Jeg «nailet» pappapermen - her er mine beste råd 

Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger. 

Hei. Mitt navn er Anders Eid, firebarnspappa og journalist her på Klikk.no.

Som firebarnspappa har jeg vært så heldig å få erfare det vidunderlige velferdstilbudet kjent som pappapermisjon hele fire ganger – og gjort meg opp mine tanker.

Kall det gjerne en firebarnspappas pappaperm-manifest til de kommende, tapre generasjonene med permisjonspappaer!

Lær av mødrene

Misforstå meg rett: Alle permisjonene mine har vært flotte og vidunderlige på ulike måter, men om jeg skal være litt etterpåklok, så var det trolig først på fjerde forsøk med min datter Linnea at jeg virkelig «nailet» pappapermen.

De andre var også strålende, men sett i retrospekt så sølte jeg kanskje bort litt unødvendig mye tid på diverse småprosjekter i hus og hjem og ting som «måtte» fikses.

Jeg tror dette er en vanlig «felle» å gå i: At man ender opp med å ikke få gjort nok av de tingene sammen med barnet som man faktisk gleder seg mest til før permisjonen. Og så er tiden plutselig over og man sitter igjen og angrer litt på ting man ikke fikk gjort (eller gjort ofte nok) sammen med barnet.

Jeg mistenker rett og slett av vi fedre har litt å lære av mødrene akkurat her: At vi må bli flinkere til å bare «være» litt mer? 

For selv om vi oftest har mye kortere tid på oss, er det liksom ikke måte på hvor mye vi skal klemme inn av prosjekter – eller?

Les også: Han står der på lekeplassen. Står der med fullt fokus. Men ikke på barna ...

Slapp av med god samvittighet

Ja da, så klart: Livet skjer, ting må tas hånd om, og man kan ikke sitte kontinuerlig i lotusstilling på lekematten i de månedene permisjonen pågår. Men: min klare oppfordring er å alltid sette barnet og deg selv i fokus når dagene og ukene planlegges, og la andre prosjekter komme i siste rekke!

Så dra på åpen barnehage! Møt andre pappaer og knytt nye bekjentskaper. Be dem på besøk og vis-versa, legg ut på fotturer og trilleturer, og har man ikke planer en dag – slapp av hjemme og kos deg med den lille med verdens beste samvittighet.

Dette er en gyllen og dyrebar tid du aldri får igjen og med dagens fødselsrate er det ikke mange forunt å få mange forsøk på å «naile» den.

I mitt tilfelle ble den fjerde pappapermisjonen våren 2023 en skikkelig pause fra det evinnelige hamsterhjulet. Jeg bestemte meg for å senke skuldrene helt og holde «burde-prosjekter» til et absolutt minimum.

Det ble «åpen barnehage» nesten hver uke og jeg møtte flere andre fedre som jeg møtte jevnlig eller dro på små utflukter sammen med (takk for at du dro meg ut på turer med på bæremeis, Oscar!)

Les også: Firebarnspappa: – Jeg blir aldri en bærepappa, men

Finn din «pappadille»

Mitt råd er å tidlig finne en rekreasjonsaktivitet som du liker og passer for deg og barnet. Enten det er fotturer, jogging med vogn, hyppige besøk på café eller bibliotek, babysvømming – you name it! 

Bestem deg og gi det høyeste prioritet hver uke (aller helst starten av ukene, så du får en god start!).

Det kan i det hele tatt være lurt å plotte inn aktiviteter i kalenderen før hver uke så du har en plan å holde deg til, slik at pappaperm-aktivitetene ikke blir utsatt eller at planene ikke bare renner ut i sanden.

Det høres ut som (og er) en klisjé, men det siste permisjonsavbrekket mitt førte til at jeg oppdaget nye sider ved meg selv. Jeg begynte jeg å sysle med dikt og mer kreativ skriving generelt, noe som ga meg en stor kreativ og energimessig boost. 

Denne skrivingen har siden blitt en stor hobby og «dille» – og energiboosten har i grunn bare fortsatt.

Nedenfor følger et resultat av denne skrivingen: Min hyllest av det vidunderlige konseptet som vi er så heldige å ha i Norge. Del det gjerne med en nåværende eller kommende permisjonspappa!

Pappaperm-dikt: «Velferdsstatens ladestasjon»

Velkommen til pappapermisjon!
«Velferdsstatens ladestasjon».
Her er litt praktisk informasjon
fra en som har gjort det til tradisjon:

Glem alt som skal fikses og mekkes,
geniale ideer som skal klekkes.
Legg ikke listen så høyt:
Mange dager får du ikke gjort en døyt.

Ta den heller som den er:
Et etterlengtet hvileskjær
der ditt største besvær
er å vaske klær – og være der.

Der du kan vinke av gårde fruen
og ha en rolig stund i stuen.
Der du kan ligge i gresset
og koble ut fra stresset.

Der du kan droppe å fikse sveisen
og slenge på deg bæremeisen
og legge ut på vandring
bare for å få en forandring.

Der du kan dra på babysvømming
eller drive dagdrømming
Endevende boden
eller rydde i kommoden.

Sitte på gulvet og leke
eller dra på biblioteket.
Gå på kafé og vente
på nye og gamle kjente.

Bare la dagene gå i en tralt
med en pappadalt
som er med overalt
mens du – får betalt

for å koble a'
og roe helt ned.
Og vet du hva?
Ingenting er vel bedre, enn akkurat det?