– Velkommen om bord på danskebåten. Eller kall den gjerne «redningsflåten» ...
Les firebarnsfarens hyllest til småbarnsforeldres «redningsflåte» danskebåten.

Dette er et kåseri / satirisk dikt skrevet av Klikk.nos journalist Anders Eid.
Velkommen om bord på danskebåten.
Eller kall den
gjerne «redningsflåten»
for så mange
familiers ferietid,
som starter her på
Superspeed.
Med barnevogn og
stellesekk
– karrer de seg opp
til øverste dekk.
De kunne tatt heisen
og sluppet det maset,
men har noen sett
den heisen stanse i NOEN etasje?!
– Argh! Hvor er
brillene mine, Hanna?!
Roper mannen og klør
seg i panna.
– Men kjære deg
da, Frode,
du har de jo på
hodet!
– Huff så flaut,
jeg burde ha sett det!
Men herregud da,
kjære. Hvor er det blitt av Anette?!
«Pling! Dette er en beskjed til alle om bord
Vi har ei jente her, som mangler far og mor.
Hvis noen savner en brunette
med rød kjole og lang flette,
må dere melde dere snarest i skranken nedi sjette ...»
Helt i siste liten.
Rett før det kastes loss,
kommer han så
sliten, familiefar Kåre Kåss.
Fra de kjørte fra
Moss, har tvillingene slåss
mens kona har ringt slekta og pratet som en foss.
Fullstendig desperat
og med klampen i bånn
får han vinket ned
rampen, med sin venstre hånd.
Nå tar de plass i
trappa for å spise pølse og pommfritt
sammen med hundrevis
av foreldre – som hater livet sitt.
For hvordan i all
verden skal barna klare å sitte stille,
når de har glemt å
ta med Pad'en så ingen kan få spille?
Men etter å ha lidd
blir foreldrene
befridd
og får en liten
pause – takket være Kaptein Kid.
Familien Moe var ute
tidlig og kapret stoler til to,
men når showet skal
begynne, må lille Jo akutt på do ...
Les også: Det ser idyllisk ut, men strendene i Danmark er ikke uten farer
Og visst er det
«dejligt» å shoppe skattefritt:
La oss kjøpe
nikotin, alkohol og annen dritt!
Men ikke helt ennå,
la oss vente litt lenger.
Så vi kan kjøpe ting
vi ikke trenger,
rett før det stenger.
Så vi kan stå kvalme
i kø, i litt for høy sjø.
Så vi kan havne i
klammeri
– over siste flaska med Chablis.
Bane oss plass
mellom trass
og drømmer som
brister.
Stige over knuste
glass
og barn som skriker
så de rister.

«Pling! Dette
er kapteinen som snakker ...»
Før han sier noe
mer, rykker det i tusen nakker.
Alle reiser seg
samtidig og pakker som besatte,
så de kan bli de
første – til å kjede seg bak rattet.
De glemmer en sekk
og blir grepet av en
skrekk
når de står i kø til
feil dekk,
mens chablisen har
gått lekk ...
Så skal bilen pakkes fint, med vogn og bag og pose,
helt til alle får
panikk og må stappe inn og mose!
De tjorer fast barna
som hyler og hulker
mens bilalarmer ljomer mellom hundre nye bulker.
Men pytt, pytt sann, vi kom jo oss i land.
Nå må vi bare kjøre
litte grann,
før vi kan blåse
bort på en strand
og stå i kø i
Legoland ...