hele blir nå kommende året eller med andre ord; hva mener jeg burde skje i fremtiden?

Jeg skrev kronikker og sto på barrikadene da ABC ble nedlagt på Ullevål sykehus. Nedleggelsen var en tabbe både menneskelig og medisinsk. 

Nå jobber jeg på Bærum som har Luna. Det er det mange i Oslo regionene som vet om. 10 prosent av de som føder her på Bærum er «Oslo-flyktninger». Det mener jeg de gjør de lurt i. En studie fra avdelingen vår, viser at sammenliknbare kvinner hos oss føder bedre med mindre keisersnitt, vakuum, drypp og epidural på Luna enn på vår vanlige fødeavdeling. 

Og barna og mødre er like spreke etterpå. Dette er gledelige, men forventede tall og er som sagt en av grunnene til at jeg og mange andre var imot nedleggelse av ABC.

Så jeg erkjenner at kvinner føder bedre uten at jeg blander meg inn. Jeg vet jeg trengs og har absolutt reddet liv, men jeg er best uten at jeg griper inn og bidrar kun når jeg må!

Les også (+): – Jeg er redd for at fødselen skal stoppe opp underveis. Er det farlig for babyen?

En radikal drøm

Så min drøm fremover er at resten av føde Norge følger på. La oss få til et opprop med Luna på samtlige fødeavdelinger innen 2026. Men jeg ønsker til og med være mer radikal. 

Jeg har fantastiske kolleger og venner i «Min fødsel». En gruppe jordmødre som driver med hjemmefødsel, hvor mange nettopp har bakgrunn fra ABC. Hvorfor kan ikke de bli en del av det offentlige helsevesenet? I Nederland er dette vanlig med rundt 15 % og i Danmark ligger det på 3 %. 

Jeg skjønner at dette er to flate, små land og med relativt korte avstander. Men Osloregionene er ikke så ulik.

Så hva er det jeg vil. Normalisere fødselsomsorgen. La de kvinner som ønsker det føde så naturlig som mulig med Luna og for noen få et tilbud om hjemmefødsel. 

Så er det selvsagt en stor gruppe som ikke faller inn i den folden, da bør vi lytte og bidra til samvalg og individuelt tilpasse. Jeg og mine fantastiske fødselslegekolleger er på vakt og griper inn når vi må, både i svangerskapet og under fødsel. 

Det bidrar til at kvinner og barna deres kan være trygge, men vi må la normaliteten få plassen den fortjener.

Les også (+): Jeg ønsket meg et barn til. Beslutningen hans var et sjokk